Julestyr del 1

Så er det desember, og jeg har så smått begynt å tenke på jul.

-72 kalenderpakker avsendt, det er alltid første gjøremål.

-Adventsstake pynta og på plass.

-Silkebandruter i kjøkkenvinduet på plass, og tre ruter har fått filthjerte.

-Første sett hvite svibler er klar foran vinduet, det pleier gå med noen utover. Tidligere år har jeg hatt juletasetter der, men de siste åra har jeg ikke fått tak i. Jaja, svibler er pent og velduftende det også, om ikke riktig så morsomt å følge med på.

Mannfolket er vestpå og sjekker båt og hus der, og godt er det - vannet har frosset i huset. Han har stengt vanntilførsel i tilfelle ødeleggelser samt satt på noe varme på strategiske steder - og lagt varmekabel i vinskapet! Det spøker for romjulsoppholdet på Sunnmøre om det ikke blir en langvarig mildværsperiode. Naboen er også vasslaus og dertil fastboende. Nå legger hun og mannfolket mitt lure, men dyre planer om boring og vannforsyning med isolert rør og varmekabel.

Imens benytta jeg gressenketilværelsen til desembers mest grisete arbeid, jeg kokte sylte. Av den lettvinne sorten, må vite: Man tager 1 stk familieribbe kjøpt på tilbud, koker i 3 timer, kler en eller flere boller med svor og karver varmt kjøtt oppi, med litt gelatinpulver og pepper mellom laga, heller på litt av kokevannet og setter i press et par dager. Deretter skal de ut av bollene, stikkes med nellikspiker og rett i syltelake ei ukes tid, og så ferdig. Noe grisete og varmt for fingrene, men ganske raskt gjort og lett som en plett. Bortsett fra det året jeg oppdaga etter koking at ribba hadde ferdigruta svor, det var et uventa og plundrete ekstraarbeid å pusle sammen svoren i bollen. Etter den fadesen har jeg sjekka nøye!

Og i kveld skal det kokes ertesuppe på krafta, med timian, løk, kålrot, byggryn og litt kjøtt som ble til overs fra sylta. Det er også en hyggelig desembertradisjon!

Overgartneren vanner

Himmelens sluser har vært åpne fra i går ettermiddag. Så trenger jeg i det minste ikke tenke på vanning de nærmeste ukene! Og godt er det, jeg skal ha sommerferie - igjen - fra helga. Verre blir det å få lukt og ordna det som ordnes skal i hagen før jeg reiser. Men vi bruker to biler formedelst hyggelig ferieinvasjon av familie luftveien, så slipper de leie bil. Så da kan husbonden bare reise når han er klar, og jeg kan gjøre meg ferdig i ro og mak uten at han maser og rykker i tømmene. God og avstressende løsning for oss begge.

Herlig med ferie! To uker i juni, fire i juli og en i august er planlagt så langt. Samt Budapest til høsten. Jeg har nemlig gått til det skritt å gå ned til halv jobb fra juni, og jeg må si det fungerer aldeles praktfullt! :D Særlig fordi jeg arbeider såvidt selvstendig at jeg kan ta ut fritida som lengre perioder i stedet for halv dag eller to-tre dager i uka, det betyr lengre opphold i sunnmørsparadiset og mulighet for flere reiser. Litt mindre i lommeboka blir det, men vi har regna ut at det skal gå greit. Kniper det, kan vi fiske litt ekstra. Og dyrke flere grønnsaker. :D

Jeg har oppdatert roselista med noen flere blomstrende, samt flytta en Morden Centennial ned fra avdeling antatt død til avdeling viser livstegn. Undrenes tid er ikke over, kanskje dukker det flere skudd fram fra ugraset?

Gledelig oppdatering om fimen Bestevenner, som musikeren min har levert musikken til: Den lille filmen, sett av 51.655 personer på kino, er nominert til Amanda i barnefilmklassen sammen med Julenatt i Blåfjell og Knerten. David mot to ganger Goliat! Andre kassesuksesser som Yohan barnevandreren og Olsenbanden junior nådde ikke opp. Jeg er sertifisert blodfan, og har vært inne på VG-nett og stemt på den til Folkets Amanda også.

