torsdag 27. august 2009

Fluesoppnytt

Nei, jeg har ikke plukka og/eller spist fluesopp i år, verken den rødmende, den ringløse eller de mer helsemessig tvilsomme sortene. Men jeg har altså strikka et sett i fluesoppmønster i sommer, og synes det var betimelig å ta bilde av plagga før overlevering. Veslejenta feira treårsdag søndag, og dette var presang fra mormor. Spesielt lua ble erklært "søt". Den ble straks testa både på eget hode og andres, og dernest som veske og sovepose for ymse kosedyr.

Tema for festen var en miks av Lynet McQueen (borddekking) og Hello Kitty (meget rosa kake med skumfigurer), småjentene yndige i fine kjoler. De var ikke fullt så fine etter selskapet, det skal synes at de har hatt det moro.

Veslejenta har begynt å dikte og fortelle eventyr, særlig på lange bilturer er fantasien i sving. Veldig praktisk og underholdende for både henne og sjåføren. Her en dag kom hun med en lengre historie om noen slemme bestemødre - en hel gjeng av dem, faktisk. (Nei, jeg føler meg ikke truffet. Jeg er mormor, ikke bestemor, og dessuten er jeg snill.) De kjørte rundt og gjorde all verdens fæle ting, og til slutt brøt seg inn hjemme hos henne og stjal all cornflakesen deres. Huttetu!

Hagemessig: Jeg skulle følge Junis ide om å plukke inn og sette i hver sitt glass ei rose av hver av de som blomstrer. Det er da noen hos meg også! Men så så jeg meg rundt, og fant ut at de fortjente et ryddig hus rundt seg. Jeg utsetter til etter fredagstornadoen, da kan jeg nyte rosene innadørs samme hva slags vær.

fredag 21. august 2009

Farvel til blomsterbilen


Vår kjære Toyota Yaris Verso har tjent oss trofast i ti år nå. Det har aldri vært noe tull med den, vi har hatt vanlige service og skifta to lyspærer. Men nå begynner den å dra på åra, har fått noen interessante pipe- og skranglelyder, og det kan fort begynne å skje noe med både det ene og det andre. Så i dag er det slutt.

Erstatteren er en flunkende ny Toyota Avensis, og det skal bli deilig med en litt større og mer komfortabel skyss på langkjøring. Mannfolket er i hundre og vel så det og har allerede pløyd instruksjonsbøkene flere ganger. Men jeg er litt vemodig også og kommer til å savne versoen for de fantastisk praktiske egenskapene.

Slå ned baksetene og putt dem innunder forsetene, vips har du varebil. Gjort på tre minutter sjøl for ei kløne som meg. Vi har hatt to sykler baki, stående, måtte bare vri på styret og tjore litt.
For ikke å snakke om at det er den perfekte hagesenterbil og omreisende hagebil. Her har vært fylt opp med mye grønt gjennom ti år! Dessuten er den helt enestående å transportere gamle mødre i, de setter bare rumpa rett inn på setet og stiger ut igjen når turen er slutt.

Og så ser jeg at jeg ikke en gang har et skikkelig bilde av den trofaste sliteren, men den står altså bakerst av de to på dette, beskjedent bak noen av rosene den har frakta.

tirsdag 18. august 2009

Fargerikt fellesskap

Jeg fikk slått gras mellom regnbygene lørdag. Og ettersom miljøradioen, min trofaste trøster i slikt bråkete og ensformig arbeid, henger gjenglemt på Sunnmøre, begynte tankene å spinne rundt grasbakken min.

En på forumet har (hadde?) ei signaturlinje om at plen er millioner av akkurat like planter.
Det stemmer ikke hos meg! Det må sies at det eneste stellet den får hos meg er klipping, og vårraking om jeg rekker. Ingen gjødsel utover det klipperen legger fra seg, ingen vanning bortsett fra det overgartneren sørger for. En velstelt plen er et vakkert syn, men jeg har for stort område og for lita interesse til å bruke dyrebar fritid på denslags.

