Kystopplevelser 1. del

Vi har tatt en tidligferie og er på båttur langs kysten. Men det var jamen bare så vidt vi kom av gårde. Jeg bor i Gudbrandsdalen, sant? Der er framkommeligheten ikke akkurat på topp for tida, som dere formodentlig har fått med dere. Skipperen hadde reist i forveien, mannskapet og jeg kom etter fredag ettermiddag. Men etter å ha sittet i kø i en time rett nord for Ringebu og hørt om alle stengte veier foran oss, var vi på nippet til å snu og vente. Men så ble veien åpnet på Kvam, og vi kom oss til Otta og nådde Brattvåg via Geiranger. Puh! Så får det heller være at kjelleren kanskje er full av vann når vi kommer tilbake, vi har sett urovekkende bilder.

Som dere ser av bildet - den hagegale båtfruen fikk husbonden med på ideen om blomsterkasse med krydderurter på rekka. Det har vakt en god del munterhet!

Lørdag gikk turen rundt Statt under greie forhold. Bare en til halvannen meters dønning, ingen vind. Det er greit når en går så sakte at strekningen tar fire timer! Vi slo oss til for natta på Silda, ei hyggelig havn på ei frodig og eksotisk øy. Forunderlig lite lystbåt i sjøen og god plass ved bryggene tross pinse, men så var heller ikke været helt på topp.

Søndagens etappe endte i Florø, med koselig besøk i den eventyrlige hagen til Randi F. Wow! Haka min henger fortsatt nede på brystet et sted! Det blir emnet for neste innlegg - jeg tok masse bilder som jeg ikke har rukket å bearbeide.

Støvlebruk

Vel overstått påske! Vår sto i båtpussens tegn. Det er den tida av året da det ikke er så hyggelig med stor båt. Men nå skal jeg si vi er ship-shape: spylt, såpevaska, spylt igjen, tørka, polert og voksa. Skuta skinner, om jeg må si det sjøl. Og mannfolket har tatt alt det tekniske samt reingjort teakdekket. Heldigvis hadde vi tinga plass i hallen til Nogva igjen, der sto vi tørt og fint mens det riktig bøtta ned ute. Pjaktisk!

Og etter båtpussen ble det prøvetur på sjøen og diverse hageaktiviteter. Jeg har fått grovrenska alle sunnmørsbeda samt klipt nogle roser. Ikke et bilde tatt av noen blomst - presterte å legge kameraet hjemme. Jada, det går an. Så alle bildene av lerkesporer, aurikler, kuleprimula samt de tusen narsissene av ymse slag sitter bare i hjernen, ikke på fil. Bortsett fra påskebuketten vi tok med hjem - det gikk bare ikke an å reise fra den. Så hva gjør man når man ikke har noen vase i bilen? Jo, man tager en liten støvel. Med et par plastposer inni slik at de kan ha vann underveis. Pjaktisk - og aldri så litte latterlig.

Til sjøs med Murphy

Tilbake etter 11 dager på bøljan blå og noen få i sunnmørshagen. Vi har hatt en fin ferie, men det kunne vært enda bedre - om ikke Murphy hadde rota det til for oss. Hør bare:

Murphyinnblanding 1: Vi hadde gleda oss til tur sørover til neste fylke og dets herligheter - Silda, Rugsund, Hardbakke, Bulandet, Kinn osv osv - og ikke minst et romslig opphold i Florø med besøk hos Randi F. Og så setter det inn med nordvest kuling over Statt. Fastlagt avreise- og hjemreisedato, ingen mulighet for å vente i dagevis på snillere vær. Sukk! Det ble altså nordover i stedet. Mye å se der også, riktignok, så jeg så fram til å kunne dele opplevelsene underveis i bloggen.

Murphyinnblanding 2: Mitt ellers så velfungerende mobile bredband sa takk for seg ved første forsøk. Og andre, tredje, fjerde og så burtetter. Kom ikke engang inn på innloggingsbildet! Grrmff!! Teknikk som ikke funker er noe herk!

