Sommeren definitivt slutt

på Sunnmøre også. Sesongens siste kaffekopp er forlengst servert ved koseplassen i krydderhagen, nå ble møblene tatt inn og trygt forvart på stabburet. Litt vemodig og litt deilig.

Noen trassige roser viser fortsatt fram forblåste blomster: Rose de Rescht, Portlandica, Mme Boll. Det ser pussig ut, de fleste bladene er forlengst forsvunnet.

Mitt eneste hagemål i helga var å sette løk. Lite ante jeg at jeg måtte hakke løs teleskorpe på 2-3 cm for å få dem ned! Smått ironisk at det skulle gå glatt i hjemmehagen, mens jeg skulle kjempe med tele her. Dermed gjorde jeg det lettvint, satte rubbel og bit i jordflata etter den falne aska. Trygt og greit, ingen fare for å kollidere med etablerte løkgrupper. Så får jeg heller belage meg på flytting når vi finner ut hva plassen skal brukes til. Da ser jeg forhåpentligvis hva som er hvor ellers i hagen.

Sunnmørsvær er forfriskende uforutsigbart. Etter en kald, fin, blåsende lørdag fikk vi skikkelige storm- og regnbyger om natta så huset sto og rista, søndag var det mildt og ganske stille mens nedbøren varierte mellom yr og styrtregn. Teleskorpa tinte. Vi hadde sett oss ut noen flotte nyper som etter planen skulle plukkes på hjemveien, men den gang ei. Det ville i så fall blitt ferdig nypesuppe slik det hølja akkurat da. Litt ergerlig, det er få glass nyper igjen i kjelleren. (Og litt deilig, det er en sabla jobb å rense - vi klarer ca 250 g i timen om vi sitter begge to.)

Her hjemme er det fortsatt kuldegrader, og det tynne snølaget ligger.