Resultatet er at grasbakken min varierer fra tjukk, feit eng til tørre, nesten skallete områder. Og artene er mange, her gjelder virkelig survival of the fittest! Gras av ulike slag, rikelige innslag av ymse mosearter. På de fuktigste stedene dominerer krypsoleia, på de tørreste rylliken. For noen år sia kom jeg til at jeg skulle omdefinere fra plen til grasbakke - det hadde omtrent samme effekten på ambisjonsnivået som da jeg omdefinerte kroppen min til skrott, hehe.

Om våren er et område kvitt av vårpengeurtens små sukkertopper, et annet blått av duftende sandfioler. Deretter følger den gule løvetannperioden. Hvis en klarer glemme at det er skamfullt, er det ganske pent det også. Men avblomstra strittende stilker er ikke pent, heldigvis blir det raskt etterfulgt av kvitkløverblomstring. Etter sommerferien har et område blitt blomstereng med blåklokker og prestekrager, og ryllikdelen er kvit og bleikrosa. Innslag av marikåper, kvitmaure, gulmaure, svever osv osv osv. Og nå framover kommer soppen, jeg plukka en liten tallerken lekre smørsopp før siste klipp.
Hvis monokulturer er økologisk betenkelig som mange hevder, er kanskje mangfoldet i grasbakken min et sunnhetstegn?

Jeg hadde også ei signaturlinje om plen en gang:
Should I weed the lawn or say it's a garden?
Enkelt valg!

onsdag 12. august 2009

Hosta for alle penga - og litt til

Nevnte jeg at mannfolket synes hageprosjektene mine tar litt overhånd? Det har noen helt klare unntak. Hans yndlingstema i så måte er å kle av fjell! Dette området ble befridd for jord, busker og mose for noen år sia, og så anla vi et lite hostabed ved foten av fjellet. Nå har det vokst seg til, og vi er såre fornøyde med resultatet begge to.

I sommer har han rydda i skogen for kratt og lave greiner slik at vi ser dybden innover (her skulle jeg hatt et før-bilde ) og høytrykksspylt fjellet for mose (og da skulle jeg hatt et etter-bilde, jaja.)

Men litt til høyre for fjellskjæringa på bildet var det en liten skråbakke med gras igjen. Det burde vel være fjell under der også?

Det var det, ja. Under masse jord og røtter var det fjell, men med jordlommer innimellom, og ei ganske høy skjæring med bare jord og røtter.
Grave, hakke, banne, trille jord. Her går arbeidet mot slutten, jeg fjerna mer en tjue trillebårlass med flott humusrik og nesten steinfri jord i denne skjæringa! Ikke skal jeg kjøpe sekkejord på ei god stund.

(Feltet til venstre med eføy på ble kledd av i et tidligere prosjekt, forresten.)

Hva skulle vi så bruke det jomfruelige bedet til? For skyggefullt og grunt til roser. Mannfolket foreslo mer Hosta. Og tror dere ikke han kom med en stor lapp dedikert til formålet samt transport og følge til hagesenter. Av egen fri vilje. Undrenes tid er ikke over! Vi dro til Viddal i Brusdalen, der hadde de sannelig flotte planter og fortsatt bra utvalg sjøl midt på sommeren. Halv pris på stauder var det også, så vi kom hjem med ca 30 planter og hadde bare overskredet budsjettet med 10-15 prosent. Røverkjøp! (Og da har vi/han altså i følge de planteøkonomiske lovene spart en god tusenlapp som vi/jeg kan disponere til nye plantekjøp ved en senere anleding. Ikke verst!)

Da gjensto bare å plante, så nå ser det slik ut. Jordskjæringa øverst skal dekkes av fjellmarikåpe etter hvert som jeg finner planter, har såvidt begynt med det. Den er vintergrønn og fin og binder jorda bra, håper jeg.

Det så liksom så mye mer ut i kassene enn når det kom på plass i bedet, så det er fortsatt noen høl her og der. De sjølsådde er putta litt innimellom foreløpig. De er for små, naturligvis, men mellomromma får fungere som ventebed enn så lenge. Jeg må nok også plante om i gamlebedet til våren, der er for tett noen steder.