Klippe, klippe, grave, grave

Jeg sitter og laster opp dagens bilder fra sunnmørsparadiset. Det er så deilig der nå at det var ille å reise hjem - rent bortsett fra været, som var den vanlige sunnmørsmiksen. Hør bare: Fredag kveld: Sol, stille, ganske mildt, vidunderlig solnedgang. Lørdag: Grått, hovedsaklig opphold, men noen regnbyger og noe sol innimellom, stille. Søndag: Strålende sol - grått - vind - stille - sol - vind - snø - regn - hagl - sludd og vind. Snakker om berg-og-dalbanevær! Under fotoseansen var det sol, men litt vind, så de små ville ikke riktig samarbeide. Dere får tilgi dem og meg for det.

Lørdag var den store klippedagen. Først skogskjegghekken, deretter alle rosene. Jeg var redd det skulle være lovlig seint for beskjæring, men nei - våren er forholdsvis enda seinere her enn hjemme. Litt flaks skal man ha. Enda mer flaks: Sunnmørsrosene har klart vinteren mye bedre enn det så ut til sist jeg var over. Noe tilbakefrysing var det, men godt med liv i alt sammen. Likevel tok jeg mer enn jeg pleier, det tror jeg de har godt av. I Maximakrattet fremst på bildet var jeg ekstra hardhendt, det var altfor tett og med mange gamle greiner. Nå er bare unge greiner tilbake, og de ble også tatt ned en god del på høyden. Så slipper jeg gjøre stort der på et par år! Etter å ha kjørt fire trillebårlass med rosekvist på sankthansbålet innleda vi grillsesongen i fjæra med maiskolber og kyllingspidd. Antrekk varmedress. Riktig så koselig var det.

I dag fikk jeg ut gjødsel på de nyklipte - tre bokser Animix rakk nesten rundt. Må huske å ta med mer hjemmefra. Og så var det graving, dessverre ikke av typen plantedomino, (det er også høyst påkrevd,) men fortsettelse av høstens dreneringsprosjekt. Familien innehar bare en rygg som duger til denslags, så da er det bare å trå til som grøftegraver, om nå lystene går mer i retning flytte planter og ordne bed. Heldigvis er ikke grøfta så brei og djup, men full av hindringer i form av røtter og stein, og så må vi (jeg) passe på et det blir noenlunde jevnt fall. Denne gangen rakk jeg to tredjedeler av avstanden mellom hus og stabbur. En dags graving til, så er vi (jeg) i mål, håper jeg.

Avslutter med helgas store, lille overraskelse - Dicentra cucullaria, sjømannshjerte. Den ble kjøpt på forumstreff i Asker 08, det var ei potte med navnelapp men uten noe annet synlig - planten går nemlig under jorda ganske raskt etter blomstring. I fjor kom det opp et enkelt, grønt blad ved navnelappen, men se nå! En blomsterstilk bare, men kjempesøt! Å, om den kunne vokse i omfang og antall. Den fortjener i grunnen en bedre plass, men nå vet jeg ikke om jeg tør flytte den.

Edit 10.05: HildeG minte meg på Britt Åses (jada, du hadde rett) opplevelse med planten. Se den kostelige, gamle tråden på hagegal her.

Lind og gullstjerner

Kjapp Oslotur, mer sjølangivelse. Nå er musikerens levert.
(Godt for han og meg, ganske uinteressant for dere.)

Men vi gikk altså tur i nærområdet hans også. Bjørka er grønn, i Sofienbergparken blomstrer lindene og det er fullt av gullstjerner i graset. Nesten avblomstra nå, da. (Jeg har lånt bilde fra den virtuella floran.) Kastanjene springer ut og har store blomsterknopper, og forsythiaen lyser gul ved loppemarkedbodene i Birkelunden.
VÅR, folkens, om enn av det trege og kalde slaget.

Her er det meldt sludd og snø til natta. Og vi som skal ha vårmøte med roseplanting og -beskjæring i morra, det passer jo utmerket. Men vår er det lell!

Effekten av kuling og varmegrader

Undrenes tid er fortsatt ikke over! Dette bildet er tatt i dag tidlig, under et døgn etter bildet i forrige innlegg. Kuling og 5-7 varmegrader har tatt utrolig mye av snøen på de få timene. Nå kjenner jeg igjen sunnmørsklimaet!

