torsdag 13. november 2008

Konservativ?

Jeg kokte eplemos i går, av den gammeldagse sorten der grove biter får koke med sukker og litt vann til bitene er passe most, men ikke helt. Den ble rågod, 16 halvliters norgesglass står på benken og venter på merkelapp. Ved sida av står 14 mindre glass eple-sitrusmarmelade fra i forgårs. Mateplene var begynt å bli brune i midten, så det var på høy tid å få det unna.

Men det tok sin tid å skrelle og dele, og så begynte tankene å spinne: Hvis noen hadde kalt meg konservativ, ville jeg sett rart på dem. Jeg? Jeg regner meg som rimelig frilynt og åpen for nye ideer, heller smårabulistisk. Hva er da det som gjør at jeg MÅ berge inn og ta vare på alt spiselig fra hagen samt det jeg måtte finne i skog og mark? Kutte, skjære, fryse ned, sylte og safte - konservere, altså, sjøl om lageret øker i fryser og matkjeller og jeg ikke vet om vi noensinne får spist opp alt. Jeg synes det er hyggelig og tilfredsstillende å holde på med slikt. Er det et nedarvet konservativt gen fra mine småbrukeraner som gjør at jeg ville fått dårlig samvittighet om jeg ikke hadde fått kokt opp alle eplene før de råtna? Jeg ble faktisk direkte oppstemt da det viste seg at det ble kokedugnad for å finansiere rosegruppe og prestegardshage i år også, så jeg fikk brukt enda mer av grøda.

Jeg er forsåvidt dårlig til å kaste ting i det hele tatt, det være seg stilbøker fra folkeskolen, tegninger og klossete sløydprodukter fra ungene var små, enslige sokker (makkeren kan jo dukke opp etter neste vask), gamle hageblad (hagestoff blir ikke forelda) eller overtallige frøplanter. Ikke er jeg overbegeistra for å ommøblere og forandre inne heller. Joda, det er hyggelig med noe nytt, men det er da ganske greit som vi har det også? Husets herre derimot er en ekte radikaler og vil gjerne forandre det meste, skifte ut bilder og møblere om.

Kanskje jeg egentlig (grøss!) har en konservativ sjel?
Jeg tror heller jeg sier at jeg har konservering som hobby.

11 kommentarer:

Iris sa...

Du er nok ikke konservativ, Berit! Bare glad i å konservere *ler*
Jeg er også dårlig på å kaste ting. Fant det ut når vi flyttet hit. Fant så mange ting fra ungene var små, og det var mye som ikke kunne kastes. Minner er noe som plutselig dukker opp av hukommelsen som om det skulle ha skjedd i går. Rare greier :)

potentilla sa...

Vi er flere...
Interiørutskifting er jeg absolutt dårligst på. Så lenge noe funker blir det her (har ikke flatskjerm)
Vi er imidlertid de beste på miljøfronten :)

Randines parsellhage sa...

Jeg er småkonservativ og konserverer i det små, blant annet eplemos på gammelmåten.

Tror det ligger nedarvet i genene det å høste og sanke, og vi er priviligerte som har muligheten til det.

Anne på Moseplassen sa...

neinei, du er ikke konservativ, men en konservator!
Og det er jammen bra at noen er det også :D

smgj sa...

Huset her inneholder to konservatore og to samlere... og det sprekker snart. ;)

Berit sa...

Jada, jeg bekjenner villig. I dag bekjenner jeg at jeg er en samler. (Big surprise!) Gubben også, men han er en selektiv samler: Norske akevitter og sommerfugler. Nå har han imidlertid solgt begge samlingene og vil helst kaste alt som ikke er i daglig bruk, gulp! Men heldigvis at det finnes folk som meg, hvor skulle museene ellers finne objekter å stille ut, hehe!

Herdis sa...

Eg berre ler høgt av innlegget ditt; Berit, og av alle dei morosame svara!! Eg er gift med ein Tvilling som kune tenke seg å kase halvparten av alt i huset i morra den dag. Men eg held igjen, og tenker at eg brukar ting til dei går sund (med eit unntak for eigne kle, kremt...). Har ting eg har arva frå bestemora mi i dagleg bruk. Kvar ville eg med dette da? Kanskje berre seie at vi er fleire?

Soleien sa...

*haha* Fint innlegg Berit!
All ære til konservatorer som utnytter ressursene til fulle. Skal ikke se bort ifra at det er et urinstinkt som får oss til å samle på det en kan behøve.
Selv er jeg nok foreløpig småkonservativ hva gjelder konservering på kjøkkenet, og i huset ellers har jeg stor sans for 'simple living' - ingen samler med andre ord mht saker og ting. Men så lever jeg også med en erkekonservativ partner ;), så da går det vel opp i opp!

Juni sa...

Godt skrevet og du er velbevart!
Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen, å lage eplemos slik du gjør har jeg alltid gjort. (må bekjenne at jeg ikke kan noen annen måte å gjøre det på heller)
Jeg har også som Herdis sier ting i daglig bruk som jeg har arvet fra min mormor, og det funker, hvorfor skal jeg da kjøpe noe nytt?
Jeg bruker fortsatt vaffeljernet som vi fikk da vi giftet oss for 30år siden (utrolig så fort tiden går)
Å bruke noe til det er utbrukt eller gjøre ting på gamlemåten er IKKE å være konservativ slik jeg ser det.

Berit sa...

Takk for hyggelige og trøstende kommentarer. Bra å vite at jeg er i godt selskap!

RandiF sa...

Vårt "søndagsmiddags"-servise fikk vi til bryllupet for snart 40 år siden.....hehe.
Har skiftet ut hverdagsserviset litt oftere da.