Murhyinnblanding 3: Turen ble dominert av det mitt gamle atlas kaller "horisontal bevegelse av luften". Vind, altså. Mot grensa til kuling nesten hver dag, noen ganger over. Vi sneik oss unna det aller verste ved å starte grytidlig om morran før den hadde våkna skikkelig samt holde oss mest mulig innaskjærs.

Du verden som jeg syter - vi har faktisk hatt en herlig båttur med gode venner som mannskap, mye deilig mat og drikke. Det er god plass i havnene så tidlig i sesongen, og vi kom i kontakt med lokalbefolkningen rundt om på en helt annen måte enn vi har gjort midt på sommeren. I havn ble det mer rask gange enn soling, bra trim. Til tross for noen huskete strekninger var det ingen fare på ferde, eneste skade var en kopp som gikk i knas da en av mannskapet åpna et skap for å se hva som skrangla (lol). Skikkelig regn var det bare to dager. Og jeg fikk da lufta den optimistisk medbrakte shortsen et par timer.

Flotte naturopplevelser - du verden så mange herlige steder det er langs norskekysten. En dag måtte vi svinge unna et svømmende rådyr på kryssende kurs i et trangt sund - selsomt! Hageopplevelser også, f.eks. væreierens hage på Håholmen, et lekkert rhododendronbed i Kvenvær, en praktfull og stappfull samlerhage på Bud som jeg er sikker på at noen av dere kjenner. Kulturpåfyll på Mellemverftet i Kristiansund der de restaurerer gamle skip og båter, og i slottet på Austrått, der vi ble vist rundt av en inspirerende guide med tidsriktig kjole og glimt i øyet.

Så får det heller være at vi måtte skynde oss sørover igjen noen dager før planen da meteorologene trua med sterk kuling på Hustadvika. Den kom også, men da var vi trygt i egen bås i hjemmehavna.

Og i morra skal jeg stramme opp Telenor for bredbåndet - alltid noe å glede seg over!

Wax on, wax off

Hei, hvor det går! Etter tre netter hjemme bar det vestover igjen, denne gangen for ei oval helg med båtpuss. Vi ble heist på land fredag morgen, så fulgte tre dagers beinhard jobbing før vi ble heist på sjøen igjen i formiddag. (For de uinnvidde: høytrykksspyling, såpevask, skyll, tørk. Fjerne skjell, rur og groe (heldigvis lite), pusse propell og ror, skifte sink, rulle/pensle på bunnstoff, polere skroget, gni av polish, påføre voks, gni av voks. Puh! Vi kom i mål. Rygger og armer verker, men så er også skibet så blankt at vi kan speile oss i det. Det er noe djupt tilfredsstillende ved vissheten om å ha gjort en god jobb! Motorservice er i all hovedsak unnagjort før. Nå gjenstår bare polish og voks på overbygget, men det kan vi enkelt ta mens vi ligger ved brygga. Klare for vårens og sommerens båtgleder!

Været var ganske så fint og stille, sjøl om vi hadde liten glede av det inne i hallen. Vi var ikke engang i fjøra. Men vi har da gått raske hagerunder og sett vårens frammarsj: De danske lerkesporene (solida) så vi ikke noe til i påska, men nå blomstrer de i kirsebærlunden. Påskeliljene er helt på nippet til å åpne seg, og ruteliljene sender opp sine forvridde skudd overalt. Dessuten har gullstjernene dukka opp i plenen, men de blomstrer ikke enda. Det gjør derimot de hvite julerosene! O fryd og glede - men bilder fikk jeg ikke. Vi var så tidlig på båten og så seint hjemme at der var intet fotolys til denslags. Før i dag, men da regna og blåste det. Jaja. De sitter på netthinna, yndlingene. (Hvorfor heter hvit julerose Helleborus niger, forresten, det virker noe pussig?) Så jeg lar krokus- og snøklokkebakken min stå for hagefryden denne gangen, bildet er fra påska.