Snøklokkene er fortsatt dekket av snø (de var i alle fall det da vi reiste i formiddag), men ved trappa på nordveggen så jeg svulmende knopper på klosterklokkene. Krokustupper og narsisser tyter fram her og der, juleroseblader og skyggesildrerosetter er avdekket i et av rosebeda. Nesten fælt å reise hjem til kuldegradene, men heldigvis er det bare noen få av dem i kveld.

Krokusbakken min

Vi dro til Sunnmøre for å møte våren i helga. Jomen sa jeg - natt til fredag kom det 25 cm nysnø, så her er krokusbakken min i dag. Må bare ha trua på at krokus og snøklokker er under der et sted, og at våren kommer en gang. Nå er det i det minste plussgrader og ganske mye vind, så det er lov å håpe. Naboen sier at det var nesten bart på markene før dette siste snøfallet, og hun er et sannferdig menneske.

Det andre målet for turen var å lufte båten litt. Som båtfruer vet: Det er alltid noe med båten. Nå har det vært maskinmennesker ombord for ørtende gang for å fikse turtallfall og jeg vet ikke, og denne gangen ser det ut til at feilen er fiksa. Tilsynelatende. Vi hadde en fin tur til Ålesund fredag (etter å ha måkt vekk nevnte 25 cm snø og løsna stivfrosne fortøyinger), og motoren oppførte seg ytterst eksemplarisk. Vi fikk fylt diesel også, det trengtes etter at varmekjelen har sugd diesel i vinter. All slags vær underveis: Snøkav og tåke, slaps, overskya, strålende solskinn og snøbue (som regnbue, bare mer utviska) med solbelyst lysende ferje i. Vakkert, men ingen telelinse på min mobil. Men litt av utsikten kan dere få se, gjennom ruter med takdryppdråper på. Det går noen skikkelige snøbyger over fjella!




























Og så ser jeg at mitt nyervervede mobile bredband fungerer her også. Sakte, men det går da. Telenor type kveld og helg, det holder greit for meg. Farvel til nettabstinens i feriene!

Mildt, stille oppholdsvær

i sunnmørshagen i helga. Herlig! Roseblomstringa har tatt seg opp igjen, fine blomster (om ikke så mange) på Mme Boll, Honorine de Brabant, Stanwell Perpetual, Portlandica, Rose de Rescht og Altaica. Men sola er vekk for i år, så det dabber nok av snart.

Stille vær = sjøvær, så skipper'n og jeg benytta sjansen og dro på koseluftetur med skibet lørdag. Turen gikk rundt Midøya, en stille tusletur på en 3-4 timer. Lenge sia sist nå. Turens høydepunkt var ei havørn som strøk rett over båten og videre tett over havflata mot øya. Majestetisk! Vi ser ofte ørn, men sjelden så nær.

Mildt her hjemme også, men alt ute er knekt av kulda for i år. I dag tidlig var verden pakka inn i bomullstett tåke, men den letter nå, ser jeg. Håhåjaja, når jeg kommer hjem fra jobb er det mørkt uansett. Skal jeg få utretta noe utadørs her må jeg skulke jobben eller holde meg hjemme i helgene.

Opptaksprøve

Det svenske Rosforum har en uoffisiell klubb, Vintergraverklubben, der opptakskriteriene er at man har gravd rosegrop og plantet roser mens det ligger snø på marka. Det hele skal dokumenteres med bilder og publiseres på forumet sammen med søknad om opptak. Jeg har nå avlagt opptaksprøve. Eller snarere har jeg gjennomført tentamen, jeg mangler dessverre bildene. (Burde naturligvis kommandert ut fotografen, men jeg var snill for en gangs skyld.)

Jeg gjennomførte nemlig planen om å bruke dagslyset på ettermiddagen i hagen. Og siden det var plent umulig å se forskjell på ugras og småstauder under to centimeter snøslaps, tok jeg spade og kukompost fatt i stedet. Jeg fikk planta Glory of Edzell samt de tre frankofurtanaene Frankfurt, Agatha og Empress Josephine. (De tre siste har bodd i sunnmørshagen, men plassen deres er overtatt av mer interessante damer.) Rosene ble til overmål planta på tidligere utsett sted og behøver ikke plantes om til våren, ikke verst til meg å være! Det var ingen teleskorpe under snøen, så gravinga gikk omtrent som vanlig. Litt kaldt å ligge på kne, bare. Nå består Gildehagen av tre roser samt småstauder på barnehagestadiet. Det er overveiende sannsynlig at de fleste av dem må overvintre i kjøkkenhagen, om da ikke været folker seg og gjør det litt mer fristende å gjennomføre nye hageraptuser.

