Frøken Englekyss

Lang bloggtørke herfra. Det er travelt å feriere, må vite! Vi var riktignok hjemom ei lita uke, ellers har vi hatt base i sunnmørshagen sia første juli. Det passer meg utmerket!
Spesielt sia alt er så seint i år at rosene fremdeles er på topp. Har nytt farger og duft og sanka bøtter med duftende kronblad til gele. Og fotografert, naturligvis. Her er ei lita rosefrøken som ydmykt ber om å få delta i Moseplassens konkurranse Frøken Rose 2010:

Frøken Englekyss heter egentlig Celestial og er ei bedårende, gammel Albafrøken. Navnet betyr himmelsk, og i følge Torben Thim åpner knoppene seg ved at englene kysser dem. Jeg fortalte dette til mitt lille englebarnebarn (snart fire år) i sommer. Hun gikk øyeblikkelig i gang med å kysse alle knoppene og så deretter forventningsfullt på rosebusken. Jeg måtte forklare at det ikke skjedde sånn med det samme, og ba henne se etter i morgen.... :)

Det virket, som dere ser!

Kaste ut jula?

Jeg kvir meg. Riktignok varmer juletreet godt når det fyres opp, men ovnen blir så søkkende full av aske etterpå at vi må la varmen dø helt ut og tømme aske. Ikke så morsomt når termometeret viser -30! Trafikk ut og inn av iskalde kott med esker og stash er heller ikke fristende under sånne forhold. Dessuten varmer det liksom litt med røde julesaker i huset, i sjela i alle fall. Ikke drysser treeet nevneverdig heller, det er av typen kortreist og seinthogd norsk gran. Så her blir nok jul til tjuendedag i år også.

Vesleprinsessa er av en annen oppfatning. Hun betrakta det litt slitne juletreet i stua der hjemme: - Hvis vi ikke kaster ut det stygge juletreet snart, må vi pynte det på nytt igjen!

God helg, folkens!

Hekser og engler

Det mest hagemessige som skjedde i helga var at jeg bar inn krukkeroser for mor mi, strippa dem for blad med svartflekk og fikk dem ned i kjelleren. På hjemveien etter besøket var jeg som snarest innom plantasjen, jeg styrte forbi alle de alt for tidlige julesakene på jakt etter hippeastrumtrøst i kulda. Joda, der var et bord med små røde og noen få større hvite. De hvite var Intokazi - som jeg har - for bortunder hundrelappen. Uaktuelt. Men hadde de røde hatt et annet navn enn Merry Christmas hadde jeg formodentlig tatt med en, sjøl om de også var dyrere enn størrelsen skulle tilsi. Angrer faktisk litt. Men pytt, snart er de i dagligvaren også.

Hjemme har visst telen satt seg for godt denne høsten, så luking er umulig. Kompostsekkene i uthuset er også gjennomfrosne, dermed blir det vel til at jeg følger vel Dags råd og lar være å gi rosene nistepakke i år. Mannfolket hadde ei økt lørdag med sag og greinsaks, han reduserte einerkrattet i kontorhagen slik at det ikke skulle velte seg over en gangsti når snøen kommer. Samtidig fikk jeg tatt vinduene samme sted på utsida. En kald fornøyelse i tre grader minus (det var nok rødsprit i vaskevannet til å fryde en uteligger) men tilfredsstillende å få det gjort.

Ellers har vi hatt helgebesøk av vesleprinsessa, for anledningen utkledd som søt, lita heksejente med fargerik kjole, spiss hatt, gresskarbøtte og plastflaggermus i strikk. Jeg, som egentlig er motstander av hele den importerte feiringa, for bygda rundt på jakt etter gresskar å lage lykt av, men var nok flere dager for seint ute. Halloweenfest fikk hun likevel hos ei jevnaldrende venninne, og de hadde hatt flere trick-or-treat-besøk på døra. Stor stas! Hos oss har det ikke vært noen siden den gangen jeg prøvde å tilby epler og nøtter, det var småheksene ikke interessert i.
På en eller annen måte begynte hun (helt passende for anledningen) å snakke om døden.
- Alle dør en gang, både dyr og mennesker, forklarer hun.
- Og da blir vi til engler! sier hun gledesstrålende, før hun tilføyer:
- Eller bakterier.

