Travle hverdager

Om helga var lat, har det gått i hundre seinere. Alt skal gjøres ferdig til ferie.
På jobb må alt være a jour slik at den som skal overta de viktigste rutinene mine finner ut av det - har hatt en smule gjennomgang på dem i dag, men jeg manger mye på å være a jour!

Så har varmen kommet, og med den myggen. Ikke av de aller tallrikeste hordene så langt, men nok til at en må ty til hjelpemidler for å oppholde seg utadørs. Og det må jeg jo, med alt som skal lukes, plantes og vannes for ikke å nevne klippes. Svett jobb i fullt verneutstyr!

Til alt overmål har jeg vært så lur å sette meg opp som vannevakt i prestegarden denne uka. Og dertil eplekjekt sagt at mens jeg er der oppe kan jeg jo skjære kanter og skyfle grusganger. Smart, Berit, RIKTIG smart. Brukte 5 timer der i går, og er langt fra ferdig. Lite mygg der oppe, heldigvis. Og det blir fint i hagen så småningom! Nå er en skråning + bed ved et par stabbur planta til med innsamla gamle stauder fra distriktet. Urteavdelingen er samme midlertidige løsning som i fjor, men penere tilvokst. Teppebedet har fått røde tagetes i annenhvert kakestykke mot blå veronika i de mellomliggende, gule tagetes i borden utafor. Skal prøve å få lagt inn bilder, sjøl om ikke veronikaen er ordentlig i gang enda ser det ganske OK ut. Vi må eksperimentere oss fram til den ultimate løsningen!
Så var vi i ferd med å plante roser, fikk planta ei rad Rose de Rescht før vi tok til vettet og innså at det var nødvendig å gjøre noe med jorda. Gode hjelpere har tatt på seg det seinere i sommer, nå må vi bare bære vann på et femtitalls potta roser så lenge.

Jaja. I dag reiser jeg til moderen etter jobb, medbringende noen av de uplasserte rosene hjemmefra. Så blir det sikkert litt graving på meg i dag også, og uten myggplage.

Lat helg

Dovne dager med solslikking, prat og fisk tilberedt på kleberplatene i fjøra. Nydelige solnedganger - nesten aller vakrest etter at sola forsvinner under horisonten som her.

Litt har vi riktignok utretta. Polert ei halv båtside eller så, det er omtrent hva handledda mine klarer i en omgang. Klipt gras, tatt kanter, lukt litt. Vi hadde bilen rimelig full av historiske roser og noen stauder, men har ikke planta en ting. Nå skal jeg bare ha ei uke til på jobb, så drar jeg tilbake igjen, denne gangen for fire uker. Gleder meg! Smått misunnelig på mannfolket som ble igjen på Møre, han har tjuvstarta på ferien. Men litt deilig med ei uke aleine uten andre forpliktelser enn å bli ferdig til ferien ute, inne og på jobb.

Blomstingsrapport: Rosa Moyesii, Double Blush og Namdalsrosa er nyutsprungne på Møre, og merkelig nok Maxima. Kun en blomst, men blomstring er blomstring! De gule dagliljene med karamellfarget utside er i gang, det samme er sverdliljene, som forresten har ekstra mange knopper i år.

Hjemme er Bourgogne og Cantabrigiensis ute, og kanskje flere i kontorhagen, det får jeg se i ettermiddag. Så har det dukket opp ei mjukt orange/ferskenfarga orientvalmue i ventebedet. Ganske så lekker!

Dronning på skrivebordet

En av kollegene mine kom i går med en kvist av ei navnløs rose. Han hadde fått den av en som hadde fått den av osv - og nå blomstrer den hos han, og på skrivebordet mitt. Det ser ut til å være et eks av Nordens Dronning, jeg har sammenligna med min hjemme som sprang ut i går. (Ikke noe eget bilde enda, jeg setter inn et når min har blitt mer fotogen.)

Nordens Dronning, Tsaritsa severa, Kaiserin des Nordens. Tettfylt purpurfarget blomst, deilig duft, har et flott hovedflor og noen spredte blomster senere i sesongen. Hun er en krysning mellom Rosa davurica og Rosa rugosa. Hun setter haugevis av rotskudd, så det er ikke så merkelig at hun har vandret fra gård til gård og hage til hage.

