onsdag 30. september 2009

Bestevennertrailer

Det har kommet trailer til Bestevennerfilmen som jeg skrev om i et tidligere innlegg. Min musikersønn står altså for all musikken, bare for å ha nevnt det enda en gang. Jeg tester om jeg får til å kopiere den inn her:



(Det gikk, gitt! Halvgamle kvinnfolk får det til om de bare plundrer litt. )

Jeg klipper Filmbins forhåndsomtale:

Julie, Mette og Naisha er bestevenner. Plutselig en dag forsvinner Naisha og ingen vet hvor hun og moren er. Uten annet spor enn en adresse skrevet med usynlig blekk, sniker Julie og Mette seg på nattoget til storbyen. Vil de noen gang få bestevennen sin tilbake?

Bestevenner er en historie om to modige jenter som tar saken i egne hender for å redde sin bestevenn. Noe som skal bli en nervepirrende reise som vil forandre livene deres for alltid.


Premiere 30. oktober

mandag 28. september 2009

Stormvarsel til tross

Vi reiste vestover i helga tross entydige varsler om storm og store nedbørsmengder. Denne gangen slo varslene til! Men temperaturen var god, og mellom de aller verste bygene gikk det godt an å være i hagen iført orange oljeuhyre type fisker. Så det var vi. Rart med det når en bare har et par-tre dager å gjøre ting på, da spiller været mindre rolle enn det gjør hjemme.

Fredag gikk med til å grave grøft for drenering av et meget vått område bak uthuset - det rant lystig i slangen da vi var ferdige for dagen, så vi vet at det virker. Greit med det! Med tida skal grøfta forlenges forbi stabburet og ut av tomta vår, men en dag om gangen som grøftegraver holder for min del.

Lørdag og søndag fikk jeg plassert ut diverse knoller og løk som ble tatt opp tidligere i sesongen, blant annet kom fjorårets eurobulbkrokus opp i det nye hostabedet. Ren luksus å ha et nytt bed å putte dem i, helt uten fare for å møte eksisterende løkgrupper! Jeg har fått en julerosebit i bytte fra Akoen, den ble plassert sammen med sine slektsfrender i forkant av parkeringsplassbedet. (Der har forøvrig frøplantene fra Inger Karin i vår vokst seg store og fine, det blir spennende å se fjeset på dem etter hvert.) Jeg fikk også lukt gjennom de fleste beda. Det kan faktisk være smart å luke i regnvær, røttene slapp uventa lett. For anledningen testa jeg hansker type vinyl engangs, det funka forbausende bra, fingertuppfølelsen noenlunde intakt, og det tok timer før første fingertuppen røk. Hadde jeg aldri forestilt meg! Grasklipp var ikke til å tenke på, ganske så greit det også, ettersom det er den hageaktiviteten jeg er minst begeistra for.

Hagen bærer preg av kontinuerlig regn og blåst siden midt i august, men noen lyspunkt er det da. Colchicumene ligger riktignok langflate i vinden, men både album og vanlig autumnale blomstrer! (Jeg har lånt et bilde av C. album fra eurobulb formedelst umulig fotovær).
Ei lita gruppe Tiarella wherryi trosser ufortrødent værgudene, det samme gjør noen seine storkenebb. Og faktisk noen roser: Mme Boll og Rose de Rescht lar seg ikke affisere, Honorine de Brabant presterer en enkelt værsliten blomst og Stanwell Perpetual noen ganske få. Alfred de Dalmas byr på drøssevis av knopper. Gjenstår å se om de springer ut, det er like før sola går bak fjellet for i år.

tirsdag 22. september 2009

Hagetyttebær

Jeg hadde store ambisjoner om skikkelige krafttak i hagen før høstkulda tar oss på alvor. Og det trengs virkelig! Fine værmeldinger og alt var lovende. Men fredag ringte barnebarnet og hennes mor og lurte på om vi hadde lyst på besøk, og sånne anledninger kan man bare ikke la gå fra seg.

Alle ambisiøse planer ble dermed lagt til side og aktivitetene innstilt på et barnebarnvennlig nivå. Vi fikk riktignok slått grasbakken, ellers ble det bare kos. Vi plukka epler og bakte eplekaker, smakte på de aller siste bringebæra og solbæra, og så var vi på tyttebærtur.

Vi har nemlig en liten flekk nærmest gjerdet mot skogen der det er skogbunn med blåbær- og tyttebærlyng. Nå var her helt rødt av tyttebær, så søndag tok vi med småspann og og gikk på bærtur i egen hage. Finfin aktivitet for hele familien! Stor var overraskelsen da resultatet ble nærmere sju liter, vi hadde ingen anelse om at det var så mye. Meget varierende størrelse på bæra, men den var fin, god og moden. Det spørs vel om den hadde blitt plukka i det hele tatt om vi ikke hadde fått så fint besøk.


