Julepatruljen

Tradisjonen tro har jeg siste helga før helga vært hos mor mi. Jeg reiser ned lasta med julegaver og kakebokser, bruker dagen til å lage jul hos henne og evt. gjøre de siste matinnkjøpa. Alltid et koselig avbrekk, og ekstra koselig i år, ettersom julepatruljen ble fire personer sterk. Musikeren kom med tog fra Oslo, og mellomsøstra mi og hennes yngste kom også. Vi bar fram julepynt, den yngre garde pynta juletreet (innkjøpt og medbragt av søster), hun som er kunstnerisk av seg pynta pepperkakehjertene (som jeg hadde bakt) til treet mens jeg skurte steikovnen. Og mor mi pekte og forklarte hva som skulle hvor. Skikkelig teamarbeid!

Utpå kvelden var stemningen på plass, julebaksten prøvesmakt og godkjent, og jeg vendte nesa nordover lasta med musikeren, returpresanger, juleblomster og de siste gavene innkjøpt underveis. Stor trafikk og glatt føre gjorde hjemturen lang, køen holdt mellom 20(!) og 50 til vi var godt forbi Lillehammer.

Det begynner å bli orden på sakene hjemme også. Har grovrydda huset og gjort meg ferdig med baksten, nå gjenstår vask og pynting. Egentlig er jeg helt i rute - akkurat like forsinka som jeg pleier være. Flere har skrevet om hva som trigger julestemningen hos dem, jeg kan føye på noen punkter for egen del. Det handler mye om lukter, ser jeg:

- Pepperkakelukt i huset. Pepperkakehuset sørger for at den holder seg hele jula.
- Når adventkalendervinduet fylles med røde filthjerter
- Svibellukt. Alltid hvite.
- Å sitte å pusle med ymse forberedelser aleine om kveldene til akkompagnement av herreavdelingens juleverksted
- Seine nattetimer med julebrevskriving (for hånd!) og tekanne
- Julepatruljen hos mor mi
- Grønnsåpelukt fra nyskurte bord og dører
- Min julemusikk. The Source of Cristmas og Bugge Wesseltoft, John Lennon og Pogues samt alskens julesanger på ymse språk og Julekveld i skogen.

Ha en fin innspurt, folkens, men spurt med måte! Ingen mening i å ligge langflat over målstreken som en langrennsløper!

Hei hå, nå er det like før

Sitter og pepper meg opp til førjulstidas mest frykta seanse: Det står julegaveraid på agendaen. Jeg liker å shoppe jeg, til en viss grad. En hverdagsformiddag og i bokhandler eller hagesentre. Men trengselshandling pga gaveproblemer, særlig når jeg ikke riktig vet hva jeg skal ha? Dobbelt ille fordi mannen i mitt liv insisterer på å delta, han som får frysninger bare han går inn døra til kjøpesenteret. Håhåjaja, jeg overlever nok i år også. Og heldigvis er lista over mottakere kort pga den velsigna fulle vottekorga. Anita anfører at selbuvotter er det heiteste av julegaver nå, så da har jeg kanskje truffet trenden for en gangs skyld. Miraklenes tid er ikke over!

Ikke julebakstens heller. Og hva blir man ikke frista til å forsøke på forum og blogger! I går ble det kanelstjerner (bortimot perfekte), skjærereir etter ToneMs metode og det søte livs oppskrift (ditto, og gode!) og honningkake type smgj (for mye stekt, men deilig smak) . Nå gjenstår goro og pepperkaker, og muligens krumkaker. Me fær sjå.
Og så må sylta i lake. Men takket være den har jeg i alle fall ferdig middag: Ertesuppe på syltekrafta med byggryn, løk, kålrot, gulrot og timian. Deilig!

På oppfordring: Nøttekaker

Da mannen i mitt liv for noen år tilbake satte seg sjøl på streng kolesteroldiett for å unngå medisinering, og således ikke ville spise noe som inneholdt smør og fløte, gikk jeg på jakt etter småkaker uten. En hel serie ble testa, disse nøttekakene med sitron har blitt blant de faste. Spesielt populære hos husets menn. Kjappe å lage, ingen trilling eller kjevling! Porsjonen blir omtrent to plater. De hever ikke noe særlig ved steiking. Skal være bra til frysing, vi har ikke prøvd.

75 g hasselnøtter
75 g valnøtter
75 g mandler
150 g sukker
55 g hvetemel
skall og saft av 1 sitron
1 stort egg

Hakk nøttene i matmølle, bland i sukker og mjøl. Slå sammen egg, revet sitronskall og sitronsaft med en gaffel og bland det i det tørre. Sett deigen på bakepapirkledd plate med teskjeer, steik i ca 10 minutter ved 180 grader, midt i ovnen.

Skal oppdatere med bilde når jeg rekker, bare advarer om at disse kakene baker du for smakens skyld og ikke for utseendet.

Tapt og funnet

Tapt: Kampen mot egen julenedtellingsarbeidsplan. Ny og mer realistisk må utformes.

Funnet: Kakeoppskriftene mine! I en boks nederst i kommoden sammen med julemerkelapper og bånd. Det lønner seg å pakke inn presanger av og til. Puh!

Bakt: Baselerkaker, peppernøtter etter brumunddalsnaboens oppskrift, nøttekakene med sitron, svigermors vaniljenøtter, og dessuten Sifoladens små juletertærter med hasselnøddemazarin (takk, Britt Åse!). Deiger står klar til pepperkakehus og figurer, goro og kanelstjerner. (Og så vurderer jeg skjæreredene, vi får se.) Ingen bilder tatt så langt, jeg kan muligvis dandere et kakefat når ferdig med alle sju - nei 10-11.

Ellers? Lørdag gikk med til julemarked på Rudi gard. Kjempekoselig, anbefales! Vi i rosegruppa fikk solgt gele og marmelade for omtrent 5000 kr på 2 x 4 timer, det var slett ikke verst. Det er mye igjen også, så vi får teste andre evenementer på nyåret. Ikke minst fikk vi flere interesserte rosemennesker i tale, og flere på mailinglista vår.

Søndag kom veslejenta og mor hennes på besøk. Vi trilla marsipan og sang luciasang, ellers fikk jul være jul til de vendte nesene hjemover. Liten innspurt med noe bakst på kvelden. Men resten av kakene må vente. I kveld må jeg lage sylte, det er så vidt den den rekker å bli ferdig til lille julaften da den etter vår tradisjon skal prøvesmakes både lenge og vel.

Ettersom det er lite hipt å finne i nærbutikkene i år, har jeg tatt opp de første fra kjelleren til driving. De to første viser knopp. De rekker nok ikke ut til jul, men jeg juksa med tre hvite navnløse fra Rimi. Og så har jeg fine, hvite svibler i gullpotter. På kontoret blomstrer Plantasjenhippene. Miracle er dobbel og lyst orangerød, så der tror jeg miraklet har skjedd alt, den ser slett ikke ut som på bildet fra Hadeco. Merry Christmas er riktig så fin og julerød, Intokazi er som den skal være. Rent bortsett fra at ingen av dem har røtter å skryte av, løkene rugger fram og tilbake i pottene så jeg må lene blomstene mot vindusruta. Jaja.

Nestenkatastrofe på kakefronten.

Julebaksten har kommet skeivt ut hos meg i år: Oppskriftene er vekk! De befant seg på sjøllaga matkort i en boks blant andre oppskrifter, men da jeg hadde stabla fram ingredienser her om kvelden for å begynne å lage deiger, var de plutselig ikke der. Sist sett jula 08. Krise i heimen, vi (jeg) må jo ha akkurat den varianten av akkurat de kakene til jul, tradisjonsmennesker som vi (jeg) er. Husbonden tar det med ro, han er ikke så opptatt av jul i det hele og slett ikke av småkaker, men jeg finner altså glede i slike tradisjoner. Etter forgjeves leteaksjon hele kvelden ble det klart at det måtte gjenoppretting til, nesten like tidkrevende som adresseboka hans.

Noen slag var greie å finne igjen. Takk og pris for at jeg samler oppskriftshefter i tide og utide! Berlinerkranser og bordstabler fant jeg i brosjyrer fra meierienes prøvekjøkken - de ble bakt i går, prøvesmaking viser at de smaker som de skal. Bordstabeldeigen var faktisk enklere å kjevle enn den gamle, det er helt OK for meg.

Evig eies kun det delte, sier de i genressurskretser. Det gjelder kaker også, jeg fant igjen baselerkaker på hageforumet og kanelstjerner på bloggen. Og noen oppskrifter finnes i trygg, håndskrevet utgave hos mor og svigermor, de kan jeg bare hente på nytt.