Merkeligere et utbredelsen: På våre kanter finner vi henne stadig vekk under roseregistreringen. Vi vet at hun finnes i Hedmark og Østfold, dessuten er hun rapportert fra sørvestlandet. Hun er vanlig i Russland og Finland, men i Sverige var hun så å si ukjent helt til de seineste åra da interessen for gamle roser tok seg opp. Vandreroser er spennende!

I hjemmehagen blir det sakte, sakte litt mindre kaotisk. I går fikk jeg planta ut to roser, Sissel Renaissance og Winchester Cathedral. Bare 18 igjen, sukk! Brorparten av dem er riktignok historiske roser som skal til Sunnmøre, vi tar første pulje med til helga. Resten må jeg antakelig trykke ned i kontorbedet. Jeg har planer om å utrydde noen kvadratmeter ugrasbefengt hvit Phlox stolonifera, sjøl om den er et syn i full blomst nå. Rosene er viktigere, banna bein, og phloxen er dessforuten noe herk å luke i.

Roseballet 2009

Årets triveligste liste er lista over første blomstring på rosene! Lista blir oppdatert ettersom sortene åpner seg for verden. Det er lista over Ringeburosene som blir mest korrekt, sunnmørsrosene kan ha blomstra fjorten dager før jeg ser dem.

Ringebu:
4. juni: Rosa majalis foecundissima
11. juni: Louise Bugnet
13. juni: Altaica, Poppius
14. juni: Frühlingsduft, Single Cherry, Staffa
15. juni: Nevada, Totenvik
16. juni: Nordens Dronning, Therese Bugnet, Suzanne
21. juni: Bourgogne, cantabrigiensis, Frühlingsduft, Husmoderen
22. juni: Morden Blush, Hurdalsrosa
23. juni: Rose de Rescht
24. juni: F.J.Grootendorst, Pink Grootendorst
25. juni: Pairie Joy, Hansaland, Morden Centennial, Morden Snowbeauty

Sunnmørshagen
29. mai: (antakelig ei uke før) Rosa hugonis
29. mai: Altaica
14. juni: Stanwell Perpetual
18. juni: Rosa Moyesii, Maxima, Double Blush
21. juni: Namdalsrosa

Stillstand

Kjølig om dagen. Så kjølig at roser i halvåpen knopp blir der og de siste tulipanene fremdeles holder. Både negativt og positivt, altså. Ser ut til at det gikk troll i ord da jeg ba om å få denne deilige tida i slow motion. Må innrømme at det ikke akkurat var denne metoden jeg tenkte på! Men ugraset vokser uansett! Jeg fikk gjort bittelitt i den retningen i går, renska inngangsbedene. Der dominerer akeleier, kosakkveronika og hvite sibirvalmuer (andre farger lukes med hard hand) nå før rosene slår ut, assistert av fjørekoll og dvergiris. I går så jeg første blomst på Geranium Ballerina. Veldig søt, jeg burde ha fler. Tør ikke helt begi meg ut på deling, mener storkenebbibelen sa det var vanskelig.

Staffa og Frühlingsduft er av de som står med halvåpne knopper. Altaica på vent i kjøkkenhagen har sprunget ut!
Observerte også på runden i går at flere av de frøsådde hostagruppene begynner å få størrelse som tilsier utflytting fra barnehagen. Foreløpig ser de nokså like ut alle sammen, det må nok innkjøp, bytte eller deling til for å få de virkelige lekkerhetene. Men vi har halvveis bestemt oss for hostabed i tomrommet etter den store aska i sunnmørshagen, så da trengs det noe "fyllstoff" også.

Og mens vi venter på en ny runde sommer, byr jeg på nok et sitat fra barnebarnet, 2 år og 9 mnd, en mester i å bruke de voksnes uttrykk til sin fordel.
Hun somler og leker en morgen før barnehagen. Far begynner å bli utålmodig:
-Nå må du skynde deg! Hører du?
-Nei, i dag er ørene mine bare til pynt!