Avslutningsvis småbilder av de fleste hostaene mine, større utgaver finnes i albumet .
Først fra gamlebedet, der flere av plantene er milde gaver fra hagevenner:

Golden Tiara og fortunei Albopicta


Aureomarginata og August Moon



Undulata (min eldste Hosta), Sieboldiana elegans + en navnløs hvitkantet


Julie Morss og Toy Soldier


Og så var det nyanskaffelsene:

Great Expectations og Francee


Ventricosa og Wide Brim



Gold Standard og Blue Cadet


Og til slutt El Nino, en lekker blådugget sak som det dessverre bare var en igjen av hos Viddal.
(Mangler bilder av Gay Feather, Albopicta og de egensådde i nybedet samt en nylig delt puslete Joyce Trott.)
Ikke misforstå her: Jeg samler ikke på hosta slik som på roser. Da hadde det sikkert ikke vært to like noe sted! Jeg synes bare de er dekorative og spennende, og så er det litt ekstra hyggelig å dele gleden med den skaphostagale husbonden.

tirsdag 11. august 2009

På Facebook

Mannfolket rapporterer at Gildehagen min er på Facebook. Det er musikeren som har lagt ut et bilde av kofferten sin i den den blomstrende bilen, med kommentar omtrent som følger: "Mor mi har med seg hele hagen, mens jeg klarer meg med en liten koffert." Det er av sine egne en skal ha det.

Ellers? Jobbehelg på Møre. Vi har et fuktig punkt i badstua og brukte helga til å til å grave inntil en uthusvegg, drenere, slamme, legge grunnmursplast og kaste igjen grøfta med stein. Mine tidligste kusymrer må bo et annet sted for framtida! Så håper jeg bare at problemet er løst så vi slipper gjenta operasjonen på motsatt vegg. Hagemessig bare grasklipp, noe smånapping og deadheading. Ja, og så den obligatoriske fotorunden, men jeg har ikke lastet opp bildene formedelst tordenvær om kveldene, vil ikke risikere macen. Hagens vakreste var lilja 'Wedding Bells', som står med drøssevis av bulbiller igjen, bare nevner det. ;)

Det går stadig raskere å plukke bringebær i hjemmehagen. Gårsdagens fangst var bare på halvannen liter, men flotte bær. Har håp om deilige desserter i flere uker framover!

torsdag 6. august 2009

Omreisende gartneri

Jeg transporterte mange roser og stauder vestover på forsommeren for planting i den laaange sommerferien. Fire uker, en uendelighet av tid! Etter en deilig båttur første uka ble plantene satt på framsida av uthuset, for å få mer sol og varme, og ikke minst for å være en påminnelse om at de gjerne ville ha permanent plassering! (Dette er ca halvparten, det var like mange kasser på andre sida av døra.)

Men åssen det nå var så fløy tida fort, og jeg ble opptatt med andre prosjekter. Nordveggen måtte skrapes og males, og maling er min jobb. Og er det først malevær, må det benyttes. Med 14 småruta vinduer (til sammen 204 småruter) tok det sine timer! Og så var det sommerens la-oss-kle-av-fjellet-prosjekt. Graving er også min jobb, ryggen til gubben er ikke skapt for sånt. Så der gikk det bortimot ei uke. (Det kommer eget innlegg om det prosjektet.) Deretter fikk vi hyggelige besøk, både av det planlagte og det uventa slaget.

Så der sto den da, Gildehagen som mannfolket kalte den etter mine vakre og praktiske plantekasser. Jeg okket meg over de uplanta rosene, men mannfolket mente at det var en frivillig sak, det kunne jeg bare ta når det passa meg. (Aner det deg at han begynner å mene at hagestellet tar litt overhånd?) Siste uka begynte presset å øke, og da mannen satte hundrevis av meter med flyndregarn sammen med naboen, fant jeg ut at fiske og garnrensing sannelig også var en frivillig sak, og satte i gang med å grave og plante.