Derimot hadde jeg noen gode nøttekaker med tre slags nøtter, egg og sitronsaft. Jeg vet jeg fant dem på nett, jeg har lett, men ikke funnet. Derimot fant jeg mye annet, og med fantasifulle navn. Hva sier dere om skjærereir, måkelorter, møkkatrøfler, rosenmunnkaker eller revelorter? Sjekk variantene på det søte liv!

I dag skal husbonden på gutteklubbjulebord, jeg har tenkt å benytte ensomheten til bakst akkompagnert av julemusikk fra Bugge Wesseltoft og The Source. Og et lite glass vin eller tre, han kan jamen kjøpe seg brodder og stolpre seg ned bakkene på egne bein.

Bildet er lånt fra snakk.klikk.no

Utfordring fra Elsa

Jeg har fått følgende utfordring fra Elsa :

1. Finn fram den 4. eller 7. bildemappa.
2. Finn fram det 4. eller 7. bildet.
3. Skriv litt om bildet.
4. Send utfordringa videre til 5 nye.

Jeg har vært borti noe tilvarende før, her.
Men det er da en god ide i blomsterfattige tider, så her er det 4. bildet i 4. mappe hos meg.

Sannsynligheten for å trefffe på et rosebilde i mine bildemapper er relativt høy, og jamen slo det til. Dette er buskrosa Nevada. Slett ikke av de rosene jeg helst viser fram, men det er ikke Nevadas skyld. Hun liker seg bare ikke noe særlig hos meg, og har foreløpig langt igjen på å bli den store, flotte busken jeg håpa på da jeg planta henne i 07. En av årsakene ses muligvis rundt blomsten, hun står i et meget veletablert felt med lavendel. Tenkte det skulle bli fint, jeg, men enn så lenge når hun knapt over lavendelblomstene, en puslete liten halvmeter. Bladene har gulna og falt av utpå sommeren hvert år hittil, men svartflekk er det ikke. Dårlig sted? Mandagseksemplar? Ikke vet jeg, men sorten fortjener nok bedre stell og en bedre plass. Jeg har sett stormvakre søstre av mi lille pusle i andres hager.

Utfordrer Anita K, Miamaria, Vigdis, Potentilla og Marit.

Er du min type?

Jeg har blitt utfordra av Alt Godt til å blogge om blodgiving.

Vi snakka om det her om kvelden, mannen i mitt liv (forfremma fra sur gubbe) og jeg, etter et nyhetsinnslag om saken. Ingen av oss er blodgivere. Og hvorfor ikke, egentlig? Behovet er skrikende, ellers friske folk har ikke vondt av det, og ikke lider vi av angst for nåler og stikking. Men ikke visste vi hvor og når det var mulig i vårt distrikt.

Nå vet jeg. Jeg fant greit fram til kontaktinfo for Blodbanken Lillehammer. Det viser seg at de har åpent en kveld i uka i tillegg til formiddagene, det gjør det enklere. Så da har jeg meldt meg som blodgiver, om de kan bruke meg. Såpass kan jeg vel gjøre for mine medmennesker.

Jeg vil gjerne sende stafetten om å blogge om temaet videre til Villrose, Mariann S, Mari Anne og Tone M.

Roseduft i november

Jeg koker rosegele om dagen. Jeg pleier utsette det til mørke seinhøstkvelder. Først og fremst fordi sommeren er altfor kostelig til å stå innadørs og svette over grytene. Da lager jeg bare safta - og det er fort gjort.

I juli bugner sunnmørshagen min av historiske roser. Her er albaroser og gallicaer, moseroser, centifoliaer, borbonicaer og portlandroser. Alle dufter, alle er garantert usprøyta og alle egner seg til rosegele. Jeg pleier uansett å gå en runde og knipe visne roser og pusle om buskene. Når jeg høster kronblader til rosegele tar jeg dem bare en dag eller så tidligere, akkurat når de skal til å drysse og kronbladene løsner lett i handa. Jeg blander alt i bøtta. Vinrøde, rosa og nesten hvite, helhvite også om jeg har mange mørke. En koselig og velduftende seanse! Når bøtta er stappfull, går turen inn på kjøkkenet, rosebladene tømmes i stor rustfri kjele og overhelles kokende vann. Så trekker de et kvarters tid før de siles av og tilsettes litt sitronsyre. Ferdig avkjølt rosesaft går i frysen til det blir tid for å bearbeide videre.

Men nå, når snøen daler og blomsterabstinensene setter inn, er det tid for å legge sommeren på glass. Flasker og kartonger med dyrebar rosesaft hales fram og tines, allerede når jeg slår det over i syltekjelen strømmer duften ut i kjøkkenet og fryder min rosehungrige sjel. Raskt oppkok, pektinpulver og sukker i passelige mengder, skumme av, og så rett over i varme små glass. Og så må det bare stå og kjølne og stivne. Og dufte! Jeg har slett ikke råd til å sette på avtrekksvifta og trekke den deilige sommerduften ut i kulda. Den må nytes, så får det heller dogge på vinduene. Det er så allikevel meg som må ordne dem om malinga sprekker opp. På kjøkkenbenken står en rubinrød arme av små sekskanta glass med sommersmak og duft, til eget bruk og til gaver.

Vi pleier stille på julemesse med rose- og epleprodukter for å skaffe inntekter til rosegruppa vår, og jeg koker så gjerne litt ekstra. Hele prossessen er en sanselig opplevelse!

Edit:
Hvis noen vil prøve sjøl er mengdeforholda jeg bruker slik:
Til 1 l sammenpressa roseblad - 1 liter kokende vann og 1 ts sitronsyre.
Geleen:
1,25 l rosesaft kokes opp, tilsett 1 pose pektinpulver (grønn Certo), la koke 1 minutt.
Tilsett 1,25 kg sukker og la koke opp igjen, skum av og fyll på glass.

Den tida av året

Julekalendertid.!
Satt noen timer i går og pakka inn 96 små pakker, kalendere til mødrene våre og barna våre. Joda, barna er voksne og mødrene godt voksne, men jeg har vanskelig for å kutte ut tradisjoner. Det er litt koselig å pusle med, forhåpentligvis for mottakerne også.
Innholdet er av det enkle slaget - smågodt i 24 varianter. Dertil en liten lapp som til og med i fjor inneholdt et limerick, men nå har jeg kommet til veis ende i samlinga og måtte finne på noe nytt. Det ble hagevitsetegninger funnet på nett, ganske fornøyelige, fra Mark Parisi (Off the Mark).
Når jeg får sendt småpakkene ut i verden må jeg pønske videre på kalenderoppgaver til forumet, der har jeg en smule dårlig samvittighet.

Så har jeg fått en award av Mariann. Tusen takk, så hyggelig!
Den skal egentlig sendes videre til 15 nyoppdaga blogger - men jeg har knapt rukket lese noen nye blogger siste halvåret, så det får være. Jeg kan kanskje komme tilbake til det når jeg finner noen nye til lista mi.

Forundringspakke

Rapport fra heimen: Gubben har kommet langt i gjenoppretting og er mindre sur.
Hvilket er heldig, for så trengte jeg ikke anstrenge meg for å skjule henrykkelsen da jeg pakka opp pakke fra snille Orchis i går - som om det hadde latt seg gjøre.

Det begynte med et storsinnet tilbud om en småløk av Hippeastrum x Johnsonii. Så kom det fram at han hadde to varianter av denne, at jeg fikk begge, og at det dessuten var lagt i litt ekstra. Jeg var derfor rimelig spent da jeg pakka ut:

Hippeastrum x Johnsonii, 2 stk. (Småløk?? Nærmer seg konfirmasjonsalder de babyene der)
Crinum powellii, 2 stk. (Søking på forumet tilsier at de kan behandles omtrent som hippene)
Cyrthanthus elata, flere (Skal ha hvileperiode om vinteren, men jeg kan vel jukse litt og la dem vokse først)
Lilium longiflorum, mange små (Disse skal til Møre, jeg tviler på om de klarer hjemmevintre)
Hibiscus coccineus, en mengde frø (Orchis antyder at de kan være hardføre nok i sunnmørshagen, jeg får teste både der og hjemme inne. Men som sagt en mengde frø, så om det er flere som vil prøve må dere hyle ut!)

Jeg er overvelda, takknemlig og spent på om jeg klarer ta skikkelig vare på skattene!

