Høst i sunnmørshagen

Jeg er på etterskudd med det meste for tida, også i blogging og bildeoppdatering. Her kommer en rapport fra forrige helg, som ble tilbrakt på Møre.

Flere bloggvenner har vist fram hostaer i høstskrud - her er noen av mine. Det er hyggelig med plantinger som er dekorative hele sesongen, her synes jeg at jeg har fått det til. Hosta er jo seine om våren, men jeg har putta marsklosterklokker innimellom dem, så da har jeg tidlig vårblomstring også.

Tidløsene står fremdeles flott. Et aldri så lite under, når jeg tenker på all den storm, blæst og nedbør de har vært utsatt for. Men så er det plasseringa, da. Disse hvite ble i si tid planta i forkant av et rosebed. Nå står de nesten bakerst og midt mellom buskene, etter at bedet har blitt utvida i to etapper. Og det er jo synd, de fortjener virkelig en framtredende plass, nydelige som de er. Tro når det er gunstigst å flytte dem?


Sjøl om hele hagen har høstpreg, er det fortsatt noen roser som holder ut. Her er først Mme Boll. Hun er den eneste av rosene mine som har fått et bed helt alene, jeg planta tre stk tett sammen som midtpunkt i sentralbedet i rosehagen. Hun forsvarer plassen sin bra, velforma, duftende, frisk og fin, og nesten aldri uten blomster. (Ser dere at det er rim i graset bak henne?)
Quatre Saisons tar derimot reale pauser mellom florene. Dette blir det siste for i år, og det er ikke sikkert at veldig mange flere knopper rekker springe ut. Vel er det mildt klima, men sola er øyeblikkelig vekk for i år, vi hadde vel et kvarters tid med sol i tunet lørdag.

For undrenes tid er ikke over, det ble opphold og relativt lite vind i helga. Kaldt natt til lørdag, riktignok, vi måtte jamen skrape is av bilrutene her også. Men dagen ble fin!

Vi styra mest med noe vedkapping. Mannfolket rensa noen dreneringsgrøfter, så prøvde han fiskelykka uten særlig hell. Jeg rydda unna masse nedblåste greiner og bestemte at grasbakken fikk klare seg for vinteren som den var, før jeg tok for meg gras og mose i grusgangene i krydderhagen. Kom nesten i mål, bortsett fra på et par små kvadratmeter er det nå fritt for synlig gras og ugras. Frøplanter av bergfrue, timian og salvie ble transplantert til mindre utsatte voksesteder etter hvert som jeg kom over dem.

Problemet er mosen. Jeg har nok fjerna det grøvste, men det blir mosegrønt igjen før jeg vet ordet av det. Jeg tror jeg må kapitulere og ty til kjemi til våren. Mener det skal være et svovelholdig middel som kan brukes. Eller mosekverk for plen. Jeg trenger ikke være så påpasselig med doseringa heller, det spiller ingen rolle om ugraset ryker med i samme slengen.

På hjemmeplan har jeg nå spadd ned alle venteplanter i kjøkkenhagen, det er et årvisst høstpanikktegn hjemme hos meg! Mye burde vært lukt, rydda og ordna, men ettersom vi knapt er hjemme en hel helgedag har jeg ikke store forhåpninger. Det jeg får gjort nå før vinteren kan regnes som rein bonus.

Arbeidslivet er oppskrytt

Jeg kunne godt venne meg til uker som den forrige, med to arbeidsdager og fem fridager.

Værmelderne lovte bare regn, men det ble det slett ikke. Når det gjelder Sunnmøre melder de ikke været, de spår. Som en av gjestene sa: I valget mellom Yr og virkeligheten velger jeg virkeligheten.

Torsdag var nydelig, mannfolket måtte kaste T-skjorta under utsetting av krabbeteiner, så varmt var det. En helt usedvanlig fantastisk solnedgang møtte gjestene våre da de ankom. (Jeg har ingen bilder, dere ville bare tro de glødende rosafargene var manipulert likevel.) Nyrøkt makrell og kålrotstappe på menyen.
Fredag var en smule våt, men vi fikk da til en liten båttur og rusletur før husets bacalao av sjølprodusert klippfisk. Lørdag var den store krabbedagen, og igjen var været på vår side. Folk koste seg i fjæra eller prøvde makrellen fra berget. Lunkne krabber nytt i friluft med hvitvin, loff, appelsinbåter og rømme med hvitløk, persille og bjørnerot til, det er slett ikke dumt. Varmen holdt såvidt utover kvelden at vi kunne sitte ute på benken mellom rundene i badstua. Deilig!