Det var en deilig, deilig dag

Mormor og morfar har fått æren av å putte treåringen til sengs. Hun er skikkelig trøtt, men skal ha mange godnattklemmer, og så skal mormor synge godnattsang. Jeg har attest på "brukbar sangstemme" (direkte sitat) fra korlærer på folkehøgskulen, og jentebarnet klager ikke.

Det var en deilig, deilig dag, men tenk nå er den over
og alle som er riktig snill de ligger nå og sover
Og himlen som var blid og blå med mange tusen smil i
begynner først å le igjen en gang i morgen tidlig

Og ingen knopper gresser mer på markens solblå enge
nå er de trette, stakkars små, nå skal de sove lenge....
Veslejenta er i halvsøvne, men avbryter:
- Jeg synes det er så morsomt å holde marken oppi handa mi!

Det er litt problematisk å kvele latteren og synge videre, men det går.
Forklaring av ord med dobbelt betydning inngår ikke i god-natt-prosedyren!
Fra et hagegalt synspunkt viser hun lovende interesser, ikke sant?

Hagetyttebær

Jeg hadde store ambisjoner om skikkelige krafttak i hagen før høstkulda tar oss på alvor. Og det trengs virkelig! Fine værmeldinger og alt var lovende. Men fredag ringte barnebarnet og hennes mor og lurte på om vi hadde lyst på besøk, og sånne anledninger kan man bare ikke la gå fra seg.

Alle ambisiøse planer ble dermed lagt til side og aktivitetene innstilt på et barnebarnvennlig nivå. Vi fikk riktignok slått grasbakken, ellers ble det bare kos. Vi plukka epler og bakte eplekaker, smakte på de aller siste bringebæra og solbæra, og så var vi på tyttebærtur.

Vi har nemlig en liten flekk nærmest gjerdet mot skogen der det er skogbunn med blåbær- og tyttebærlyng. Nå var her helt rødt av tyttebær, så søndag tok vi med småspann og og gikk på bærtur i egen hage. Finfin aktivitet for hele familien! Stor var overraskelsen da resultatet ble nærmere sju liter, vi hadde ingen anelse om at det var så mye. Meget varierende størrelse på bæra, men den var fin, god og moden. Det spørs vel om den hadde blitt plukka i det hele tatt om vi ikke hadde fått så fint besøk.


Helgas gullkorn fra vesla:
Hun plukker et haugmanneple fra treet og smaker. Det er litt surt, og hun informerer morfar om at hun ikke vil ha det likevel. -Legg det der på bakken, du, sier han. Hun så gjør, ser alvorlig på morfar og sier: - Nå har den fått et trygt og godt hjem.

Fluesoppnytt

Nei, jeg har ikke plukka og/eller spist fluesopp i år, verken den rødmende, den ringløse eller de mer helsemessig tvilsomme sortene. Men jeg har altså strikka et sett i fluesoppmønster i sommer, og synes det var betimelig å ta bilde av plagga før overlevering. Veslejenta feira treårsdag søndag, og dette var presang fra mormor. Spesielt lua ble erklært "søt". Den ble straks testa både på eget hode og andres, og dernest som veske og sovepose for ymse kosedyr.

Tema for festen var en miks av Lynet McQueen (borddekking) og Hello Kitty (meget rosa kake med skumfigurer), småjentene yndige i fine kjoler. De var ikke fullt så fine etter selskapet, det skal synes at de har hatt det moro.

