søndag 9. mai 2010

Klippe, klippe, grave, grave

Jeg sitter og laster opp dagens bilder fra sunnmørsparadiset. Det er så deilig der nå at det var ille å reise hjem - rent bortsett fra været, som var den vanlige sunnmørsmiksen. Hør bare: Fredag kveld: Sol, stille, ganske mildt, vidunderlig solnedgang. Lørdag: Grått, hovedsaklig opphold, men noen regnbyger og noe sol innimellom, stille. Søndag: Strålende sol - grått - vind - stille - sol - vind - snø - regn - hagl - sludd og vind. Snakker om berg-og-dalbanevær! Under fotoseansen var det sol, men litt vind, så de små ville ikke riktig samarbeide. Dere får tilgi dem og meg for det.

Lørdag var den store klippedagen. Først skogskjegghekken, deretter alle rosene. Jeg var redd det skulle være lovlig seint for beskjæring, men nei - våren er forholdsvis enda seinere her enn hjemme. Litt flaks skal man ha. Enda mer flaks: Sunnmørsrosene har klart vinteren mye bedre enn det så ut til sist jeg var over. Noe tilbakefrysing var det, men godt med liv i alt sammen. Likevel tok jeg mer enn jeg pleier, det tror jeg de har godt av. I Maximakrattet fremst på bildet var jeg ekstra hardhendt, det var altfor tett og med mange gamle greiner. Nå er bare unge greiner tilbake, og de ble også tatt ned en god del på høyden. Så slipper jeg gjøre stort der på et par år! Etter å ha kjørt fire trillebårlass med rosekvist på sankthansbålet innleda vi grillsesongen i fjæra med maiskolber og kyllingspidd. Antrekk varmedress. Riktig så koselig var det.

I dag fikk jeg ut gjødsel på de nyklipte - tre bokser Animix rakk nesten rundt. Må huske å ta med mer hjemmefra. Og så var det graving, dessverre ikke av typen plantedomino, (det er også høyst påkrevd,) men fortsettelse av høstens dreneringsprosjekt. Familien innehar bare en rygg som duger til denslags, så da er det bare å trå til som grøftegraver, om nå lystene går mer i retning flytte planter og ordne bed. Heldigvis er ikke grøfta så brei og djup, men full av hindringer i form av røtter og stein, og så må vi (jeg) passe på et det blir noenlunde jevnt fall. Denne gangen rakk jeg to tredjedeler av avstanden mellom hus og stabbur. En dags graving til, så er vi (jeg) i mål, håper jeg.

Avslutter med helgas store, lille overraskelse - Dicentra cucullaria, sjømannshjerte. Den ble kjøpt på forumstreff i Asker 08, det var ei potte med navnelapp men uten noe annet synlig - planten går nemlig under jorda ganske raskt etter blomstring. I fjor kom det opp et enkelt, grønt blad ved navnelappen, men se nå! En blomsterstilk bare, men kjempesøt! Å, om den kunne vokse i omfang og antall. Den fortjener i grunnen en bedre plass, men nå vet jeg ikke om jeg tør flytte den.

Edit 10.05: HildeG minte meg på Britt Åses (jada, du hadde rett) opplevelse med planten. Se den kostelige, gamle tråden på hagegal her.

16 kommentarer:

Mariann sa...

Du har virkelig fått gjort mye i helgen på tross av varierende vær.

Dicentra Cucullaria, riktig en lekkerbisken som blomstrer i sunnmørshagen din nå.

hildeG sa...

Flink du! Det går nok fint å flytte dicentraen. Leste du om den gangen Britt Åse gravde den opp? hihihi

Berit sa...

Heisan, der kommer det kommentarer mens jeg finpusser innlegget!

Mariann: Føler at jeg har fåltt gjort masse, det er deilig. Og sjømannshjertet var verdt å vente på.

HildeG: Du mener de ekle, rosa klumpene hun fant i jorda? Joda, det er ikke så lettglemt, men jeg hadde det på at det var smgj. Åkkesom er var det en briljant historie. Kanskje vi burde ta opp igjen Oscarutdelingene, det kom fram mye morsomt!

smgj sa...

Nope - det var ikke meg. Min er plassert - én gang. ;) Den blomstrer også.

Håper dett går greit med grøftingen? Du har iallfall skikkelig redskap, ser jeg.

Berit sa...

Smgj: Beklager krysskoblinga, ingen onde hensikter! Sant de er søte?
Skikkelig redskap må en ha. Pigghakke, spett, nedgradert saks til å klippe jordete røtter. Det er hender og rygg som avgjør hvor lang økta blir.

RandiF sa...

Den var utrolig søt. Uvanlig med en Dicentra som forsvinner etter blomstring.

Marit -Tusenfryd sa...

Det der været høres ut som været her hos oss:)
Skiftende mellom kaldt og varmt, stille og vindfullt. Vi har heldigvis sluppet unna snø og sludd.

Det lille sjømannshjertet ditt var fortryllende:) Et slikt har jeg aldri sett, men nå tror jeg at det må være en av dem jeg skal være på utkikk etter.

Elsa sa...

Den Dicentraen var nydelig. riktig en liten godbit du har der.
Jammen har du fått gjort unna mye i helga med det sure været som har vært.
Våren er treg her i år, men så kommer den vel med brask og bram når den først kommer.

Anita sa...

Så effektiv du har vært, Berit! Dere har kommet sååå langt med våren på Sunnmøre. Her er det knapt en grønn skygge på heggen og bjørka.

Og nå har jeg ringt Bjørke i Kvam etter noen litt større roser. Feks Maxima. :D

Iris sa...

Flink du! Får håpe at ryggen din tåler all jobbingen. Den dicentraen var alldeles nydelig! Sånne godbiter er verdt å vente på :)

Berit sa...

Takker for hyggelige kommentarer!
Ryggen min sier stopp når den ikke vil mer, og så er jeg god igjen dagen etter. Greit slik, jeg er ikke sterkere enn ryggen har godt av.
Anita: Bjørka har faktisk kommet minst like langt på Ringebu som i havgapet hos oss. Men blomstene har et solid forsprang.
Vurder Celestial mens du er i gang, samt Aicha og Frühlingsduft, de har klart fimbulvinteren utmerket. Og si fra når du er i dalen og henter, jeg er gjerne med på et raid hos Bjørke!

Anita sa...

Det er fadern som skal oppover pga en jordfestelse av en kjær gammel slekting.
Så da får han med seg Celestial og Maxima, samt Nordens Dronning og Poppius. :D

hildegoghagen sa...

Har tagga deg litt, jeg i bloggen min...

Ninni sa...

Som du står på! Som en ørn :) Dicentra Cucullaria var da utrolig søt! Sjømannshjerte var et nydelig og passende navn :)

Kathrine sa...

Sjømannshjerte, så flott den var!
Og, skjønner det er stor forskjell på sunnmørshagen og hagen i G-dalen.
Det må bli mye reising på dere?

:-)

Berit sa...

Ninni: Skippertak, lange pauser mellom!

Kathrine: Du har rett i begge deler - det er store kontraster. Ekstrem kyst og ekstremt innland. Og det blir mange kilometer, 33 mil hver vei, og ca hver 14. dag.