torsdag 29. oktober 2009

MeMe blog Award og utfordring

Jeg har fått denne fra Sigrid.

Utfordring :
Utfordrer 5 personer och berätta det för dem samt personen som utmanat dig. Varje svar måste börja med första bokstaven i ditt namn. Alla svar måste vara riktiga, hitta inte på ord. Om personen som utmanade dig har ett namn som börjar med samma bokstav som ditt, får du inte ge samma svar som han/hon gjort. Du fårheller inte skriva samma svar 2 ggr.eller skriva ditt namn som svar(förutom fråga 1).

Denne mener jeg at jeg var bortom i en norsk utgave av tidligere? Åkkesom, jeg lar det stå til:
1. Vad heter du: Berit
2. Ett ord på 4 bokstäver: Brum (sier magen min nå)
3. Flicknamn: Bergit (det het min mormor)
4. Pojknamn: Bjørnar
5. Yrke: Bøkker (det finnes kanskje såvidt noen tønnemakere fremdeles?)
6. Färg: Bleikrosa (som mine vakreste roser)
7. Klädesplagg: Bukser
8. Mat: Blåbærpai
9. Sak i badrummet: Bomullspinner
10. Plats/Stad: Brumunddal (der vokste jeg opp)
11. En orsak att vara sen: Biltrøbbel
12. Något man skriker: Blæh!
13. Film: Bestevenner (Den passa vel fint)
14. Något man dricker: Beaujolais (Mmmm!)
15. Band: Beatles
16. Djur: Brølape
17. Gatunamn: Biskop Darres gate
18. Bil: Bugatti
19. Sång: Bendik og Årolilja

Jeg sender utfordringa videre til smgj, ToneM, Vigdis, Anita og HildeG

Sigrid har også sendt meg denne:

MeMe blog award
Med denne Awarden følger ei utfordring.
Jeg skal skrive sju ting om meg sjøl og sende Awarden videre til sju andre bloggere.

1. Jeg har svart belte i utsettelser
2. Jeg er henfallen til Sudoku
3. Jeg er et typisk skippertaksmenneske
4. Jeg er en natterangler
5. Jeg eier ikke disiplin ved plantekjøp, stakkarene blir ofte stående uplanta i månedsvis
6. Jeg har sørgerender under neglene hele sommersesongen
7. Jeg lider av sterk vegring mot klesbutikker

Denne har visst også sirkulert ei stund, jeg sender den forsøksvis videre til
smgj, ToneM, Elisa, Anita, Vigdis, Herdis og HildeG
Som dere ser er jeg lat og kjører doble utfordringer her. Det står dere fritt til å ta opp hansken eller la den ligge!

onsdag 28. oktober 2009

Rød løper

Det var førpremiere på Bestevenner på Lillehammer i går. Stor festivitas, pent antrekk og rød løper, og brus i høye glass. Taler og blomster til de impliserte før filmen. (Bildet er lånt fra dagens GD)
Og det var grunn til å markere litt ekstra: Første spillefilm fra innlandet, fra filmselskapet, fra regissør Christian Lo og produsent Trine Aadalen Lo, filmdebut for de unge skuespillerne - og altså spillefilmdebut for komponist og musikkprodusent Eirik Myhr. Vår sønn! Svulmende hjerte og klump i halsen.

Filmen er virkelig bra. En gripende historie, inspirert av en hendelse i distriktet. Godt fortalt, vakkert fotografert og med dyktige skuespillere i alle ledd, ikke minst imponerer ungene. Her er humor og drama, intens spenning og vemod - og små spark til systemet og firkanta politikere. Jeg er naturligvis lettrørt, men det var ikke bare mine tårer som silte underveis! (Og nei, jeg røper ikke hvordan det gikk til slutt.) Musikken er nydelig, støtter opp under handling og stemning og bidro garantert til både befriende latter og mange våte øyekroker i salen. Så har de fått med seg en hit fra Blacksheeps kommende CD til en scene samt rulletekst. (Ironisk nok er det vel den låten folk vil huske, men musikeren tar den sida av saken med knusende ro.)