Veslejenta har begynt å dikte og fortelle eventyr, særlig på lange bilturer er fantasien i sving. Veldig praktisk og underholdende for både henne og sjåføren. Her en dag kom hun med en lengre historie om noen slemme bestemødre - en hel gjeng av dem, faktisk. (Nei, jeg føler meg ikke truffet. Jeg er mormor, ikke bestemor, og dessuten er jeg snill.) De kjørte rundt og gjorde all verdens fæle ting, og til slutt brøt seg inn hjemme hos henne og stjal all cornflakesen deres. Huttetu!

Hagemessig: Jeg skulle følge Junis ide om å plukke inn og sette i hver sitt glass ei rose av hver av de som blomstrer. Det er da noen hos meg også! Men så så jeg meg rundt, og fant ut at de fortjente et ryddig hus rundt seg. Jeg utsetter til etter fredagstornadoen, da kan jeg nyte rosene innadørs samme hva slags vær.

Stillstand

Kjølig om dagen. Så kjølig at roser i halvåpen knopp blir der og de siste tulipanene fremdeles holder. Både negativt og positivt, altså. Ser ut til at det gikk troll i ord da jeg ba om å få denne deilige tida i slow motion. Må innrømme at det ikke akkurat var denne metoden jeg tenkte på! Men ugraset vokser uansett! Jeg fikk gjort bittelitt i den retningen i går, renska inngangsbedene. Der dominerer akeleier, kosakkveronika og hvite sibirvalmuer (andre farger lukes med hard hand) nå før rosene slår ut, assistert av fjørekoll og dvergiris. I går så jeg første blomst på Geranium Ballerina. Veldig søt, jeg burde ha fler. Tør ikke helt begi meg ut på deling, mener storkenebbibelen sa det var vanskelig.

Staffa og Frühlingsduft er av de som står med halvåpne knopper. Altaica på vent i kjøkkenhagen har sprunget ut!
Observerte også på runden i går at flere av de frøsådde hostagruppene begynner å få størrelse som tilsier utflytting fra barnehagen. Foreløpig ser de nokså like ut alle sammen, det må nok innkjøp, bytte eller deling til for å få de virkelige lekkerhetene. Men vi har halvveis bestemt oss for hostabed i tomrommet etter den store aska i sunnmørshagen, så da trengs det noe "fyllstoff" også.

Og mens vi venter på en ny runde sommer, byr jeg på nok et sitat fra barnebarnet, 2 år og 9 mnd, en mester i å bruke de voksnes uttrykk til sin fordel.
Hun somler og leker en morgen før barnehagen. Far begynner å bli utålmodig:
-Nå må du skynde deg! Hører du?
-Nei, i dag er ørene mine bare til pynt!

Sol ute, jobb inne

Steike ergerlig å måtte gå på jobb om dagen.
Kanskje jeg skulle omskolert meg til skilærer, de har vel fri nå?
Omlag 30 år for seint til et slikt yrkesvalg, bare.

I stedet legger jeg ut et nytt sitat fra veslegullet som runda 2 år og 8 mnd her om dagen, gjenfortalt av barnets mor:

Hun står i stua med kosekua si, pappa er på verandaen. Plutselig kaster hun tøykua ut på pappa, men bommer, og kua forsvinner utfor kanten.
- Se, hun hoppet i døden! sier møfrøet alvorlig.

Yrkesutsikter

Tidlig, tidlig morgen hos datter mi en dag i påskeferien.
Veslejenta har sovet mest oppå dyna og ligger i senga hos mor si og varmer seg.
Veldig, veldig våken, prater i vei:
- Mamma, når jeg blir stor, da skal jeg kjøre stor skogsmaskin. En sånn som knekker trær!
- Og du, mamma, du skal kjøre gaffeltruck!

Hvor tar de det fra?

Spesiell snørydding

Det har snødd og snødd. En liten halvmeter å fjerne i går. Stor gårdsplass og flat tomt samt husbondens dårlige rygg gjør at vi bruker freser, samt andre redskaper for å komme inntil og rundt trapper, biler og desslike. Vi var i aksjon begge da ei uventa duft spredte seg: Sommer! Lavendel! Fresen hadde sneia et hjørne av et bed og beskåret planter på ikke forskriftsmessig måte og tidspunkt. Ingen vind, og duften hang i til vi var ferdige ute. Meget selsomt!