Sur gubbe

Kjær mann har mange navn - mannfolket, kjæresten, skipperen, husbonden, samboeren osv osv osv, i tillegg til ei lita remse som ikke egner seg for offentliggjøring. Alt etter humør og sinnsstemning hos både han og meg. Men i dag er han gubbe. Sur gubbe.

1) Han har tilbrakt ei uke med båtfiksing og hummerfiske. Resultatet er null hummer, vond rygg og båt som fortsatt ikke er friskmeldt for motorproblemer. (Det er en garantisak, men koster tid og ergrelser.)

2) Han skulle i dag sykronisere adressebøkene på macen og sitt nye leketøy iphonen, og klarte i prosessen å få dem til å slette hverandre. (Adressebøkene, altså, duppedingsene er like hele.) Bare for etterpå å oppdage at den backupen han hadde av adresseboka bare inneholdt sjølve boka, ikke adressene. Himmel og hav! Jeg må innrømme at den hadde fått meg til å surne også.

Jeg tror det er betimelig å finne på noe utafor husets fire vegger i dag.

Hipp, hipp

Jeg klarte ikke dy meg lenger. Nå er hippesesongen i heimen og på kontoret offisielt åpna!

Planen - i den grad jeg har noen - er å plukke opp nye og interessante hipper fra butikkutvalget utover høsten og nyte dem først, og la de gamle få litt lenger tid i kjelleren før driving. For å være noenlunde sikker på knoppsetting, og for at ikke alt skal komme samtidig.

Men hittil har butikkutvalget vært elendig.

Blomsterbutikken har dyre Intokazi, punktum. Kiwi har en navnløs hvit, Mega har ingen så langt. Dermed ble det Plantasjen likevel, der var et bord med Miracle og Merry Christmas til 29,90. Det ble med hjem en av hver (til tross for navnet på sistnevnte). Så var det et bord med noen litt dyrere, men bare sorter jeg har. Tok likevel med en Intokazi, noe hvitt bør man ha. Mester Grønn hadde tre forskjellige navnløse, men så nøden var jeg ikke med de tre innkjøpte i bagasjen.

Jeg håper bare ikke utvalget er symptomatisk for sesongen, dette var særs lite spennende. Så lite spennende at jeg spedde på med et lite knippe Schlumbergera - hvit, rosa og gyllen. Det er mine første noensinne. De er også navnløse, men hvem sier jeg må være konsekvent?

Bildet er lånt fra Hadeco og viser Miracle.

Høysesong

For denne karen, nemlig, fotografert av fiskermannen på kjøkkentrappa vår i går. Er han ikke flott? (Og da mener jeg hummeren, ettersom det er han jeg viser fram, hehe!)

Vi hadde med oss et vennepar vestover for fiske og hyggelig lag i helga, og ble velsigna med mildt og vakkert vær. Vi jentene gikk noen deilige turer, men ikke så lange at det oppveide for all den deilige maten mannfolket varta opp med. (Bacalao fredag kveld og en lekker, luksuriøs gratinert fiskerett med krabbe og reker i gratengsausen lørdag.)

Hummeren befinner seg derimot i fryserens buk og venter på artsfrender. Fiskeren fikk to stykker trygt over minstemålet i løpet av to netter og var rimelig fornøyd. Men to hummere giver ingen hummerfest, han har bestemte planer om snarlig friuke til båtstell og teinefiske. Kan jeg da gjerne gå med på, så lenge jeg får være med på festen!

Hekser og engler

Det mest hagemessige som skjedde i helga var at jeg bar inn krukkeroser for mor mi, strippa dem for blad med svartflekk og fikk dem ned i kjelleren. På hjemveien etter besøket var jeg som snarest innom plantasjen, jeg styrte forbi alle de alt for tidlige julesakene på jakt etter hippeastrumtrøst i kulda. Joda, der var et bord med små røde og noen få større hvite. De hvite var Intokazi - som jeg har - for bortunder hundrelappen. Uaktuelt. Men hadde de røde hatt et annet navn enn Merry Christmas hadde jeg formodentlig tatt med en, sjøl om de også var dyrere enn størrelsen skulle tilsi. Angrer faktisk litt. Men pytt, snart er de i dagligvaren også.

Hjemme har visst telen satt seg for godt denne høsten, så luking er umulig. Kompostsekkene i uthuset er også gjennomfrosne, dermed blir det vel til at jeg følger vel Dags råd og lar være å gi rosene nistepakke i år. Mannfolket hadde ei økt lørdag med sag og greinsaks, han reduserte einerkrattet i kontorhagen slik at det ikke skulle velte seg over en gangsti når snøen kommer. Samtidig fikk jeg tatt vinduene samme sted på utsida. En kald fornøyelse i tre grader minus (det var nok rødsprit i vaskevannet til å fryde en uteligger) men tilfredsstillende å få det gjort.

Ellers har vi hatt helgebesøk av vesleprinsessa, for anledningen utkledd som søt, lita heksejente med fargerik kjole, spiss hatt, gresskarbøtte og plastflaggermus i strikk. Jeg, som egentlig er motstander av hele den importerte feiringa, for bygda rundt på jakt etter gresskar å lage lykt av, men var nok flere dager for seint ute. Halloweenfest fikk hun likevel hos ei jevnaldrende venninne, og de hadde hatt flere trick-or-treat-besøk på døra. Stor stas! Hos oss har det ikke vært noen siden den gangen jeg prøvde å tilby epler og nøtter, det var småheksene ikke interessert i.
På en eller annen måte begynte hun (helt passende for anledningen) å snakke om døden.
- Alle dør en gang, både dyr og mennesker, forklarer hun.
- Og da blir vi til engler! sier hun gledesstrålende, før hun tilføyer:
- Eller bakterier.

MeMe blog Award og utfordring

Jeg har fått denne fra Sigrid.

Utfordring :
Utfordrer 5 personer och berätta det för dem samt personen som utmanat dig. Varje svar måste börja med första bokstaven i ditt namn. Alla svar måste vara riktiga, hitta inte på ord. Om personen som utmanade dig har ett namn som börjar med samma bokstav som ditt, får du inte ge samma svar som han/hon gjort. Du fårheller inte skriva samma svar 2 ggr.eller skriva ditt namn som svar(förutom fråga 1).

Denne mener jeg at jeg var bortom i en norsk utgave av tidligere? Åkkesom, jeg lar det stå til:
1. Vad heter du: Berit
2. Ett ord på 4 bokstäver: Brum (sier magen min nå)
3. Flicknamn: Bergit (det het min mormor)
4. Pojknamn: Bjørnar
5. Yrke: Bøkker (det finnes kanskje såvidt noen tønnemakere fremdeles?)
6. Färg: Bleikrosa (som mine vakreste roser)
7. Klädesplagg: Bukser
8. Mat: Blåbærpai
9. Sak i badrummet: Bomullspinner
10. Plats/Stad: Brumunddal (der vokste jeg opp)
11. En orsak att vara sen: Biltrøbbel
12. Något man skriker: Blæh!
13. Film: Bestevenner (Den passa vel fint)
14. Något man dricker: Beaujolais (Mmmm!)
15. Band: Beatles
16. Djur: Brølape
17. Gatunamn: Biskop Darres gate
18. Bil: Bugatti
19. Sång: Bendik og Årolilja

Jeg sender utfordringa videre til smgj, ToneM, Vigdis, Anita og HildeG

Sigrid har også sendt meg denne:

MeMe blog award
Med denne Awarden følger ei utfordring.
Jeg skal skrive sju ting om meg sjøl og sende Awarden videre til sju andre bloggere.

1. Jeg har svart belte i utsettelser
2. Jeg er henfallen til Sudoku
3. Jeg er et typisk skippertaksmenneske
4. Jeg er en natterangler
5. Jeg eier ikke disiplin ved plantekjøp, stakkarene blir ofte stående uplanta i månedsvis
6. Jeg har sørgerender under neglene hele sommersesongen
7. Jeg lider av sterk vegring mot klesbutikker

Denne har visst også sirkulert ei stund, jeg sender den forsøksvis videre til
smgj, ToneM, Elisa, Anita, Vigdis, Herdis og HildeG
Som dere ser er jeg lat og kjører doble utfordringer her. Det står dere fritt til å ta opp hansken eller la den ligge!

Rød løper

Det var førpremiere på Bestevenner på Lillehammer i går. Stor festivitas, pent antrekk og rød løper, og brus i høye glass. Taler og blomster til de impliserte før filmen. (Bildet er lånt fra dagens GD)
Og det var grunn til å markere litt ekstra: Første spillefilm fra innlandet, fra filmselskapet, fra regissør Christian Lo og produsent Trine Aadalen Lo, filmdebut for de unge skuespillerne - og altså spillefilmdebut for komponist og musikkprodusent Eirik Myhr. Vår sønn! Svulmende hjerte og klump i halsen.