Krokusbakken min

Vi dro til Sunnmøre for å møte våren i helga. Jomen sa jeg - natt til fredag kom det 25 cm nysnø, så her er krokusbakken min i dag. Må bare ha trua på at krokus og snøklokker er under der et sted, og at våren kommer en gang. Nå er det i det minste plussgrader og ganske mye vind, så det er lov å håpe. Naboen sier at det var nesten bart på markene før dette siste snøfallet, og hun er et sannferdig menneske.

Det andre målet for turen var å lufte båten litt. Som båtfruer vet: Det er alltid noe med båten. Nå har det vært maskinmennesker ombord for ørtende gang for å fikse turtallfall og jeg vet ikke, og denne gangen ser det ut til at feilen er fiksa. Tilsynelatende. Vi hadde en fin tur til Ålesund fredag (etter å ha måkt vekk nevnte 25 cm snø og løsna stivfrosne fortøyinger), og motoren oppførte seg ytterst eksemplarisk. Vi fikk fylt diesel også, det trengtes etter at varmekjelen har sugd diesel i vinter. All slags vær underveis: Snøkav og tåke, slaps, overskya, strålende solskinn og snøbue (som regnbue, bare mer utviska) med solbelyst lysende ferje i. Vakkert, men ingen telelinse på min mobil. Men litt av utsikten kan dere få se, gjennom ruter med takdryppdråper på. Det går noen skikkelige snøbyger over fjella!




























Og så ser jeg at mitt nyervervede mobile bredband fungerer her også. Sakte, men det går da. Telenor type kveld og helg, det holder greit for meg. Farvel til nettabstinens i feriene!

Nu går alt så meget bedre

Det hjalp med en pinsetur vestover, gitt! Nesa er klar igjen, det samme er resten av hodet, det var tydeligvis en turboforkjølelse.
Sunnmørshagen hadde det umåtelig bra, og jeg har kost vettet av meg med hvem-har-sprunget-ut sia-sist-runder, snuse- og fotorunder, nyterunder. Og luke-og-fundererunder. Jeg tenker og planlegger så bra mens jeg luker, har dere det også sånn? Da stopper jeg opp lenge og pusler rundt hver plante, liksom, i alle fall når det er så mye ugras som hos meg.
Grasklippen er det eneste i hagen jeg kaller arbeid! Ikke så morsomt, men med miljøradio går det litt fortere.



Bare så det er dokumentert: Roseballet er i gang på Møre. Rosa hugonis, kinagullrosa, står på det flotteste nå. Busken er dryssende full av små gullmynter som på bildet over, og har formodentlig blomstra ei uke. Altaica, lirosa, har mange utprungne blomster, og det er store knopper på mange andre busker. Storkenebbene byr også opp til dans, første par ut er himalayense og Johnsons Blue. Og så er det store knopper på Steigenlilja, kjøpte en diger løk fra Langangen for et par år sia, men den har ikke blomstra før. Spent!

Pinseaften dro vi på båttur, umåtelig avslappende. Vi gikk bare en kort tur i finværet, til Finnøya, der er det så god kaiplass. Jada. Den ene lange brygga var full alt da vi ankom. Ikke før hadde vi lagt til som eneste båt langs den andre, så fortelles det at Molde seilforening var underveis. Skal si det ble trangt om saligheta! Seilbåtene la seg foran oss i tre lag, og så kom naboen fra småbåthavna og la seg utapå oss igjen. Det ble særdeles hyggelig og sosialt utover kvelden og natta.
Finnøy båtforening har et nydelig anlegg, anbefales på det varmeste for båtfolket. Flott innendørs badeanlegg under det slående navnet Håp i havet med trimrom, vannsklie, sittegrupper og hel glassvegg ut mot storhavet. Praktfullt! Finnøy havstuer med restaurant og turistkontor i den gamle handelsbua. Lekkert og velutstyrt klubbhus i havna med et knøttlite båtmotormuseum - Finnøy motorfabrikk lå i sin tid bare noen meter unna og var av de tidligste og største i landet. Det får en til å tenke over at våre dagers utkant var datidas hovedferdselsåre. Indre Østland, det var utkant, det!
Toppen på kransekaka for kapteinen var da gamlekara startet opp den gamle semidieselmotoren i museet, supplert med historier om båten den hadde vært i. Stjerner i blikket og masse bilder i kameraet!