Hagemessig? Jeg slo grasbakken, planta mine tre byttehostaer ('Stiletto' fra Gullet70, 'Whirlwind' og 'Kiwi Full Monty' fra Sigrid) og gikk lukerunden før gjestene kom.
Heldigvis er en av gjestene av det slaget at han skjønner hva jeg sier når jeg snakker om moseroser, borbonicaer og remontering. Vi to fikk oss en lang og hyggelig hagerunde i godværet en formiddag, inkludert høsting av lommefrø og -bulbiller. (Resten av de sistnevnte tok jeg med hjem for utsending, nå er alle lovt bort for i år.) Det var riktignok ikke så mye å se, av rosene var det bare Mme Boll, Honorine de Brabant, Altaica, Portlandica, Stanwell Perpetual og Quatre Saisons som presterte noen blomster. Finest av staudene var noen seine storkenebb: endressi fra Solveig, himalayense, nutans og en rødlilla mørk jeg ikke husker navnet på i farten. Fint sto også Akoens hvite høstfloks og de hvite lychnisene fra smgj. Isnende kjærlighet, sa besøket mitt (lol). Ja, og så blomstrer aurikkelkanten så smått og en Tiarella wherryi. Hostabedene fikk også skryt, det er jo koselig.

Nå er jeg tilbake i hverdagen igjen etter ei veldig koselig helg. Ikke akkurat uthvilt, det blir gjerne seine kvelder i hyggelig lag, men det gir krefter likevel. Denne uka skal jeg antakelig jobbe minst fire dager...

(Leser korrektur her nå og merker for jeg vet ikke hvilken gang at hagen er full av innslag fra dere, mine kjære hagevenner. Takk for at dere lyser opp tilværelsen for meg!)

Hosta for alle penga - og litt til

Nevnte jeg at mannfolket synes hageprosjektene mine tar litt overhånd? Det har noen helt klare unntak. Hans yndlingstema i så måte er å kle av fjell! Dette området ble befridd for jord, busker og mose for noen år sia, og så anla vi et lite hostabed ved foten av fjellet. Nå har det vokst seg til, og vi er såre fornøyde med resultatet begge to.

I sommer har han rydda i skogen for kratt og lave greiner slik at vi ser dybden innover (her skulle jeg hatt et før-bilde ) og høytrykksspylt fjellet for mose (og da skulle jeg hatt et etter-bilde, jaja.)

Men litt til høyre for fjellskjæringa på bildet var det en liten skråbakke med gras igjen. Det burde vel være fjell under der også?

Det var det, ja. Under masse jord og røtter var det fjell, men med jordlommer innimellom, og ei ganske høy skjæring med bare jord og røtter.
Grave, hakke, banne, trille jord. Her går arbeidet mot slutten, jeg fjerna mer en tjue trillebårlass med flott humusrik og nesten steinfri jord i denne skjæringa! Ikke skal jeg kjøpe sekkejord på ei god stund.

(Feltet til venstre med eføy på ble kledd av i et tidligere prosjekt, forresten.)

Hva skulle vi så bruke det jomfruelige bedet til? For skyggefullt og grunt til roser. Mannfolket foreslo mer Hosta. Og tror dere ikke han kom med en stor lapp dedikert til formålet samt transport og følge til hagesenter. Av egen fri vilje. Undrenes tid er ikke over! Vi dro til Viddal i Brusdalen, der hadde de sannelig flotte planter og fortsatt bra utvalg sjøl midt på sommeren. Halv pris på stauder var det også, så vi kom hjem med ca 30 planter og hadde bare overskredet budsjettet med 10-15 prosent. Røverkjøp! (Og da har vi/han altså i følge de planteøkonomiske lovene spart en god tusenlapp som vi/jeg kan disponere til nye plantekjøp ved en senere anleding. Ikke verst!)

Da gjensto bare å plante, så nå ser det slik ut. Jordskjæringa øverst skal dekkes av fjellmarikåpe etter hvert som jeg finner planter, har såvidt begynt med det. Den er vintergrønn og fin og binder jorda bra, håper jeg.

Det så liksom så mye mer ut i kassene enn når det kom på plass i bedet, så det er fortsatt noen høl her og der. De sjølsådde er putta litt innimellom foreløpig. De er for små, naturligvis, men mellomromma får fungere som ventebed enn så lenge. Jeg må nok også plante om i gamlebedet til våren, der er for tett noen steder.


Avslutningsvis småbilder av de fleste hostaene mine, større utgaver finnes i albumet .
Først fra gamlebedet, der flere av plantene er milde gaver fra hagevenner:

Golden Tiara og fortunei Albopicta


Aureomarginata og August Moon



Undulata (min eldste Hosta), Sieboldiana elegans + en navnløs hvitkantet


Julie Morss og Toy Soldier


Og så var det nyanskaffelsene:

Great Expectations og Francee


Ventricosa og Wide Brim

Gold Standard og Blue Cadet

Og til slutt El Nino, en lekker blådugget sak som det dessverre bare var en igjen av hos Viddal.

(Mangler bilder av Gay Feather, Albopicta og de egensådde i nybedet samt en nylig delt puslete Joyce Trott.)

Ikke misforstå her: Jeg samler ikke på hosta slik som på roser. Da hadde det sikkert ikke vært to like noe sted! Jeg synes bare de er dekorative og spennende, og så er det litt ekstra hyggelig å dele gleden med den skaphostagale husbonden.