Det snør!

Urk, det snør igjen!
Første snøen kom lørdag 3. okt, men den gikk i sola dagen etter.
Andre forsøk ser verre ut, det snør tett og legger seg på bakken samt på kalde tak og gule bjørker utafor kontorvinduet mitt. Og jeg som må liste meg hjem på sommerdekk, de skal ikke skiftes før i morra. Kjører mannfolkets Landcruiser i dag, og vi har satt bort dekkskift på den, det er er ingen jobb for kvinnfolk uten hjelpemidler eller mannf0lk med dårlig rygg.

Jeg hadde forsetter om fortsatt luking og graving i ettermiddag.
Søker om opptak i vintergraverklubben!

Hufsebesøk

Is på bilvinduet i dag tidlig!
Frykter for alle mine hippeastrum som fortsatt står ute uten noe slags beskyttelse. Urgh!
Jeg tenkte nok på det da jeg kom hjem fra helgetur i går kveld til fullstendig stjerneklar himmel. Men jeg trodde sju grader var tilstrekkelig margin, så jeg lot hodelykta henge på knaggen og hippene stå. Det straffer seg å være lat! Får ta dem inn i ettermiddag og håpe det beste.

I det minste bør myggplagen være over for i år.

Og jula varer helt til påske

Eller kanskje enda lenger?

Ute smelter ledningen til lysslynga sakte fram under den oppstamma trådsypressen. Muligvis er det håp om at jeg får berga inn lysslynge og ledning før vi reiser på påskeferie.

Og inne er det fremdeles rødt og hvitt i alle karmer, skikkelig julestemning! Hadde tenkt å avslutte hippepresentasjonene før påske, men det skal holde hardt. Me fær sjå, det er ikke sikkert det er noe vits i å vise fram de navnløse, sjøl om et par av dem er skikkelig flotte. Kanskje jeg skal drive dem litt tidlig neste sesong så de passer som julegaver? Ikke veldig mange i omgangskretsen som bryr seg om plantenavn, i særdeleshet ikke hippenavn. På bildet ses Red Lion, v/siste gjenlevende blomst, kanskje den mest typiske røde julehippen.

I går var det imidlertid noe ganske annet som forårsaket den største julestemningen:

Fotografen hadde henta kamerautstyret vårt. Så der satt vi da, ved hvert vårt bord, han med sin digre kasse med Nikon D3X og ymse objektiver, jeg med en mindre eske og Nikon Coolpix P90. Febrilsk gransking, gjentatte Næh, se!! fra begge. Lading av batterier, montering av reimer og stash. Stillheten senka seg i heimen mens vi leste bruksanvisninger og utforska funksjoner. De første bildene, av mobiltelefon, av emballasje, av løperen på bordet.

Det ser uhyre lovende ut, for å si det mildt. Han hadde kjøpt med veske, stativ (gorilla pod) og to minnebrikker til meg. Eneste minus så langt er at den utførlige bruksanvisningen ligger på CD og må printes ut, og at det ikke står noen printer i heimen. Litt snyt i går bare å ha hurtigutgaven. Men om to dager er det påskefri!

Kongelig bakspark

Etter en lengre periode med mildvær og snøsmelting her i dalen, kommer kong Vinter, som jeg hadde trodd sto klar til å abdisere, med et infamt bakspark.
Skikkelig snøstorm i går, riktignok av særdeles kort varighet.
Og i dag 25. mars våkna jeg til 10 kuldegrader!
Trodde aldri jeg skulle si det, men nå er jeg glad det fortsatt ligger snø.

Sunnmørsuke

Vi har hatt ei fin uke på Sunnmøre. Stille vær, så vi fikk gått båten til Ålesund for årlig motorservice. Turen tar omtrent tre timer (mot tre kvarter med gamlebåten), så vi gikk ned dagen før og tok ei overnatting ved verkstedkaia før service. Hyggelig med ei natt ombord igjen!
Deretter bygde det seg opp til feiring. Vi hadde invitert noen gode venner hjemmefra til helga pluss noen lokale til sjølve feiringa, så det var et og annet å gjøre med forberedelser. Jeg hadde lovt jubilanten at han skulle slippe å ståke på kjøkkenet denne gangen, og bevæpna med ymse oppskrifter gikk det ganske greit.