Det er modig av filmskaperne å velge en slik historie. For hva skal den ikke kjempe mot der ute? Inneklemt mellom Knerten og Blåfjell som alle - ikke minst foreldregenerasjonen - har et forhold til. Og i dag kommer Michael Jackson-filmen. Det ville være synd og skam om en så vesentlig, nyskapende film skulle drukne i det mer velkjente og kommersielle.

Jeg skal se filmen igjen. Se den du også! Ta med deg unger i passende alder (7-års grense) om du synes du trenger alibi.
Edit: Her er filmanmeldelse fra GD.

mandag 26. oktober 2009

Mildt, stille oppholdsvær

i sunnmørshagen i helga. Herlig! Roseblomstringa har tatt seg opp igjen, fine blomster (om ikke så mange) på Mme Boll, Honorine de Brabant, Stanwell Perpetual, Portlandica, Rose de Rescht og Altaica. Men sola er vekk for i år, så det dabber nok av snart.

Stille vær = sjøvær, så skipper'n og jeg benytta sjansen og dro på koseluftetur med skibet lørdag. Turen gikk rundt Midøya, en stille tusletur på en 3-4 timer. Lenge sia sist nå. Turens høydepunkt var ei havørn som strøk rett over båten og videre tett over havflata mot øya. Majestetisk! Vi ser ofte ørn, men sjelden så nær.

Mildt her hjemme også, men alt ute er knekt av kulda for i år. I dag tidlig var verden pakka inn i bomullstett tåke, men den letter nå, ser jeg. Håhåjaja, når jeg kommer hjem fra jobb er det mørkt uansett. Skal jeg få utretta noe utadørs her må jeg skulke jobben eller holde meg hjemme i helgene.

torsdag 22. oktober 2009

Det var en deilig, deilig dag

Mormor og morfar har fått æren av å putte treåringen til sengs. Hun er skikkelig trøtt, men skal ha mange godnattklemmer, og så skal mormor synge godnattsang. Jeg har attest på "brukbar sangstemme" (direkte sitat) fra korlærer på folkehøgskulen, og jentebarnet klager ikke.

Det var en deilig, deilig dag, men tenk nå er den over
og alle som er riktig snill de ligger nå og sover
Og himlen som var blid og blå med mange tusen smil i
begynner først å le igjen en gang i morgen tidlig

Og ingen knopper gresser mer på markens solblå enge
nå er de trette, stakkars små, nå skal de sove lenge....
Veslejenta er i halvsøvne, men avbryter:
- Jeg synes det er så morsomt å holde marken oppi handa mi!

Det er litt problematisk å kvele latteren og synge videre, men det går.
Forklaring av ord med dobbelt betydning inngår ikke i god-natt-prosedyren!
Fra et hagegalt synspunkt viser hun lovende interesser, ikke sant?

fredag 16. oktober 2009

Høst i sunnmørshagen

Jeg er på etterskudd med det meste for tida, også i blogging og bildeoppdatering. Her kommer en rapport fra forrige helg, som ble tilbrakt på Møre.

Flere bloggvenner har vist fram hostaer i høstskrud - her er noen av mine. Det er hyggelig med plantinger som er dekorative hele sesongen, her synes jeg at jeg har fått det til. Hosta er jo seine om våren, men jeg har putta marsklosterklokker innimellom dem, så da har jeg tidlig vårblomstring også.


Tidløsene står fremdeles flott. Et aldri så lite under, når jeg tenker på all den storm, blæst og nedbør de har vært utsatt for. Men så er det plasseringa, da. Disse hvite ble i si tid planta i forkant av et rosebed. Nå står de nesten bakerst og midt mellom buskene, etter at bedet har blitt utvida i to etapper. Og det er jo synd, de fortjener virkelig en framtredende plass, nydelige som de er. Tro når det er gunstigst å flytte dem?


Sjøl om hele hagen har høstpreg, er det fortsatt noen roser som holder ut. Her er først Mme Boll. Hun er den eneste av rosene mine som har fått et bed helt alene, jeg planta tre stk tett sammen som midtpunkt i sentralbedet i rosehagen. Hun forsvarer plassen sin bra, velforma, duftende, frisk og fin, og nesten aldri uten blomster. (Ser dere at det er rim i graset bak henne?)
Quatre Saisons tar derimot reale pauser mellom florene. Dette blir det siste for i år, og det er ikke sikkert at veldig mange flere knopper rekker springe ut. Vel er det mildt klima, men sola er øyeblikkelig vekk for i år, vi hadde vel et kvarters tid med sol i tunet lørdag.