Helgas gullkorn fra vesla:
Hun plukker et haugmanneple fra treet og smaker. Det er litt surt, og hun informerer morfar om at hun ikke vil ha det likevel. -Legg det der på bakken, du, sier han. Hun så gjør, ser alvorlig på morfar og sier: - Nå har den fått et trygt og godt hjem.

tirsdag 15. september 2009

Bestevenner

Jeg må få lov å skryte litt:
Musikeren min avslutter i disse dager arbeidet med musikken til barne- og familiefilmen Bestevenner. Det er et ganske stort sprang fra oppdraget som Vræl-Eirik i Jubalong på Barne-TV (der han fikk utlevert en ny unge å lage sang sammen med hver uke) til komponist, arrangør og produsent for musikken til en helaftens spillefilm! Det er riktignok noen trinn mellom, som musikk til noen TV-produksjoner og kortfilmen Lille Frø, men likevel. Mor er råstolt!

Filmen har premiere 30. oktober. Gjett hvem som skal på kino da!
Det ligger ute en Teaser for filmen på YouTube nå om noen har lyst til å se og høre. Den er laga for ei tid sia, så ta høyde for at mye er upolert enda. Det skal komme en trailer om en fjorten dagers tid som er bedre lydmessig og mer representativ for filmen også.
(Og hvordan i huleste lager jeg sånt fint YouTube-bilde til å spille av direkte i bloggen?)

mandag 14. september 2009

Hufsebesøk

Is på bilvinduet i dag tidlig!
Frykter for alle mine hippeastrum som fortsatt står ute uten noe slags beskyttelse. Urgh!
Jeg tenkte nok på det da jeg kom hjem fra helgetur i går kveld til fullstendig stjerneklar himmel. Men jeg trodde sju grader var tilstrekkelig margin, så jeg lot hodelykta henge på knaggen og hippene stå. Det straffer seg å være lat! Får ta dem inn i ettermiddag og håpe det beste.

I det minste bør myggplagen være over for i år.

fredag 11. september 2009

Høstdugnad

Onsdag var det dugnad i prestegarden igjen, årets siste, og det var mye som sto på programmet. Deilig da at vi var hele 19 frammøtte, så vi fikk gjennomført så å si hele lista med arbeidsoppgaver. Den skarpsynte skal kunne finne tre velkjente roseentusiaster på øverste bilde: Vår kjære Dag som kom den lange veien ens ærend for å hjelpe til, her i samtale med Rosebladets redaktør, og i spissen for troppene lenger bak en kjent rosegartner fra Kvam.






Aller viktigst for oss i hagegruppa var å få fullført roseplantingen i et stort felt nedafor våningshuset. Vi begynte i vår, men tok til vettet og ga oss - jorda var mer velegna til ørkenplanter enn til roser. Utskifting måtte til, og det måtte vente til etter utstillingssesongen var over. Under kyndig ledelse ble masse spadd opp og trillet ut, jord og kukompost inn, og rosene ble planta. Barokkinspirert masseplanting: Ei rekke Stanwell Perpetual nærmest øverste mur, to rekker Rose de Rescht nederst. Og Celestial som markører og tyngdepunkt på hver side av trappa. Vi tror det skal bli bra!



Men her var flere arbeidslag i gang.
Fløyelsblomstene i teppebedet på flaggstangplassen har gjort sitt. De ble tatt opp og erstattet med påskeliljer, slik vi pleier om høsten.
Veronikaen i de mellomliggende kakestykkene står der permanent.

Alle grusganger ble også kantskåret og strammet opp, og alt grønt i grusen ble fjernet, både på denne plassen og på alle de andre grusgangene. Det var utrolig så mye som hadde grodd opp i løpet av den våte sommeren!



Blir det ikke fint, kanskje?

En av kara var usedvanlig dyktig med ljåen, han fikk slått både langt gras, nesler og ugras på områder vi skal sprøyte og gjøre noe med neste sesong.

Og så var det kaffe og godord fra Stiftelsen innadørs etterpå.

Vel blåst og takk for innsatsen, både staute karer og grepa kvinnfolk!

mandag 7. september 2009

Arbeidslivet er oppskrytt

Jeg kunne godt venne meg til uker som den forrige, med to arbeidsdager og fem fridager.