Filmen er virkelig bra. En gripende historie, inspirert av en hendelse i distriktet. Godt fortalt, vakkert fotografert og med dyktige skuespillere i alle ledd, ikke minst imponerer ungene. Her er humor og drama, intens spenning og vemod - og små spark til systemet og firkanta politikere. Jeg er naturligvis lettrørt, men det var ikke bare mine tårer som silte underveis! (Og nei, jeg røper ikke hvordan det gikk til slutt.) Musikken er nydelig, støtter opp under handling og stemning og bidro garantert til både befriende latter og mange våte øyekroker i salen. Så har de fått med seg en hit fra Blacksheeps kommende CD til en scene samt rulletekst. (Ironisk nok er det vel den låten folk vil huske, men musikeren tar den sida av saken med knusende ro.)

Det er modig av filmskaperne å velge en slik historie. For hva skal den ikke kjempe mot der ute? Inneklemt mellom Knerten og Blåfjell som alle - ikke minst foreldregenerasjonen - har et forhold til. Og i dag kommer Michael Jackson-filmen. Det ville være synd og skam om en så vesentlig, nyskapende film skulle drukne i det mer velkjente og kommersielle.

Jeg skal se filmen igjen. Se den du også! Ta med deg unger i passende alder (7-års grense) om du synes du trenger alibi.
Edit: Her er filmanmeldelse fra GD.

Mildt, stille oppholdsvær

i sunnmørshagen i helga. Herlig! Roseblomstringa har tatt seg opp igjen, fine blomster (om ikke så mange) på Mme Boll, Honorine de Brabant, Stanwell Perpetual, Portlandica, Rose de Rescht og Altaica. Men sola er vekk for i år, så det dabber nok av snart.

Stille vær = sjøvær, så skipper'n og jeg benytta sjansen og dro på koseluftetur med skibet lørdag. Turen gikk rundt Midøya, en stille tusletur på en 3-4 timer. Lenge sia sist nå. Turens høydepunkt var ei havørn som strøk rett over båten og videre tett over havflata mot øya. Majestetisk! Vi ser ofte ørn, men sjelden så nær.

Mildt her hjemme også, men alt ute er knekt av kulda for i år. I dag tidlig var verden pakka inn i bomullstett tåke, men den letter nå, ser jeg. Håhåjaja, når jeg kommer hjem fra jobb er det mørkt uansett. Skal jeg få utretta noe utadørs her må jeg skulke jobben eller holde meg hjemme i helgene.

Det var en deilig, deilig dag

Mormor og morfar har fått æren av å putte treåringen til sengs. Hun er skikkelig trøtt, men skal ha mange godnattklemmer, og så skal mormor synge godnattsang. Jeg har attest på "brukbar sangstemme" (direkte sitat) fra korlærer på folkehøgskulen, og jentebarnet klager ikke.

Det var en deilig, deilig dag, men tenk nå er den over
og alle som er riktig snill de ligger nå og sover
Og himlen som var blid og blå med mange tusen smil i
begynner først å le igjen en gang i morgen tidlig

Og ingen knopper gresser mer på markens solblå enge
nå er de trette, stakkars små, nå skal de sove lenge....
Veslejenta er i halvsøvne, men avbryter:
- Jeg synes det er så morsomt å holde marken oppi handa mi!

Det er litt problematisk å kvele latteren og synge videre, men det går.
Forklaring av ord med dobbelt betydning inngår ikke i god-natt-prosedyren!
Fra et hagegalt synspunkt viser hun lovende interesser, ikke sant?

Høst i sunnmørshagen

Jeg er på etterskudd med det meste for tida, også i blogging og bildeoppdatering. Her kommer en rapport fra forrige helg, som ble tilbrakt på Møre.

Flere bloggvenner har vist fram hostaer i høstskrud - her er noen av mine. Det er hyggelig med plantinger som er dekorative hele sesongen, her synes jeg at jeg har fått det til. Hosta er jo seine om våren, men jeg har putta marsklosterklokker innimellom dem, så da har jeg tidlig vårblomstring også.

Tidløsene står fremdeles flott. Et aldri så lite under, når jeg tenker på all den storm, blæst og nedbør de har vært utsatt for. Men så er det plasseringa, da. Disse hvite ble i si tid planta i forkant av et rosebed. Nå står de nesten bakerst og midt mellom buskene, etter at bedet har blitt utvida i to etapper. Og det er jo synd, de fortjener virkelig en framtredende plass, nydelige som de er. Tro når det er gunstigst å flytte dem?


Sjøl om hele hagen har høstpreg, er det fortsatt noen roser som holder ut. Her er først Mme Boll. Hun er den eneste av rosene mine som har fått et bed helt alene, jeg planta tre stk tett sammen som midtpunkt i sentralbedet i rosehagen. Hun forsvarer plassen sin bra, velforma, duftende, frisk og fin, og nesten aldri uten blomster. (Ser dere at det er rim i graset bak henne?)
Quatre Saisons tar derimot reale pauser mellom florene. Dette blir det siste for i år, og det er ikke sikkert at veldig mange flere knopper rekker springe ut. Vel er det mildt klima, men sola er øyeblikkelig vekk for i år, vi hadde vel et kvarters tid med sol i tunet lørdag.

For undrenes tid er ikke over, det ble opphold og relativt lite vind i helga. Kaldt natt til lørdag, riktignok, vi måtte jamen skrape is av bilrutene her også. Men dagen ble fin!

Vi styra mest med noe vedkapping. Mannfolket rensa noen dreneringsgrøfter, så prøvde han fiskelykka uten særlig hell. Jeg rydda unna masse nedblåste greiner og bestemte at grasbakken fikk klare seg for vinteren som den var, før jeg tok for meg gras og mose i grusgangene i krydderhagen. Kom nesten i mål, bortsett fra på et par små kvadratmeter er det nå fritt for synlig gras og ugras. Frøplanter av bergfrue, timian og salvie ble transplantert til mindre utsatte voksesteder etter hvert som jeg kom over dem.

Problemet er mosen. Jeg har nok fjerna det grøvste, men det blir mosegrønt igjen før jeg vet ordet av det. Jeg tror jeg må kapitulere og ty til kjemi til våren. Mener det skal være et svovelholdig middel som kan brukes. Eller mosekverk for plen. Jeg trenger ikke være så påpasselig med doseringa heller, det spiller ingen rolle om ugraset ryker med i samme slengen.

På hjemmeplan har jeg nå spadd ned alle venteplanter i kjøkkenhagen, det er et årvisst høstpanikktegn hjemme hos meg! Mye burde vært lukt, rydda og ordna, men ettersom vi knapt er hjemme en hel helgedag har jeg ikke store forhåpninger. Det jeg får gjort nå før vinteren kan regnes som rein bonus.

Opptaksprøve

Det svenske Rosforum har en uoffisiell klubb, Vintergraverklubben, der opptakskriteriene er at man har gravd rosegrop og plantet roser mens det ligger snø på marka. Det hele skal dokumenteres med bilder og publiseres på forumet sammen med søknad om opptak. Jeg har nå avlagt opptaksprøve. Eller snarere har jeg gjennomført tentamen, jeg mangler dessverre bildene. (Burde naturligvis kommandert ut fotografen, men jeg var snill for en gangs skyld.)

Jeg gjennomførte nemlig planen om å bruke dagslyset på ettermiddagen i hagen. Og siden det var plent umulig å se forskjell på ugras og småstauder under to centimeter snøslaps, tok jeg spade og kukompost fatt i stedet. Jeg fikk planta Glory of Edzell samt de tre frankofurtanaene Frankfurt, Agatha og Empress Josephine. (De tre siste har bodd i sunnmørshagen, men plassen deres er overtatt av mer interessante damer.) Rosene ble til overmål planta på tidligere utsett sted og behøver ikke plantes om til våren, ikke verst til meg å være! Det var ingen teleskorpe under snøen, så gravinga gikk omtrent som vanlig. Litt kaldt å ligge på kne, bare. Nå består Gildehagen av tre roser samt småstauder på barnehagestadiet. Det er overveiende sannsynlig at de fleste av dem må overvintre i kjøkkenhagen, om da ikke været folker seg og gjør det litt mer fristende å gjennomføre nye hageraptuser.

Det snør!

