Å, Vestland, Vestland!

Som nevnt, en lengre sunnmørshelg gjennomlevd, og endelig langt bortimot sommer! Vakker tur over som nesten alltid, nydelig sol over kysten vår. Bagasjen inn på kjøkkengolvet, deretter ned på berget ved naustet med vinflaske for å nyte solnedgangen. Har ikke tall på hvor mange ganger vi sitter der hver sommer, visse grunnleggende skjønnhetsopplevelser går en aldri lei!





Påfølgende dager bød på perlevær og flat sjø, det ble båtliv og litt polering - overbygget denne gangen - fiske, hyggelig lag, mer grøftegraving og flere solnedganger. Middagene så f. eks. slik ut: fisk av ymse slag med tilbehør etter innfallsmetoden, pakket i folie og rett på klebersteinsplata over grua. Her breiflabb med reker, løk, gulrot, pipeløkringer, urter.







Etter noen minutter ser det sånn ut - med poteter stekt på samme vis og hva skapet formår av vin. (Chianti funka forbausende bra, men det burde muligvis vært en hvitvin. Nuvel, det smakte fortreffelig som det var.)

Dessertopplevelsen denne kvelden var en oter, en unge tror vi nok, som lekte seg i sjøen og på svaberga. (Eller var det en stor mink? eller en blanding, hva nå det måtte hete - en miter? en onk? Litt langt unna, forstås, og i motlys.)




Enn hagen? Jo, takk som spør. Den eksploderte omtrent i finværet, til og med husbonden kunne se at det vokste fra dag til dag. Det er narsissenes og primulaens tid. Og i løpet av de fem dagene ble det helt tydelig at hostaene har overlevd, det er fine bladknopper på nesten alle og godt håp for etternølerne. (Må huske å plante mer vårløker mellom dem, beda ser litt triste ut ei god stund utover våren.) Mellom alle de andre aktivitetene ble det tid til årets første grasklipp og en smule luking i noen bed, før perleværet gikk over til vannperlevær ettersom nasjonaldagen nærma seg.
Julerosa (niger) er på hell, og gir et trøstefullt bilde på at det går an å eldes med stor ynde og verdighet, synes dere ikke?

Dyreliv i garderoben

Mannfolket fikk seg en forskrekkelse da han kom på jobb i går og skulle henge opp jakka si. Kleshengeren var opptatt! Der hang nemlig denne krabaten - meget levende og meget søvnig og bitteliten.

Hva slags flaggermus det er vites ikke. Dvergflaggermus, kanskje? Spørsmålet er hvordan den har kommet dit. Kontorbygget er potte tett, ikke engang noen ventil uten vifte og spjell. Det er en svak mulighet for at det er jeg som har sluppet den inn, jeg var nemlig på kontoret hans og gjorde unna noe regnskap kvelden før, og det var stappmørkt da jeg låste meg ut. Hvordan det nå er: etter fotoseansen ble krypet forsiktig hekta ned og flytta til utelampa. I dag tidlig var den vekk, så den har nok benytta natta til å finne et mer velgna sovested.

Jeg går ei langhelg i møte med krabbefest og huset fullt på Møre. Bilen er lasta opp, vi reiser allerede i ettermiddag for å forberede. Bare tre planter i lasta, byttehostaer. (Det er første forsiktige forsøket på å frakte ting med jord på i nybilen, mannen brumma bare bittelitt og bilen sa ingenting, hehe!) Jeg gleder meg, men det er fortærende at denne helga som har vært planlagt et helt år skal kollidere med så mange hagerelaterte ting: rosemøte i morra, Michael Marriot lørdag og dessuten seminar om restaurering av gamle hager m. marked der blant annet Helen skal delta. Sukk! Det hender jeg ønsker meg en splitta personlighet.

Til dere som venter på ruteliljefrø: Nå er frøa omsider gjenfunnet, fordelt på de interesserte og underveis i posten.