Lørdag hadde vi besøk av vesleprinsessa igjen, stor stas med akebrett og basing i snøen, og mormors sveler etterpå. Hun øver seg forresten i å gå på do for tida, og er nokså opptatt av hvor det skal tisses. Her om dagen deltok hun da mora la sammen vasketøy. Hun forsynte seg med mors truse og dro den på seg utapå egne klær, spankulerte rundt litt før hun utbrøt: Hvis jeg tisser i trusa di, da får vi problemer her!

Hipt: Noen husker kanskje skuffelsen min da Charisma sprang ut og viste seg å være en feilmerka Sydney. I går åpna Sydney seg - og viste seg å være Charisma! Det er nok meg som har bytta merkelapper. Har aldri vært så henrykt over å oppdage at jeg har gjort en feil. Tok masse bilder, både av den og av flere andre, men svært få brukbare. Sliter med lys og bakgrunner samt dårlig kunnskap om speilrefleksen til fotografen. Vil helst bruke dagslys, men når det er mangelvare er det ikke greit å få klare bilder. Prøver å få lagt ut noen i kveld, kanskje. Jeg må skaffe meg noen ulike stofflengder og et stativ å henge dem på samt lese Nikonbruksanvisning. Helst fort, før de blomstrer av!

Lys i mørket

Jeg hører til dem som irriterer meg over språkbruk. Kanskje mest av alt over at kj-lyden taper terreng til sj-lyden, og at det blir betrakta nærmest som en naturlov. Hallo? Har dere tenkt over konsekvensene? Hvordan kan folk vite hva de skal skrive når de ikke lenger hører forskell på kjede og skjede eller tjeld, Kjell, og skjell? Det åpner for en uendelighet av misforståelser. Noen komiske, riktignok. (Nææi, jeg skjenner ikke til når vi får inn igjen den skjolen, det er så forskjellig hva vi tar inn i skjeden!)

Men det er altså håp for språkfølelsen til den oppvoksende slekt. Jeg snakka med barnebarnet i telefonen, og hun hadde spist kylling og chips, nemlig. Ikke skylling og ships. Kan hun, kan jamen voksne!

Jul: Tre nye sorter i boks i går: Kanelstjerner, berlinerkranser og borstabelbakkels. Manglende tomler strikka, 1 par er uten en løs tråd. I dag blir det ertesuppe i heimen på syltekjøttkrafta, det er også en slags juletradisjon. Og så har jeg kjøpt et nett og lubbent lokaldyrka juletre, norsk gran.

Gårsdagens Megahipp: Double Six. Mer julete blir det ikke! Spent på om den faktisk har 6 klokker pr stilk, som Hadeco hevder. Skulle gjerne sendt deg noen, Cherie, men det går nok dårlig i posten.

Logisk

Solfrids siste innlegg Tjukk i hue? fikk meg til å huske en episode datter mi fortalte for litt sia:

Hun var på kjøpesenter med toåringen og kom forbi denne plakaten.
Barnet er henfallen til stoffet, og mor peker:
- Se der, den mannen drikker sikkert mye Biola.
Veslejenta studerer plakaten, ser på mor si og sier:
-Nei, han kan ikke det. Han har ikke hode!

Kabelsatan

Vi har vært på audiens hos vesleprinsessa. Ikke engang nye spirer smelter mormorhjertet som når toåringen møter oss i døra med harde klemmer og nuss på nesa!

- Har du hatt det fint i barnehagen i dag?
Intens nikking.
- Hva gjør dere der da?
Gledesstrålende: -Vi krangler!

Hun snakker som en foss, reint og i lange setninger, men noen ord går i ball. Kamemetkomerotene var grei å finne ut av, verandandan likeså, og bøyinga en sof-sofan betyr bare at ungen har grammatikalsk teft.
Men altså kabelsatan?? Mor måtte oppklare: Kaptein Sabeltann. :D