Julepatruljen

Tradisjonen tro har jeg siste helga før helga vært hos mor mi. Jeg reiser ned lasta med julegaver og kakebokser, bruker dagen til å lage jul hos henne og evt. gjøre de siste matinnkjøpa. Alltid et koselig avbrekk, og ekstra koselig i år, ettersom julepatruljen ble fire personer sterk. Musikeren kom med tog fra Oslo, og mellomsøstra mi og hennes yngste kom også. Vi bar fram julepynt, den yngre garde pynta juletreet (innkjøpt og medbragt av søster), hun som er kunstnerisk av seg pynta pepperkakehjertene (som jeg hadde bakt) til treet mens jeg skurte steikovnen. Og mor mi pekte og forklarte hva som skulle hvor. Skikkelig teamarbeid!

Utpå kvelden var stemningen på plass, julebaksten prøvesmakt og godkjent, og jeg vendte nesa nordover lasta med musikeren, returpresanger, juleblomster og de siste gavene innkjøpt underveis. Stor trafikk og glatt føre gjorde hjemturen lang, køen holdt mellom 20(!) og 50 til vi var godt forbi Lillehammer.

Det begynner å bli orden på sakene hjemme også. Har grovrydda huset og gjort meg ferdig med baksten, nå gjenstår vask og pynting. Egentlig er jeg helt i rute - akkurat like forsinka som jeg pleier være. Flere har skrevet om hva som trigger julestemningen hos dem, jeg kan føye på noen punkter for egen del. Det handler mye om lukter, ser jeg:

- Pepperkakelukt i huset. Pepperkakehuset sørger for at den holder seg hele jula.
- Når adventkalendervinduet fylles med røde filthjerter
- Svibellukt. Alltid hvite.
- Å sitte å pusle med ymse forberedelser aleine om kveldene til akkompagnement av herreavdelingens juleverksted
- Seine nattetimer med julebrevskriving (for hånd!) og tekanne
- Julepatruljen hos mor mi
- Grønnsåpelukt fra nyskurte bord og dører
- Min julemusikk. The Source of Cristmas og Bugge Wesseltoft, John Lennon og Pogues samt alskens julesanger på ymse språk og Julekveld i skogen.

Ha en fin innspurt, folkens, men spurt med måte! Ingen mening i å ligge langflat over målstreken som en langrennsløper!