Tok imot folket fredag kveld med Gundas Mulligatawny. Ikke prøvekjørt før, men min tillit til Gundas oppskrifter viste seg å være fullt berettiga. Stor suksess! Port with the soup (vi måtte jo prøve!) var forbausende riktig, øl funka også.
Lørdag formiddag hjemmelaga ertesuppe og små rundstykker i naustet. Den er jeg trygg på. Deretter rusletur og badstu. Koldtbord til kvelds, kun sjømat: Fire slags nedlagt sild, rekekabaret, krabbesalat, basilikummarinert røykelaks, varmrøkt makrell (husbondens eneste bidrag) avokado med reker og hvitløksrømme, og Gundas lefseruller m. røkelaks og snøfrisk. Den siste var kveldens store vinner - utrolig godt! Riktignok måtte jeg improvisere litt. Oppskrifta sa potetlefser, men det finner du ikke på Møre, så det ble vestlandslefse fra pakke. Fant ikke sylta ingefær heller, så jeg måtte sylte sjøl - det fungerte. Garantert ikke siste forsøk på lefserullene, men neste gang skal jeg hamstre riktige ingredienser på forhånd.

Hagerelatert: Snøklokker og klosterklokker viser hvite tupper, ellers har det skjedd lite sia sist. Jorda var hardfrossen hele uka, ingen luking mulig. Jeg leide den hageinteresserte delen av forsamlinga rundt lørdag og pekte på at det faktisk blomstra i kulda: Der - tusenfryd. (Måtte riktignok børste av 2 mm snø for at de skulle synes.) Der - lilla primula. Der - kusymreblomst. Der - snøklokketupper. Der - juleroseknopper! Eksotisk for østlendinger.

Kom hjem seint i går. Var redd for frosne vannrør etter ei iskald uke, men det gikk heldigvis bra. Derimot måtte jeg ut i kulda og måke snø for at vinterpinglebilen min skulle kunne ta seg ut på offentlig vei i dag. Den trives best på sommerføre, akkurat som meg.

Gruer for mer snømåking i 20 kalde i kveld. Men gleder meg til frøboksen som jeg håper ligger i postboksen min! Og så gleder jeg meg over at vi kommer til å spise rester halve uka, så jeg slipper lage hverdagsmat. I dag: Mulligatawny. Mmm!

Spesiell snørydding

Det har snødd og snødd. En liten halvmeter å fjerne i går. Stor gårdsplass og flat tomt samt husbondens dårlige rygg gjør at vi bruker freser, samt andre redskaper for å komme inntil og rundt trapper, biler og desslike. Vi var i aksjon begge da ei uventa duft spredte seg: Sommer! Lavendel! Fresen hadde sneia et hjørne av et bed og beskåret planter på ikke forskriftsmessig måte og tidspunkt. Ingen vind, og duften hang i til vi var ferdige ute. Meget selsomt!

Lørdag hadde vi besøk av vesleprinsessa igjen, stor stas med akebrett og basing i snøen, og mormors sveler etterpå. Hun øver seg forresten i å gå på do for tida, og er nokså opptatt av hvor det skal tisses. Her om dagen deltok hun da mora la sammen vasketøy. Hun forsynte seg med mors truse og dro den på seg utapå egne klær, spankulerte rundt litt før hun utbrøt: Hvis jeg tisser i trusa di, da får vi problemer her!

Hipt: Noen husker kanskje skuffelsen min da Charisma sprang ut og viste seg å være en feilmerka Sydney. I går åpna Sydney seg - og viste seg å være Charisma! Det er nok meg som har bytta merkelapper. Har aldri vært så henrykt over å oppdage at jeg har gjort en feil. Tok masse bilder, både av den og av flere andre, men svært få brukbare. Sliter med lys og bakgrunner samt dårlig kunnskap om speilrefleksen til fotografen. Vil helst bruke dagslys, men når det er mangelvare er det ikke greit å få klare bilder. Prøver å få lagt ut noen i kveld, kanskje. Jeg må skaffe meg noen ulike stofflengder og et stativ å henge dem på samt lese Nikonbruksanvisning. Helst fort, før de blomstrer av!