Urk, det snør igjen!
Første snøen kom lørdag 3. okt, men den gikk i sola dagen etter.
Andre forsøk ser verre ut, det snør tett og legger seg på bakken samt på kalde tak og gule bjørker utafor kontorvinduet mitt. Og jeg som må liste meg hjem på sommerdekk, de skal ikke skiftes før i morra. Kjører mannfolkets Landcruiser i dag, og vi har satt bort dekkskift på den, det er er ingen jobb for kvinnfolk uten hjelpemidler eller mannf0lk med dårlig rygg.

Jeg hadde forsetter om fortsatt luking og graving i ettermiddag.
Søker om opptak i vintergraverklubben!

Bestevennertrailer

Det har kommet trailer til Bestevennerfilmen som jeg skrev om i et tidligere innlegg. Min musikersønn står altså for all musikken, bare for å ha nevnt det enda en gang. Jeg tester om jeg får til å kopiere den inn her:



(Det gikk, gitt! Halvgamle kvinnfolk får det til om de bare plundrer litt. )

Jeg klipper Filmbins forhåndsomtale:

Julie, Mette og Naisha er bestevenner. Plutselig en dag forsvinner Naisha og ingen vet hvor hun og moren er. Uten annet spor enn en adresse skrevet med usynlig blekk, sniker Julie og Mette seg på nattoget til storbyen. Vil de noen gang få bestevennen sin tilbake?

Bestevenner er en historie om to modige jenter som tar saken i egne hender for å redde sin bestevenn. Noe som skal bli en nervepirrende reise som vil forandre livene deres for alltid.

Premiere 30. oktober

Stormvarsel til tross

Vi reiste vestover i helga tross entydige varsler om storm og store nedbørsmengder. Denne gangen slo varslene til! Men temperaturen var god, og mellom de aller verste bygene gikk det godt an å være i hagen iført orange oljeuhyre type fisker. Så det var vi. Rart med det når en bare har et par-tre dager å gjøre ting på, da spiller været mindre rolle enn det gjør hjemme.

Fredag gikk med til å grave grøft for drenering av et meget vått område bak uthuset - det rant lystig i slangen da vi var ferdige for dagen, så vi vet at det virker. Greit med det! Med tida skal grøfta forlenges forbi stabburet og ut av tomta vår, men en dag om gangen som grøftegraver holder for min del.

Lørdag og søndag fikk jeg plassert ut diverse knoller og løk som ble tatt opp tidligere i sesongen, blant annet kom fjorårets eurobulbkrokus opp i det nye hostabedet. Ren luksus å ha et nytt bed å putte dem i, helt uten fare for å møte eksisterende løkgrupper! Jeg har fått en julerosebit i bytte fra Akoen, den ble plassert sammen med sine slektsfrender i forkant av parkeringsplassbedet. (Der har forøvrig frøplantene fra Inger Karin i vår vokst seg store og fine, det blir spennende å se fjeset på dem etter hvert.) Jeg fikk også lukt gjennom de fleste beda. Det kan faktisk være smart å luke i regnvær, røttene slapp uventa lett. For anledningen testa jeg hansker type vinyl engangs, det funka forbausende bra, fingertuppfølelsen noenlunde intakt, og det tok timer før første fingertuppen røk. Hadde jeg aldri forestilt meg! Grasklipp var ikke til å tenke på, ganske så greit det også, ettersom det er den hageaktiviteten jeg er minst begeistra for.

Hagen bærer preg av kontinuerlig regn og blåst siden midt i august, men noen lyspunkt er det da. Colchicumene ligger riktignok langflate i vinden, men både album og vanlig autumnale blomstrer! (Jeg har lånt et bilde av C. album fra eurobulb formedelst umulig fotovær).
Ei lita gruppe Tiarella wherryi trosser ufortrødent værgudene, det samme gjør noen seine storkenebb. Og faktisk noen roser: Mme Boll og Rose de Rescht lar seg ikke affisere, Honorine de Brabant presterer en enkelt værsliten blomst og Stanwell Perpetual noen ganske få. Alfred de Dalmas byr på drøssevis av knopper. Gjenstår å se om de springer ut, det er like før sola går bak fjellet for i år.

Hagetyttebær

Jeg hadde store ambisjoner om skikkelige krafttak i hagen før høstkulda tar oss på alvor. Og det trengs virkelig! Fine værmeldinger og alt var lovende. Men fredag ringte barnebarnet og hennes mor og lurte på om vi hadde lyst på besøk, og sånne anledninger kan man bare ikke la gå fra seg.

Alle ambisiøse planer ble dermed lagt til side og aktivitetene innstilt på et barnebarnvennlig nivå. Vi fikk riktignok slått grasbakken, ellers ble det bare kos. Vi plukka epler og bakte eplekaker, smakte på de aller siste bringebæra og solbæra, og så var vi på tyttebærtur.

Vi har nemlig en liten flekk nærmest gjerdet mot skogen der det er skogbunn med blåbær- og tyttebærlyng. Nå var her helt rødt av tyttebær, så søndag tok vi med småspann og og gikk på bærtur i egen hage. Finfin aktivitet for hele familien! Stor var overraskelsen da resultatet ble nærmere sju liter, vi hadde ingen anelse om at det var så mye. Meget varierende størrelse på bæra, men den var fin, god og moden. Det spørs vel om den hadde blitt plukka i det hele tatt om vi ikke hadde fått så fint besøk.


Helgas gullkorn fra vesla:
Hun plukker et haugmanneple fra treet og smaker. Det er litt surt, og hun informerer morfar om at hun ikke vil ha det likevel. -Legg det der på bakken, du, sier han. Hun så gjør, ser alvorlig på morfar og sier: - Nå har den fått et trygt og godt hjem.

Bestevenner

Jeg må få lov å skryte litt:

Musikeren min avslutter i disse dager arbeidet med musikken til barne- og familiefilmen Bestevenner. Det er et ganske stort sprang fra oppdraget som Vræl-Eirik i Jubalong på Barne-TV (der han fikk utlevert en ny unge å lage sang sammen med hver uke) til komponist, arrangør og produsent for musikken til en helaftens spillefilm! Det er riktignok noen trinn mellom, som musikk til noen TV-produksjoner og kortfilmen Lille Frø, men likevel. Mor er råstolt!

Filmen har premiere 30. oktober. Gjett hvem som skal på kino da!

Det ligger ute en Teaser for filmen på YouTube nå om noen har lyst til å se og høre. Den er laga for ei tid sia, så ta høyde for at mye er upolert enda. Det skal komme en trailer om en fjorten dagers tid som er bedre lydmessig og mer representativ for filmen også.

(Og hvordan i huleste lager jeg sånt fint YouTube-bilde til å spille av direkte i bloggen?)

Hufsebesøk

Is på bilvinduet i dag tidlig!
Frykter for alle mine hippeastrum som fortsatt står ute uten noe slags beskyttelse. Urgh!
Jeg tenkte nok på det da jeg kom hjem fra helgetur i går kveld til fullstendig stjerneklar himmel. Men jeg trodde sju grader var tilstrekkelig margin, så jeg lot hodelykta henge på knaggen og hippene stå. Det straffer seg å være lat! Får ta dem inn i ettermiddag og håpe det beste.

I det minste bør myggplagen være over for i år.

Høstdugnad

Onsdag var det dugnad i prestegarden igjen, årets siste, og det var mye som sto på programmet. Deilig da at vi var hele 19 frammøtte, så vi fikk gjennomført så å si hele lista med arbeidsoppgaver. Den skarpsynte skal kunne finne tre velkjente roseentusiaster på øverste bilde: Vår kjære Dag som kom den lange veien ens ærend for å hjelpe til, her i samtale med Rosebladets redaktør, og i spissen for troppene lenger bak en kjent rosegartner fra Kvam.






Aller viktigst for oss i hagegruppa var å få fullført roseplantingen i et stort felt nedafor våningshuset. Vi begynte i vår, men tok til vettet og ga oss - jorda var mer velegna til ørkenplanter enn til roser. Utskifting måtte til, og det måtte vente til etter utstillingssesongen var over. Under kyndig ledelse ble masse spadd opp og trillet ut, jord og kukompost inn, og rosene ble planta. Barokkinspirert masseplanting: Ei rekke Stanwell Perpetual nærmest øverste mur, to rekker Rose de Rescht nederst. Og Celestial som markører og tyngdepunkt på hver side av trappa. Vi tror det skal bli bra!