Værmelderne lovte bare regn, men det ble det slett ikke. Når det gjelder Sunnmøre melder de ikke været, de spår. Som en av gjestene sa: I valget mellom Yr og virkeligheten velger jeg virkeligheten.

Torsdag var nydelig, mannfolket måtte kaste T-skjorta under utsetting av krabbeteiner, så varmt var det. En helt usedvanlig fantastisk solnedgang møtte gjestene våre da de ankom. (Jeg har ingen bilder, dere ville bare tro de glødende rosafargene var manipulert likevel.) Nyrøkt makrell og kålrotstappe på menyen.
Fredag var en smule våt, men vi fikk da til en liten båttur og rusletur før husets bacalao av sjølprodusert klippfisk. Lørdag var den store krabbedagen, og igjen var været på vår side. Folk koste seg i fjæra eller prøvde makrellen fra berget. Lunkne krabber nytt i friluft med hvitvin, loff, appelsinbåter og rømme med hvitløk, persille og bjørnerot til, det er slett ikke dumt. Varmen holdt såvidt utover kvelden at vi kunne sitte ute på benken mellom rundene i badstua. Deilig!

Hagemessig? Jeg slo grasbakken, planta mine tre byttehostaer ('Stiletto' fra Gullet70, 'Whirlwind' og 'Kiwi Full Monty' fra Sigrid) og gikk lukerunden før gjestene kom.
Heldigvis er en av gjestene av det slaget at han skjønner hva jeg sier når jeg snakker om moseroser, borbonicaer og remontering. Vi to fikk oss en lang og hyggelig hagerunde i godværet en formiddag, inkludert høsting av lommefrø og -bulbiller. (Resten av de sistnevnte tok jeg med hjem for utsending, nå er alle lovt bort for i år.) Det var riktignok ikke så mye å se, av rosene var det bare Mme Boll, Honorine de Brabant, Altaica, Portlandica, Stanwell Perpetual og Quatre Saisons som presterte noen blomster. Finest av staudene var noen seine storkenebb: endressi fra Solveig, himalayense, nutans og en rødlilla mørk jeg ikke husker navnet på i farten. Fint sto også Akoens hvite høstfloks og de hvite lychnisene fra smgj. Isnende kjærlighet, sa besøket mitt (lol). Ja, og så blomstrer aurikkelkanten så smått og en Tiarella wherryi. Hostabedene fikk også skryt, det er jo koselig.

Nå er jeg tilbake i hverdagen igjen etter ei veldig koselig helg. Ikke akkurat uthvilt, det blir gjerne seine kvelder i hyggelig lag, men det gir krefter likevel. Denne uka skal jeg antakelig jobbe minst fire dager...

(Leser korrektur her nå og merker for jeg vet ikke hvilken gang at hagen er full av innslag fra dere, mine kjære hagevenner. Takk for at dere lyser opp tilværelsen for meg!)

tirsdag 1. september 2009

Dyreliv i garderoben

Mannfolket fikk seg en forskrekkelse da han kom på jobb i går og skulle henge opp jakka si. Kleshengeren var opptatt! Der hang nemlig denne krabaten - meget levende og meget søvnig og bitteliten.

Hva slags flaggermus det er vites ikke. Dvergflaggermus, kanskje? Spørsmålet er hvordan den har kommet dit. Kontorbygget er potte tett, ikke engang noen ventil uten vifte og spjell. Det er en svak mulighet for at det er jeg som har sluppet den inn, jeg var nemlig på kontoret hans og gjorde unna noe regnskap kvelden før, og det var stappmørkt da jeg låste meg ut. Hvordan det nå er: etter fotoseansen ble krypet forsiktig hekta ned og flytta til utelampa. I dag tidlig var den vekk, så den har nok benytta natta til å finne et mer velgna sovested.

Jeg går ei langhelg i møte med krabbefest og huset fullt på Møre. Bilen er lasta opp, vi reiser allerede i ettermiddag for å forberede. Bare tre planter i lasta, byttehostaer. (Det er første forsiktige forsøket på å frakte ting med jord på i nybilen, mannen brumma bare bittelitt og bilen sa ingenting, hehe!) Jeg gleder meg, men det er fortærende at denne helga som har vært planlagt et helt år skal kollidere med så mange hagerelaterte ting: rosemøte i morra, Michael Marriot lørdag og dessuten seminar om restaurering av gamle hager m. marked der blant annet Helen skal delta. Sukk! Det hender jeg ønsker meg en splitta personlighet.

Til dere som venter på ruteliljefrø: Nå er frøa omsider gjenfunnet, fordelt på de interesserte og underveis i posten.