Sleaføre

Litt skjelven her jeg sitter. Liker dårlig når føret er slik at bilen slingrer og kaster seg og bestemmer hvor den sjøl vil! Ubrøytt E6 og enda mer ubrøytte sideveger på vei til jobb i dag. Sjøl trailerne tok det pent, det tar jeg alltid som et dårlig tegn. Kanskje de tok skrekken etter gårsdagens mange utforkjøringer og kollisjoner? Jeg hadde to stopp på vei hjem i går for å vente på bilberging, den siste omtrent 500 m før jeg var hjemme. Hadde vel stått der et kvarters tid da radioen opplyste at det ville bli stengt en time til! Da snudde jeg i veien (uskikkelig, jeg vet) og kjørte en lang omvei rundt korken. Helt forgjeves, da jeg kom rundt drev de og slapp biler forbi. Typisk.

Middagen ble dermed noe forsinka, men verdt å vente på: Jeg testa smgj-metoden på jordskokkpure til elgkarbonadene. Nammenam! Utover kvelden en smule julegavestrikk, ellers er det bare kalendervinduet på kjøkkenet som tyder på julens komme. Ikke ei kake bakt, ikke et skap vaska, ikke laga sylte enda. Noe sier meg at det vil bli travelt når det demrer for meg hvor lite tid jeg egentlig har.

Jeg må legge opp gardiner også, til den nå nesten ferdigoppussa stua. Fikk tak i ferdige lengder av noe offwhite, silkeaktig polyester, men for lange. Vurderer å lage magebelter til dem av avklippet, tror det kan bli pent. Me fær sjå.

Hipt: Amalfi er søt, liten og ganske kortstilka, rød med hvit stripe i de tre øverste kronbladene. Ved siden av er diameteren på Denver omtrent den dobbelte, renhvit med litt grønt mot midten. Top Choice er i ferd med å åpne seg.

Vinterdyne på

Omsider har det tynne, lille snølaget økt til om lag 20 cm, så nå har Ringebuhagen fått vinterdyna si før de hardeste kuldeperiodene. Så får det heller våge seg at det kosta svette og støle snømåkemuskler. Akkurat passe nå, tusen takk!

Første søndag i advent er ellers feira med vask av kjøkkenvindu og deretter montering av de tradisjonelle røde silkebandsrutene, klart for mjuke filthjerter utover i desember. På benken under står første runde juletasetter i glasskål med singel og vann - og enda en ny hipp, denne gangen en svindyr Matterhorn fra blomsterbutikken. (Håper navnet sikter til hvitfargen og ikke til høyden!)

Forbrukerkontoret levner meg ikke stort håp for kamerareklamasjon. Det var lukkeren som var kaputt, verkstedet svarte meget raskt. Det skal finnes rettskraftig dom på at lukkeren er en slitedel som man må regne med kan gå etter to år. Søren også! Det lønner seg neppe å reparere, den prisen er mer enn halvveis til et nytt kamera. Det er bare det at jeg har vært så glad i apparatet, og nå lages det ikke noe lignende mer. Jeg har trøstesett på erstattere, men det blir neppe på denne sida av nyttår, og neppe så lite og nett. Hrmff!!

Mot bedre vitende

og dårlige værmeldinger dro vi vestover igjen fredag, det var noe som burde gjøres med båten. Som alle båtfruer vet: Det er alltid noe som bør gjøres med båten, og alltid noe som ikke fungerer helt som det skal.
Reiste klokka 11 fredag for å være framme før det ble mørkt, siden det var meldt vind og snø. Jada.

Vind og snø = snødrev, og det var det. Over Lesja og ned Romsdalen var det til tider tilnærma whiteout, måtte sikte etter glimt av brøytestikkene for å se hvor veien var. Når dertil trafikken var stor og underlaget såpeglatt sier det seg sjøl at det ikke gikk fort. Nederst i Romsdalen ble vi stående bom: bilberging - trailer over veien. Mannfolket var frista til å forsøke å kjøre over jordet og rundt korken. Jeg hadde vett nok til å la være å protestere, dermed ble vi heldigvis stående og vente den timen det tok før de slapp oss forbi.
Så slingra vi oss fram til neste fjellovergang, Ørskogfjellet. Der møtte vi whiteout og bomstopp igjen, tverrsnudde og tok kystveien i stedet. Der var det liten trafikk, derimot 10 cm ubrøytt slaps med is under. Slitsomt, til og med for passasjeren!
Etter 7 timer (mot normelt drøyt 4) nådde vi båthavna, og da orka vi ikke mer. Kjempa oss ombord i stormen og ble der. Sjøl om været snudde godsida til lørdag og søndag var det ikke stort jeg kunne utrette i hagen min likevel, med snø og frost i bakken. Vi var bortom søndag formiddag for å lesse av saker og lese av måleren. Ingen klauvspor å se i snøen, både rådyr og hjort har holdt seg på avstand. Jakt nå, må vite.