Men her var flere arbeidslag i gang.
Fløyelsblomstene i teppebedet på flaggstangplassen har gjort sitt. De ble tatt opp og erstattet med påskeliljer, slik vi pleier om høsten.
Veronikaen i de mellomliggende kakestykkene står der permanent.

Alle grusganger ble også kantskåret og strammet opp, og alt grønt i grusen ble fjernet, både på denne plassen og på alle de andre grusgangene. Det var utrolig så mye som hadde grodd opp i løpet av den våte sommeren!



Blir det ikke fint, kanskje?

En av kara var usedvanlig dyktig med ljåen, han fikk slått både langt gras, nesler og ugras på områder vi skal sprøyte og gjøre noe med neste sesong.

Og så var det kaffe og godord fra Stiftelsen innadørs etterpå.

Vel blåst og takk for innsatsen, både staute karer og grepa kvinnfolk!

Arbeidslivet er oppskrytt

Jeg kunne godt venne meg til uker som den forrige, med to arbeidsdager og fem fridager.

Værmelderne lovte bare regn, men det ble det slett ikke. Når det gjelder Sunnmøre melder de ikke været, de spår. Som en av gjestene sa: I valget mellom Yr og virkeligheten velger jeg virkeligheten.

Torsdag var nydelig, mannfolket måtte kaste T-skjorta under utsetting av krabbeteiner, så varmt var det. En helt usedvanlig fantastisk solnedgang møtte gjestene våre da de ankom. (Jeg har ingen bilder, dere ville bare tro de glødende rosafargene var manipulert likevel.) Nyrøkt makrell og kålrotstappe på menyen.
Fredag var en smule våt, men vi fikk da til en liten båttur og rusletur før husets bacalao av sjølprodusert klippfisk. Lørdag var den store krabbedagen, og igjen var været på vår side. Folk koste seg i fjæra eller prøvde makrellen fra berget. Lunkne krabber nytt i friluft med hvitvin, loff, appelsinbåter og rømme med hvitløk, persille og bjørnerot til, det er slett ikke dumt. Varmen holdt såvidt utover kvelden at vi kunne sitte ute på benken mellom rundene i badstua. Deilig!

Hagemessig? Jeg slo grasbakken, planta mine tre byttehostaer ('Stiletto' fra Gullet70, 'Whirlwind' og 'Kiwi Full Monty' fra Sigrid) og gikk lukerunden før gjestene kom.
Heldigvis er en av gjestene av det slaget at han skjønner hva jeg sier når jeg snakker om moseroser, borbonicaer og remontering. Vi to fikk oss en lang og hyggelig hagerunde i godværet en formiddag, inkludert høsting av lommefrø og -bulbiller. (Resten av de sistnevnte tok jeg med hjem for utsending, nå er alle lovt bort for i år.) Det var riktignok ikke så mye å se, av rosene var det bare Mme Boll, Honorine de Brabant, Altaica, Portlandica, Stanwell Perpetual og Quatre Saisons som presterte noen blomster. Finest av staudene var noen seine storkenebb: endressi fra Solveig, himalayense, nutans og en rødlilla mørk jeg ikke husker navnet på i farten. Fint sto også Akoens hvite høstfloks og de hvite lychnisene fra smgj. Isnende kjærlighet, sa besøket mitt (lol). Ja, og så blomstrer aurikkelkanten så smått og en Tiarella wherryi. Hostabedene fikk også skryt, det er jo koselig.

Nå er jeg tilbake i hverdagen igjen etter ei veldig koselig helg. Ikke akkurat uthvilt, det blir gjerne seine kvelder i hyggelig lag, men det gir krefter likevel. Denne uka skal jeg antakelig jobbe minst fire dager...

(Leser korrektur her nå og merker for jeg vet ikke hvilken gang at hagen er full av innslag fra dere, mine kjære hagevenner. Takk for at dere lyser opp tilværelsen for meg!)

Dyreliv i garderoben

Mannfolket fikk seg en forskrekkelse da han kom på jobb i går og skulle henge opp jakka si. Kleshengeren var opptatt! Der hang nemlig denne krabaten - meget levende og meget søvnig og bitteliten.

Hva slags flaggermus det er vites ikke. Dvergflaggermus, kanskje? Spørsmålet er hvordan den har kommet dit. Kontorbygget er potte tett, ikke engang noen ventil uten vifte og spjell. Det er en svak mulighet for at det er jeg som har sluppet den inn, jeg var nemlig på kontoret hans og gjorde unna noe regnskap kvelden før, og det var stappmørkt da jeg låste meg ut. Hvordan det nå er: etter fotoseansen ble krypet forsiktig hekta ned og flytta til utelampa. I dag tidlig var den vekk, så den har nok benytta natta til å finne et mer velgna sovested.

Jeg går ei langhelg i møte med krabbefest og huset fullt på Møre. Bilen er lasta opp, vi reiser allerede i ettermiddag for å forberede. Bare tre planter i lasta, byttehostaer. (Det er første forsiktige forsøket på å frakte ting med jord på i nybilen, mannen brumma bare bittelitt og bilen sa ingenting, hehe!) Jeg gleder meg, men det er fortærende at denne helga som har vært planlagt et helt år skal kollidere med så mange hagerelaterte ting: rosemøte i morra, Michael Marriot lørdag og dessuten seminar om restaurering av gamle hager m. marked der blant annet Helen skal delta. Sukk! Det hender jeg ønsker meg en splitta personlighet.

Til dere som venter på ruteliljefrø: Nå er frøa omsider gjenfunnet, fordelt på de interesserte og underveis i posten.

Fluesoppnytt

Nei, jeg har ikke plukka og/eller spist fluesopp i år, verken den rødmende, den ringløse eller de mer helsemessig tvilsomme sortene. Men jeg har altså strikka et sett i fluesoppmønster i sommer, og synes det var betimelig å ta bilde av plagga før overlevering. Veslejenta feira treårsdag søndag, og dette var presang fra mormor. Spesielt lua ble erklært "søt". Den ble straks testa både på eget hode og andres, og dernest som veske og sovepose for ymse kosedyr.

Tema for festen var en miks av Lynet McQueen (borddekking) og Hello Kitty (meget rosa kake med skumfigurer), småjentene yndige i fine kjoler. De var ikke fullt så fine etter selskapet, det skal synes at de har hatt det moro.

Veslejenta har begynt å dikte og fortelle eventyr, særlig på lange bilturer er fantasien i sving. Veldig praktisk og underholdende for både henne og sjåføren. Her en dag kom hun med en lengre historie om noen slemme bestemødre - en hel gjeng av dem, faktisk. (Nei, jeg føler meg ikke truffet. Jeg er mormor, ikke bestemor, og dessuten er jeg snill.) De kjørte rundt og gjorde all verdens fæle ting, og til slutt brøt seg inn hjemme hos henne og stjal all cornflakesen deres. Huttetu!

Hagemessig: Jeg skulle følge Junis ide om å plukke inn og sette i hver sitt glass ei rose av hver av de som blomstrer. Det er da noen hos meg også! Men så så jeg meg rundt, og fant ut at de fortjente et ryddig hus rundt seg. Jeg utsetter til etter fredagstornadoen, da kan jeg nyte rosene innadørs samme hva slags vær.

Farvel til blomsterbilen

Vår kjære Toyota Yaris Verso har tjent oss trofast i ti år nå. Det har aldri vært noe tull med den, vi har hatt vanlige service og skifta to lyspærer. Men nå begynner den å dra på åra, har fått noen interessante pipe- og skranglelyder, og det kan fort begynne å skje noe med både det ene og det andre. Så i dag er det slutt.

Erstatteren er en flunkende ny Toyota Avensis, og det skal bli deilig med en litt større og mer komfortabel skyss på langkjøring. Mannfolket er i hundre og vel så det og har allerede pløyd instruksjonsbøkene flere ganger. Men jeg er litt vemodig også og kommer til å savne versoen for de fantastisk praktiske egenskapene.

Slå ned baksetene og putt dem innunder forsetene, vips har du varebil. Gjort på tre minutter sjøl for ei kløne som meg. Vi har hatt to sykler baki, stående, måtte bare vri på styret og tjore litt.

For ikke å snakke om at det er den perfekte hagesenterbil og omreisende hagebil. Her har vært fylt opp med mye grønt gjennom ti år! Dessuten er den helt enestående å transportere gamle mødre i, de setter bare rumpa rett inn på setet og stiger ut igjen når turen er slutt.

Og så ser jeg at jeg ikke en gang har et skikkelig bilde av den trofaste sliteren, men den står altså bakerst av de to på dette, beskjedent bak noen av rosene den har frakta.