Flygende hollender

Torsdag ettermiddag full fres vestover, garantien på båten er i ferd med å gå ut, og det skulle komme servicemann med fly fra Holland og ta diverse garantisaker. Da nytter det lite å si "Jamen, 17. mai...! " Flygende hollender plukket opp på sein kveld, alle ble installert i båten, og grytidlig neste morra var kapteinen og den flygende i full gang. Diplomatisk antydning om å ta bilen til hagen for å være ute av veien ble kontant avvist, jeg hadde å bistå som hjelpemannskap og kokk sjøl om hagen lå der og ropte på meg 15 min unna. Jaja, det var forsøket verdt.

Led ingen nød, da. Finvær, bøker, strikketøy og ei hel skuteside å polere om arbeidslysta skulle ta meg. Sørga for forsyninger til de arbeidende, polerte litt, leste og strikka mye samt nøt solskinnet. Hollenderen var hyggelig, humoristisk og svært dyktig. Alt som var galt ble fiksa (men det dukker sikkert opp noe nytt i morra) før han ble satt på flyet hjem utpå ettermiddagen fredag. Deretter ble det reker og hvitvin på rederne. Lørdag fiksing og orging i båten, deretter en rask tur til hagen for ytterst nødvendig runde med grasklipperen.

For mye vind til fotografering, men rakk en kjapp runde for å se utvikling i blomstringsstatus:
Auriklene og ruteliljene står fortsatt flott. De seine gamle pinseliljene (Recurvus) er i gang, erodiumen fra forrige helg står nå nesten like blomsterrik som Akoens. Den bittelille blå hyasinten jeg smugla fra Danmark for et par år sia har 1 blomst. (Håper den holder et par uker så jeg kan forevige den! Skulle så gjerne fått hjelp med identifisering.) Den falske bluebellen er i ferd med å lage blått hav under Great Western igjen. Storkonvallen blomstrer i kirsebærlunden, syrinhekken også (for første gang, og bare de blå), grasbakken er oversåldet med myrfioler, duppesoleiene har starta sommereventyret.
Mer? Jo, villblomstene er i ferd med å få midtsommerpreg midt i mai. Rød jonsokblom, hundekjeks og skogstorkenebb pleier jeg ha i blomsterkransene til jonsok!

Så snudde vi nesa hjemover, 17. mai ville vi feire med barnebarnet. Men først en omvei: Mannfolket ville på hagesenter. Bank i bordet og kryss i taket! Riktignok bare for å lete etter et sammenklappbart hagebord. Til båten, hva ellers. Men lell, da! Så vi oppsøkte Viddals gartneri i Brusdalen, Plantasjen Spjelkavik og Skeidar samme sted uten å finne nøyaktig det vi ønska oss og uten å se på en eneste plante - jeg vet bedre når jeg drar på et utålmodig mannfolk. (Men Viddals skal jeg tilbake til, det så meget lovende ut.)