Først utvida jeg bedet ved parkeringsplassen med en meter eller så ut mot veien, og fikk plassert ei rekke med hovedsaklig portlandroser og andre gjenblomstrende. (Dette er et før-bilde).
Det ble litt glisnere i kassene etterpå, men fortsatt mye uplanta. Diverse fantasifulle forslag om bedplassering i hagen møtte veto fra den garnrensende, så jeg annekterte et område ved inngangen til hagen på andre sida av veien, bak og ved sida av støttevaierne til en lyktestolpe. Der var det uansett så bakvendt å slå graset. Rosa richardii tronte i ensom majestet der før, nå har hun fått et hoff av gallicaer og moseroser og en og annen damascener. Ble så fint atte!

Og så var det tomt i kassene, trodde du vel?
Nja, ikke helt. Seks roser og noen småplanter på sommerferie kom opp i kassene igjen og ble med hjem etter ferieslutt. Musikeren, som satt på med meg tilbake etter ei ukes opphold, følte at han satt i et omreisende gartneri. Biltur med roseduft!

Nå står Gildehagen foran uthuset hjemme, og jeg begynner så smått å få en anelse om plassering her i stedet. Neste år skal jeg ikke bestille roser før jeg med sikkerhet vet hvor jeg skal ha dem!
Tror jeg, tralala....

tirsdag 4. august 2009

Frøken Rose 2009

Jeg har fulgt med på og stemt i Moseplassens missekåringer lenge, men aldri deltatt med noe bilde. Men når Anne utfordrer meg på favorittområdet mitt, kan jeg ikke la være å kaste meg utpå:













Frøken Mytisk




Til daglig heter frøkenen Leda, oppkalt etter en skjønnhet fra gresk mytologi.
Leda var datter av kong Thesteus av Aetolia og gift med kong Thyndareus av Sparta. Hun fikk flere berømte mytiske barn som f. eks. Castor og Pollux og den skjønne Helena av Troya, både med ektemannen og med Zevs, som forførte henne i en svanes skikkelse. Det hersker nogen uenighet om hvem som er far til hvem av barna. Noen av dem ble sågar klekket ut av egg, vidløftig gjeng de greske gudene! Leda og svanen har vært et yndet motiv for kunstnere gjennom tidene.

Opphavet til rosa er også litt mytisk, det vi vet er at hun er ei damascenerrose som oppsto i England før 1827. Hun dufter guddommelig og er mystisk vakker med sine lakkrøde knopper som åpner seg med hvitt svanebrus i blomsten.


Lenke til Moseplassens konkurranseutlysing

mandag 3. august 2009

God timing

Første uke etter ferien var prega av regnskyll og derav følgende hagevegring, men så byr helga på bare finværet! Og jamen har jeg fått gjort litt. Her kommer skrytelista, i prioritert rekkefølge:

Rosene er stussa for visne blomster og stygge blader. Noen av dem står med blomster nå til tross for vanstellet i sommer, de andre skyter fint og vil forhåpentligvis rekke å remontere. Det fleste ser friske ut, men Lambert Closse står stygg av svartflekk for tredje år på rad, jeg vurderer å dra den opp og plante noe nytt og sunnere.

5 kg deilig bringebær er høsta! Mesteparten er saftkvalitet, det var mye bløtt og overmodent. Tenkte å prøve råsaft av rips/bringebær i blanding, det bør bli godt. Men jeg har da sortert ut rikelig til godhjerta desserter. Nyplukka bringebær med vaniljeis er ikke å forakte! Og det er masse kart enda, lang høstesesong på 'Asker'.

Alle plener klipt, på høyeste høyde riktignok, men det gikk greit å ta fire ukers vekst i en runde. Brått itte verst!

Det meste av grovlukinga er unnagjort, mange trillebårlass med ugras har havna på kompostplassen. Har igjen litt på de mest myggutsatte stedene, orka ikke iføre meg full Ringebubunad i finværet. Gruer en smule til å ta brennesla i bringebærhekken/krattet, det bør gjøres før neste høsting.

Når jeg så legger til at vaskemaskin og tørkestativ har svingt seg så skittentøyskorga er bånnskrapt og at vi til og med har nytt hvitvin i solveggen mellom slaga, må jeg si meg meget fornøyd med helgas innsats, og merkelig nok(?) uthvilt til ny arbeidsuke.

Og i dag regner det igjen....