Fargerikt fellesskap

Jeg fikk slått gras mellom regnbygene lørdag. Og ettersom miljøradioen, min trofaste trøster i slikt bråkete og ensformig arbeid, henger gjenglemt på Sunnmøre, begynte tankene å spinne rundt grasbakken min.

En på forumet har (hadde?) ei signaturlinje om at plen er millioner av akkurat like planter.
Det stemmer ikke hos meg! Det må sies at det eneste stellet den får hos meg er klipping, og vårraking om jeg rekker. Ingen gjødsel utover det klipperen legger fra seg, ingen vanning bortsett fra det overgartneren sørger for. En velstelt plen er et vakkert syn, men jeg har for stort område og for lita interesse til å bruke dyrebar fritid på denslags.

Resultatet er at grasbakken min varierer fra tjukk, feit eng til tørre, nesten skallete områder. Og artene er mange, her gjelder virkelig survival of the fittest! Gras av ulike slag, rikelige innslag av ymse mosearter. På de fuktigste stedene dominerer krypsoleia, på de tørreste rylliken. For noen år sia kom jeg til at jeg skulle omdefinere fra plen til grasbakke - det hadde omtrent samme effekten på ambisjonsnivået som da jeg omdefinerte kroppen min til skrott, hehe.

Om våren er et område kvitt av vårpengeurtens små sukkertopper, et annet blått av duftende sandfioler. Deretter følger den gule løvetannperioden. Hvis en klarer glemme at det er skamfullt, er det ganske pent det også. Men avblomstra strittende stilker er ikke pent, heldigvis blir det raskt etterfulgt av kvitkløverblomstring. Etter sommerferien har et område blitt blomstereng med blåklokker og prestekrager, og ryllikdelen er kvit og bleikrosa. Innslag av marikåper, kvitmaure, gulmaure, svever osv osv osv. Og nå framover kommer soppen, jeg plukka en liten tallerken lekre smørsopp før siste klipp.
Hvis monokulturer er økologisk betenkelig som mange hevder, er kanskje mangfoldet i grasbakken min et sunnhetstegn?

Jeg hadde også ei signaturlinje om plen en gang:
Should I weed the lawn or say it's a garden?
Enkelt valg!

Hosta for alle penga - og litt til

Nevnte jeg at mannfolket synes hageprosjektene mine tar litt overhånd? Det har noen helt klare unntak. Hans yndlingstema i så måte er å kle av fjell! Dette området ble befridd for jord, busker og mose for noen år sia, og så anla vi et lite hostabed ved foten av fjellet. Nå har det vokst seg til, og vi er såre fornøyde med resultatet begge to.

I sommer har han rydda i skogen for kratt og lave greiner slik at vi ser dybden innover (her skulle jeg hatt et før-bilde ) og høytrykksspylt fjellet for mose (og da skulle jeg hatt et etter-bilde, jaja.)

Men litt til høyre for fjellskjæringa på bildet var det en liten skråbakke med gras igjen. Det burde vel være fjell under der også?

Det var det, ja. Under masse jord og røtter var det fjell, men med jordlommer innimellom, og ei ganske høy skjæring med bare jord og røtter.
Grave, hakke, banne, trille jord. Her går arbeidet mot slutten, jeg fjerna mer en tjue trillebårlass med flott humusrik og nesten steinfri jord i denne skjæringa! Ikke skal jeg kjøpe sekkejord på ei god stund.

(Feltet til venstre med eføy på ble kledd av i et tidligere prosjekt, forresten.)

Hva skulle vi så bruke det jomfruelige bedet til? For skyggefullt og grunt til roser. Mannfolket foreslo mer Hosta. Og tror dere ikke han kom med en stor lapp dedikert til formålet samt transport og følge til hagesenter. Av egen fri vilje. Undrenes tid er ikke over! Vi dro til Viddal i Brusdalen, der hadde de sannelig flotte planter og fortsatt bra utvalg sjøl midt på sommeren. Halv pris på stauder var det også, så vi kom hjem med ca 30 planter og hadde bare overskredet budsjettet med 10-15 prosent. Røverkjøp! (Og da har vi/han altså i følge de planteøkonomiske lovene spart en god tusenlapp som vi/jeg kan disponere til nye plantekjøp ved en senere anleding. Ikke verst!)

Da gjensto bare å plante, så nå ser det slik ut. Jordskjæringa øverst skal dekkes av fjellmarikåpe etter hvert som jeg finner planter, har såvidt begynt med det. Den er vintergrønn og fin og binder jorda bra, håper jeg.

Det så liksom så mye mer ut i kassene enn når det kom på plass i bedet, så det er fortsatt noen høl her og der. De sjølsådde er putta litt innimellom foreløpig. De er for små, naturligvis, men mellomromma får fungere som ventebed enn så lenge. Jeg må nok også plante om i gamlebedet til våren, der er for tett noen steder.


Avslutningsvis småbilder av de fleste hostaene mine, større utgaver finnes i albumet .
Først fra gamlebedet, der flere av plantene er milde gaver fra hagevenner:

Golden Tiara og fortunei Albopicta


Aureomarginata og August Moon



Undulata (min eldste Hosta), Sieboldiana elegans + en navnløs hvitkantet


Julie Morss og Toy Soldier


Og så var det nyanskaffelsene:

Great Expectations og Francee


Ventricosa og Wide Brim

Gold Standard og Blue Cadet

Og til slutt El Nino, en lekker blådugget sak som det dessverre bare var en igjen av hos Viddal.

(Mangler bilder av Gay Feather, Albopicta og de egensådde i nybedet samt en nylig delt puslete Joyce Trott.)

Ikke misforstå her: Jeg samler ikke på hosta slik som på roser. Da hadde det sikkert ikke vært to like noe sted! Jeg synes bare de er dekorative og spennende, og så er det litt ekstra hyggelig å dele gleden med den skaphostagale husbonden.

På Facebook

Mannfolket rapporterer at Gildehagen min er på Facebook. Det er musikeren som har lagt ut et bilde av kofferten sin i den den blomstrende bilen, med kommentar omtrent som følger: "Mor mi har med seg hele hagen, mens jeg klarer meg med en liten koffert." Det er av sine egne en skal ha det.

Ellers? Jobbehelg på Møre. Vi har et fuktig punkt i badstua og brukte helga til å til å grave inntil en uthusvegg, drenere, slamme, legge grunnmursplast og kaste igjen grøfta med stein. Mine tidligste kusymrer må bo et annet sted for framtida! Så håper jeg bare at problemet er løst så vi slipper gjenta operasjonen på motsatt vegg. Hagemessig bare grasklipp, noe smånapping og deadheading. Ja, og så den obligatoriske fotorunden, men jeg har ikke lastet opp bildene formedelst tordenvær om kveldene, vil ikke risikere macen. Hagens vakreste var lilja 'Wedding Bells', som står med drøssevis av bulbiller igjen, bare nevner det. ;)

Det går stadig raskere å plukke bringebær i hjemmehagen. Gårsdagens fangst var bare på halvannen liter, men flotte bær. Har håp om deilige desserter i flere uker framover!

Omreisende gartneri

Jeg transporterte mange roser og stauder vestover på forsommeren for planting i den laaange sommerferien. Fire uker, en uendelighet av tid! Etter en deilig båttur første uka ble plantene satt på framsida av uthuset, for å få mer sol og varme, og ikke minst for å være en påminnelse om at de gjerne ville ha permanent plassering! (Dette er ca halvparten, det var like mange kasser på andre sida av døra.)

Men åssen det nå var så fløy tida fort, og jeg ble opptatt med andre prosjekter. Nordveggen måtte skrapes og males, og maling er min jobb. Og er det først malevær, må det benyttes. Med 14 småruta vinduer (til sammen 204 småruter) tok det sine timer! Og så var det sommerens la-oss-kle-av-fjellet-prosjekt. Graving er også min jobb, ryggen til gubben er ikke skapt for sånt. Så der gikk det bortimot ei uke. (Det kommer eget innlegg om det prosjektet.) Deretter fikk vi hyggelige besøk, både av det planlagte og det uventa slaget.

Så der sto den da, Gildehagen som mannfolket kalte den etter mine vakre og praktiske plantekasser. Jeg okket meg over de uplanta rosene, men mannfolket mente at det var en frivillig sak, det kunne jeg bare ta når det passa meg. (Aner det deg at han begynner å mene at hagestellet tar litt overhånd?) Siste uka begynte presset å øke, og da mannen satte hundrevis av meter med flyndregarn sammen med naboen, fant jeg ut at fiske og garnrensing sannelig også var en frivillig sak, og satte i gang med å grave og plante.