Hjemtur i går i julekortvakkert solskinn på snødekte trær og fjell. Blir aldri kjedelig, dette landet vårt!

Min nykjøpte Alfresco hadde en knopp til på lur, gitt, ikke verst.

Sommeren definitivt slutt

på Sunnmøre også. Sesongens siste kaffekopp er forlengst servert ved koseplassen i krydderhagen, nå ble møblene tatt inn og trygt forvart på stabburet. Litt vemodig og litt deilig.

Noen trassige roser viser fortsatt fram forblåste blomster: Rose de Rescht, Portlandica, Mme Boll. Det ser pussig ut, de fleste bladene er forlengst forsvunnet.

Mitt eneste hagemål i helga var å sette løk. Lite ante jeg at jeg måtte hakke løs teleskorpe på 2-3 cm for å få dem ned! Smått ironisk at det skulle gå glatt i hjemmehagen, mens jeg skulle kjempe med tele her. Dermed gjorde jeg det lettvint, satte rubbel og bit i jordflata etter den falne aska. Trygt og greit, ingen fare for å kollidere med etablerte løkgrupper. Så får jeg heller belage meg på flytting når vi finner ut hva plassen skal brukes til. Da ser jeg forhåpentligvis hva som er hvor ellers i hagen.

Sunnmørsvær er forfriskende uforutsigbart. Etter en kald, fin, blåsende lørdag fikk vi skikkelige storm- og regnbyger om natta så huset sto og rista, søndag var det mildt og ganske stille mens nedbøren varierte mellom yr og styrtregn. Teleskorpa tinte. Vi hadde sett oss ut noen flotte nyper som etter planen skulle plukkes på hjemveien, men den gang ei. Det ville i så fall blitt ferdig nypesuppe slik det hølja akkurat da. Litt ergerlig, det er få glass nyper igjen i kjelleren. (Og litt deilig, det er en sabla jobb å rense - vi klarer ca 250 g i timen om vi sitter begge to.)

Her hjemme er det fortsatt kuldegrader, og det tynne snølaget ligger.

Tiddelibom!

Nå har snøværet nådd dalstroka innafor, og den legger seg!
Slingreføre hjem i dag.
Heldigvis er jeg vinterskodd, det var mannfolket som ofra seg søndag mens jeg hang på veggen og malte stue. Hvilket førte til ryggvondt, selvfølgelig, nå stavrer han rundt krokete som gammal kall. Men han kan bare ha det så godt (dvs. vondt), ingen medlidenhet å hente her.
Jeg SA jeg skulle gjøre det sjøl, nemlig. Min rygg tåler denslags, hans gjør det ikke.

Hippestell i går. De av fjorårets som trengte større plass fikk det før det bar ned i kjelleren til fortsatt kuldeperiode. Fem av Eurobulbhippene ble planta, men jeg trenger fortsatt fire stk enda større potter enn dem blomsterhandleren hadde, noen av løkene var seriøst svære. Søren at jeg ikke tenkte på det lørdag da jeg var på Lillehammer! Jeg har rikelig av 3,5 liters rosepotter, men det blir litt voldsomt igjen.

Sweet Lilian har forresten synlig knopp på vei opp alt. Artig! :D
Det passer utmerket å starte innadørssesongen samtidig med at utadørssesongen er over. Amputo hadde to babyløk, de fikk egne potter og står i kontorvinduet mitt sammen med andre oppvoksende artsfrender. Jeg lirka løs en småløk fra Donau fra i fjor også.

På høy tid

I dag tidlig tre kalde, ispanser på bilen, snøfjoner i lufta og teleskorpe på jorda. Hau!
Deilig at løken befinner seg under den.
Klagen til posten ville blitt atskillig krassere dersom dette været hadde slått til noen dager tidligere.
Erstatningskrav hadde absolutt vært til pass for dem, men jeg er glad jeg slipper styre med det.