Mot bedre vitende

og dårlige værmeldinger dro vi vestover igjen fredag, det var noe som burde gjøres med båten. Som alle båtfruer vet: Det er alltid noe som bør gjøres med båten, og alltid noe som ikke fungerer helt som det skal.
Reiste klokka 11 fredag for å være framme før det ble mørkt, siden det var meldt vind og snø. Jada.

Vind og snø = snødrev, og det var det. Over Lesja og ned Romsdalen var det til tider tilnærma whiteout, måtte sikte etter glimt av brøytestikkene for å se hvor veien var. Når dertil trafikken var stor og underlaget såpeglatt sier det seg sjøl at det ikke gikk fort. Nederst i Romsdalen ble vi stående bom: bilberging - trailer over veien. Mannfolket var frista til å forsøke å kjøre over jordet og rundt korken. Jeg hadde vett nok til å la være å protestere, dermed ble vi heldigvis stående og vente den timen det tok før de slapp oss forbi.
Så slingra vi oss fram til neste fjellovergang, Ørskogfjellet. Der møtte vi whiteout og bomstopp igjen, tverrsnudde og tok kystveien i stedet. Der var det liten trafikk, derimot 10 cm ubrøytt slaps med is under. Slitsomt, til og med for passasjeren!
Etter 7 timer (mot normelt drøyt 4) nådde vi båthavna, og da orka vi ikke mer. Kjempa oss ombord i stormen og ble der. Sjøl om været snudde godsida til lørdag og søndag var det ikke stort jeg kunne utrette i hagen min likevel, med snø og frost i bakken. Vi var bortom søndag formiddag for å lesse av saker og lese av måleren. Ingen klauvspor å se i snøen, både rådyr og hjort har holdt seg på avstand. Jakt nå, må vite.

Hjemtur i går i julekortvakkert solskinn på snødekte trær og fjell. Blir aldri kjedelig, dette landet vårt!

Min nykjøpte Alfresco hadde en knopp til på lur, gitt, ikke verst.