17. mai ble en rolig affære for oss. Barnehagetoget ble avvikla i byavdelingen på Maihaugen, en kort liten runde. Været var fint, Olemic Tommesen (tidsriktig påkledd i Sandvigs skikkelse med påklistra bart og skjegg) holdt en liten tale som de færreste hørte, og la i vei i spissen for toget. Veslejenta fikk svingt flagg og ropt hurra av hjertens lyst.
Minuspoeng til Maihaugen for å ha malt et gjerde langs ruta med oker linoljemaling så nylig at den fortsatt var våt. Frykter det var mange som måtte streve med flekkfjerning på bunader og anna festtøy etterpå. Unødvendig! Plusspoeng for å ha åpna noen av butikkene i byavdelingen. Jeg må sannelig finne tid til en tur der i sesongen, der er mye jeg ikke har sett.

Første hageøkt

Tilbake etter ei slitsom, men deilig langhelg på Sunnmøre. Nå ser bakken utfor kjøkkenvinduet slik ut igjen (bildet er fra i fjor), det er like herlig hvert år. To hvite juleroseknopper jeg har vokta på lenge har åpna seg, lekkert! Gravmyrten har pynta seg med blått, de store krokusene er i gang, rosene har begynt å skyte, ellers er det bare mer av alt.

Båtpussen tok det meste av tida, men det var som forventa. Det gikk veldig greit, han som styrte krana var så rolig og åpenbart dyktig at det nesten ikke var spennende en gang. Flott å stå inne i en hall med vårpussen, helt uavhengig av værforhold. Nå hadde ikke det vært noe problem torsdag, det var så fint ute at det var ille å være inne. Men sånn er det gjerne. To lag bunnstoff lagt på, og alt på skroget vi ikke når fra brygga er polert. Da sa skrikende muskler stopp, resten får vi ta når varmen kommer. Trolig kommer vi tilbake til Nogva neste vår, det var flotte forhold og hjelpsomme, hyggelige folk.

Klar for hagen lørdag ettermiddag, men bare til ruslerunde, var såpass utmatta at det frista lite å ta fatt. Men søndag fikk jeg ei god økt. Skar ned og rydda vekk visne stauderester fra i fjor, plukka pinner og rusk mellom krokus og snøklokker, flaka av mose fra beda. Måtte inn etter noen timer og finne regntøyet, men pytt. Så faktisk sola tidligere på dagen, så jeg klager ikke, mildt og herlig å drive ute. Tre toppfulle trillebårlass ble kjørt vekk. Da er jeg omtrent halvveis i den første vårryddinga, resten må stå til påske.

Og her hjemme har snøen minka synlig mens vi var vekk.

Edit: Glemte å si at tjelden er observert, en flokk på 6-7 stk rundt båten ved Lepsøyrevet. Stas!

Alfresco og båtpuss

Her er Alfresco, min første doble hipp, kjøpt på Mega i høst. Den var å se i flere butikker, så jeg vet det er mange av dere som har stiftet bekjentskap med den før. Fra Hadeco, double sonata (dvs. halvstor). Smgj* påstår at den har litt duft, jeg har ikke nese nok til å kjenne det. Men vakker er den, og lyste opp i kontorvinduet mitt i desember.

I dag lar jeg hipper være hipper (og det sjøl om det er flere som er i ferd med å springe ut) og forlater dalstroka innanfor til fordel for langhelg med båtpuss og hagesnusing på Sunnmøre. Gleder meg til å se hvor mye lenger våren har kommet på de to ukene sia vi var der sist!

Gleder meg mindre til å få båten heist på land (nervepirrene, sjøl om jeg vet det går bra) og enda mindre til å reingjøre, stoffe og polere. Men det må til. Har man båt, så har man, og det straffer seg fort å sluntre med pussen. Heldigvis har vi fått avtale i Søvika (hei, Torill!) så det går greit å kjøre tilbake til huset om kveldene for å sove. Vel kan vi bo i båten, men det er ikke så morsomt oppe på et stativ inne i en hall der det lukter løsemidler og vi ikke kan bruke vann m.v. som vi pleier. (Been there, done that.)
Ha ei fortreffelig helg folkens, enten dere skal pusse båt, gå på ski eller lete etter vårtegn!