For undrenes tid er ikke over, det ble opphold og relativt lite vind i helga. Kaldt natt til lørdag, riktignok, vi måtte jamen skrape is av bilrutene her også. Men dagen ble fin!
Vi styra mest med noe vedkapping. Mannfolket rensa noen dreneringsgrøfter, så prøvde han fiskelykka uten særlig hell. Jeg rydda unna masse nedblåste greiner og bestemte at grasbakken fikk klare seg for vinteren som den var, før jeg tok for meg gras og mose i grusgangene i krydderhagen. Kom nesten i mål, bortsett fra på et par små kvadratmeter er det nå fritt for synlig gras og ugras. Frøplanter av bergfrue, timian og salvie ble transplantert til mindre utsatte voksesteder etter hvert som jeg kom over dem.
Problemet er mosen. Jeg har nok fjerna det grøvste, men det blir mosegrønt igjen før jeg vet ordet av det. Jeg tror jeg må kapitulere og ty til kjemi til våren. Mener det skal være et svovelholdig middel som kan brukes. Eller mosekverk for plen. Jeg trenger ikke være så påpasselig med doseringa heller, det spiller ingen rolle om ugraset ryker med i samme slengen.
På hjemmeplan har jeg nå spadd ned alle venteplanter i kjøkkenhagen, det er et årvisst høstpanikktegn hjemme hos meg! Mye burde vært lukt, rydda og ordna, men ettersom vi knapt er hjemme en hel helgedag har jeg ikke store forhåpninger. Det jeg får gjort nå før vinteren kan regnes som rein bonus.

onsdag 7. oktober 2009

Opptaksprøve

Det svenske Rosforum har en uoffisiell klubb, Vintergraverklubben, der opptakskriteriene er at man har gravd rosegrop og plantet roser mens det ligger snø på marka. Det hele skal dokumenteres med bilder og publiseres på forumet sammen med søknad om opptak. Jeg har nå avlagt opptaksprøve. Eller snarere har jeg gjennomført tentamen, jeg mangler dessverre bildene. (Burde naturligvis kommandert ut fotografen, men jeg var snill for en gangs skyld.)

Jeg gjennomførte nemlig planen om å bruke dagslyset på ettermiddagen i hagen. Og siden det var plent umulig å se forskjell på ugras og småstauder under to centimeter snøslaps, tok jeg spade og kukompost fatt i stedet. Jeg fikk planta Glory of Edzell samt de tre frankofurtanaene Frankfurt, Agatha og Empress Josephine. (De tre siste har bodd i sunnmørshagen, men plassen deres er overtatt av mer interessante damer.) Rosene ble til overmål planta på tidligere utsett sted og behøver ikke plantes om til våren, ikke verst til meg å være! Det var ingen teleskorpe under snøen, så gravinga gikk omtrent som vanlig. Litt kaldt å ligge på kne, bare. Nå består Gildehagen av tre roser samt småstauder på barnehagestadiet. Det er overveiende sannsynlig at de fleste av dem må overvintre i kjøkkenhagen, om da ikke været folker seg og gjør det litt mer fristende å gjennomføre nye hageraptuser.

tirsdag 6. oktober 2009

Det snør!

Urk, det snør igjen!
Første snøen kom lørdag 3. okt, men den gikk i sola dagen etter.
Andre forsøk ser verre ut, det snør tett og legger seg på bakken samt på kalde tak og gule bjørker utafor kontorvinduet mitt. Og jeg som må liste meg hjem på sommerdekk, de skal ikke skiftes før i morra. Kjører mannfolkets Landcruiser i dag, og vi har satt bort dekkskift på den, det er er ingen jobb for kvinnfolk uten hjelpemidler eller mannf0lk med dårlig rygg.

Jeg hadde forsetter om fortsatt luking og graving i ettermiddag.
Søker om opptak i vintergraverklubben!