Først utvida jeg bedet ved parkeringsplassen med en meter eller så ut mot veien, og fikk plassert ei rekke med hovedsaklig portlandroser og andre gjenblomstrende. (Dette er et før-bilde).
Det ble litt glisnere i kassene etterpå, men fortsatt mye uplanta. Diverse fantasifulle forslag om bedplassering i hagen møtte veto fra den garnrensende, så jeg annekterte et område ved inngangen til hagen på andre sida av veien, bak og ved sida av støttevaierne til en lyktestolpe. Der var det uansett så bakvendt å slå graset. Rosa richardii tronte i ensom majestet der før, nå har hun fått et hoff av gallicaer og moseroser og en og annen damascener. Ble så fint atte!

Og så var det tomt i kassene, trodde du vel?
Nja, ikke helt. Seks roser og noen småplanter på sommerferie kom opp i kassene igjen og ble med hjem etter ferieslutt. Musikeren, som satt på med meg tilbake etter ei ukes opphold, følte at han satt i et omreisende gartneri. Biltur med roseduft!

Nå står Gildehagen foran uthuset hjemme, og jeg begynner så smått å få en anelse om plassering her i stedet. Neste år skal jeg ikke bestille roser før jeg med sikkerhet vet hvor jeg skal ha dem!
Tror jeg, tralala....

Frøken Rose 2009

Jeg har fulgt med på og stemt i Moseplassens missekåringer lenge, men aldri deltatt med noe bilde. Men når Anne utfordrer meg på favorittområdet mitt, kan jeg ikke la være å kaste meg utpå:













Frøken Mytisk

Til daglig heter frøkenen Leda, oppkalt etter en skjønnhet fra gresk mytologi.
Leda var datter av kong Thesteus av Aetolia og gift med kong Thyndareus av Sparta. Hun fikk flere berømte mytiske barn som f. eks. Castor og Pollux og den skjønne Helena av Troya, både med ektemannen og med Zevs, som forførte henne i en svanes skikkelse. Det hersker nogen uenighet om hvem som er far til hvem av barna. Noen av dem ble sågar klekket ut av egg, vidløftig gjeng de greske gudene! Leda og svanen har vært et yndet motiv for kunstnere gjennom tidene.

Opphavet til rosa er også litt mytisk, det vi vet er at hun er ei damascenerrose som oppsto i England før 1827. Hun dufter guddommelig og er mystisk vakker med sine lakkrøde knopper som åpner seg med hvitt svanebrus i blomsten.


Lenke til Moseplassens konkurranseutlysing

God timing

Første uke etter ferien var prega av regnskyll og derav følgende hagevegring, men så byr helga på bare finværet! Og jamen har jeg fått gjort litt. Her kommer skrytelista, i prioritert rekkefølge:

Rosene er stussa for visne blomster og stygge blader. Noen av dem står med blomster nå til tross for vanstellet i sommer, de andre skyter fint og vil forhåpentligvis rekke å remontere. Det fleste ser friske ut, men Lambert Closse står stygg av svartflekk for tredje år på rad, jeg vurderer å dra den opp og plante noe nytt og sunnere.

5 kg deilig bringebær er høsta! Mesteparten er saftkvalitet, det var mye bløtt og overmodent. Tenkte å prøve råsaft av rips/bringebær i blanding, det bør bli godt. Men jeg har da sortert ut rikelig til godhjerta desserter. Nyplukka bringebær med vaniljeis er ikke å forakte! Og det er masse kart enda, lang høstesesong på 'Asker'.

Alle plener klipt, på høyeste høyde riktignok, men det gikk greit å ta fire ukers vekst i en runde. Brått itte verst!

Det meste av grovlukinga er unnagjort, mange trillebårlass med ugras har havna på kompostplassen. Har igjen litt på de mest myggutsatte stedene, orka ikke iføre meg full Ringebubunad i finværet. Gruer en smule til å ta brennesla i bringebærhekken/krattet, det bør gjøres før neste høsting.

Når jeg så legger til at vaskemaskin og tørkestativ har svingt seg så skittentøyskorga er bånnskrapt og at vi til og med har nytt hvitvin i solveggen mellom slaga, må jeg si meg meget fornøyd med helgas innsats, og merkelig nok(?) uthvilt til ny arbeidsuke.

Og i dag regner det igjen....

Hei igjen!

Lyninnlegg i kaffepausen for å fortelle at
- ferien er slutt (altfor tidlig)
- været var stort sett bra (der vi var)
- båtlivet er deilig avslappende (men vi kom ikke lenger sør enn til Silda)
- ugraset har vokst (som venta)
- hageplantene har vokst de også, faktisk
- barnebarnet har også vokst (i høyde, alder og visdom)
- grasbakken er endelig så sultefora at den ikke er knehøy ved ferieslutt (hurra!)
- bringebærene er modne (Asker. Nam!)
- myggen herjer (sukk! På med Ringebubunad: Mygghatt, anorakk, hansker og lange bukser)
- ingen har på mirakuløst vis gjort jobben min mens jeg har feriert, nesa ventes å dukke opp av vannet uti neste uke en gang.

Travle hverdager

Om helga var lat, har det gått i hundre seinere. Alt skal gjøres ferdig til ferie.
På jobb må alt være a jour slik at den som skal overta de viktigste rutinene mine finner ut av det - har hatt en smule gjennomgang på dem i dag, men jeg manger mye på å være a jour!

Så har varmen kommet, og med den myggen. Ikke av de aller tallrikeste hordene så langt, men nok til at en må ty til hjelpemidler for å oppholde seg utadørs. Og det må jeg jo, med alt som skal lukes, plantes og vannes for ikke å nevne klippes. Svett jobb i fullt verneutstyr!

Til alt overmål har jeg vært så lur å sette meg opp som vannevakt i prestegarden denne uka. Og dertil eplekjekt sagt at mens jeg er der oppe kan jeg jo skjære kanter og skyfle grusganger. Smart, Berit, RIKTIG smart. Brukte 5 timer der i går, og er langt fra ferdig. Lite mygg der oppe, heldigvis. Og det blir fint i hagen så småningom! Nå er en skråning + bed ved et par stabbur planta til med innsamla gamle stauder fra distriktet. Urteavdelingen er samme midlertidige løsning som i fjor, men penere tilvokst. Teppebedet har fått røde tagetes i annenhvert kakestykke mot blå veronika i de mellomliggende, gule tagetes i borden utafor. Skal prøve å få lagt inn bilder, sjøl om ikke veronikaen er ordentlig i gang enda ser det ganske OK ut. Vi må eksperimentere oss fram til den ultimate løsningen!
Så var vi i ferd med å plante roser, fikk planta ei rad Rose de Rescht før vi tok til vettet og innså at det var nødvendig å gjøre noe med jorda. Gode hjelpere har tatt på seg det seinere i sommer, nå må vi bare bære vann på et femtitalls potta roser så lenge.

Jaja. I dag reiser jeg til moderen etter jobb, medbringende noen av de uplasserte rosene hjemmefra. Så blir det sikkert litt graving på meg i dag også, og uten myggplage.

Lat helg

Dovne dager med solslikking, prat og fisk tilberedt på kleberplatene i fjøra. Nydelige solnedganger - nesten aller vakrest etter at sola forsvinner under horisonten som her.

Litt har vi riktignok utretta. Polert ei halv båtside eller så, det er omtrent hva handledda mine klarer i en omgang. Klipt gras, tatt kanter, lukt litt. Vi hadde bilen rimelig full av historiske roser og noen stauder, men har ikke planta en ting. Nå skal jeg bare ha ei uke til på jobb, så drar jeg tilbake igjen, denne gangen for fire uker. Gleder meg! Smått misunnelig på mannfolket som ble igjen på Møre, han har tjuvstarta på ferien. Men litt deilig med ei uke aleine uten andre forpliktelser enn å bli ferdig til ferien ute, inne og på jobb.

Blomstingsrapport: Rosa Moyesii, Double Blush og Namdalsrosa er nyutsprungne på Møre, og merkelig nok Maxima. Kun en blomst, men blomstring er blomstring! De gule dagliljene med karamellfarget utside er i gang, det samme er sverdliljene, som forresten har ekstra mange knopper i år.

Hjemme er Bourgogne og Cantabrigiensis ute, og kanskje flere i kontorhagen, det får jeg se i ettermiddag. Så har det dukket opp ei mjukt orange/ferskenfarga orientvalmue i ventebedet. Ganske så lekker!