Løkblomstring i kontorhagen

Det store bedet i kontorhagen min er først og fremst for roser. Men roser er nå engang ikke spesielt bedårende om våren, så jeg har lagt noen løkgrupper der opp gjennom åra. Krokusen blomstrer i en kort og hektisk periode etter påske. Blir det varmt - og det gjør det gjerne - er det over på to uker. Etter dem kommer perleblomstene, og så følger tulipaner og narsisser.

Jeg prøver å finne fram til sorter som kan klare seg noen år uten oppgraving, for det er et arbeid som kan gå ut over roserøtter, rosegreiner og ikke minst meg - det er en blodig affære å gjøre noe som helst i det feltet. Narsiss Thalia (bilde over) klarer seg fint og blomstringa har så langt blitt bedre for hvert år. Jeg har også fått noen gamle pinseliljer (under til venstre) av ei venninne, de ser ut til å oppføre seg på samme måten.

Gammel pinselilje og tulipan 'Ronaldo' , til høyre tulipan 'Mistress'

Tulipanene klarer seg dårligere over flere år, men jeg har gode erfaringer med Purissima (fosteriana). Darwinhybriden Pink Impression og triumftulipanen Purple Prince står på tredje året og er fortsatt bra. I høst la jeg triumftulipaner fra Eurobulb: Arvella, Don Quichotte, Mistress og Ronaldo. Ettersom pakka brukte en måned på å komme gjennom tollen, ble løken lagt lovlig seint, men nå står de fleste fint likevel. Sorten Arvella kom dårlig, bare to-tre blomster av 10 løk. En erfaring er at jeg må flytte noen av triumftulipanene lenger fram i bedet, nå blir blomstene skjult av bladverket på rosene. Darwinhybridene blomstrer tidligere og har lengre stilker, så de kan overta plassene der bak.

'Pink Impression' og 'Purissima' , til høyre 'Purple Prince'

Og så til sist en liten skatt: Fritillaria pallidiflora. Den gjør ingenting for helhetsinntrykket av bedet, men den kom også med Eurobulbpakka og ble satt ned på første og beste ledige plass, tilfeldigvis i kontorbedet. Og den blomstrer!

Steigenlilje og gresshoppesanger

Sunnmørhelg igjen, av den korte, vanlige typen fredag ettermiddag til søndag. Båttur var planlagt, men den gang ei. For mye sur blæst til at denslags ville være behagelig, enn si tilrådelig. Innendørs båtorging i stedet.
Og litt hagerelatert, mest grasklipp og luking. Mannfolket gikk med motorljåen og pussa kanter, så skifta han til krattknuser og meide ned alskens dævelskap på beitet utafor gjerdet vårt, såsom stive, lange siv, en skog av høymol og ellers en rikholdig ugrasflora. Det gjorde underverker for inntrykket av hagen!

Over til helgas hagemessige høydepunkt: Steigenlilja (lilium monadelphum) er i ferd med å åpne seg! Å, som jeg har venta på den. Først i mange år fra jeg hørte om lilja, via ymse mislykka forsøk på å så og til jeg fikk tak i løk hos Langangen for tre år sia. Stor, flott løk, meget lovende. Første vår etter planting: en slapp sykelig gul stengel som visna ned før den ble noe. Så flytting til et forhåpentligvis bedre sted. Neste vår kom et skudd igjen, noe sprekere enn første forsøk, men rask nedvisning denne gangen også. Nå har det gått enda et år - og her er den omsider, hurra! Dramatisk mørk i midten med knall orange støvbærere.

Om kveldene stilna vinden, og vi fikk et par timer med rødvin i naustveggen til sola gikk i havet (eller rettere sagt i Fjørtofta).

Og på vei inn igjen kunne vi nyte den eksotiske sangen til noe vi har funnet ut må være en gresshoppesanger - den har holdt seg der noen uker, synger som besatt fra et lavt svarthyllkratt hver kveld. En sjelden fugl på de kanter, vi har ikke hørt den før. Jeg håper bare at stakkaren finner seg en hunn og kommer tilbake m. familie neste år på sin lange ferd fra Afrika.

For evt. interesserte: Det ligger referat fra siste rosemøte på foreningsbloggen.

Det hev ei rosa sprunge

Jamen har det! I kontorhagen på Ringebu!! Hun ble oppdaga i går under en høyst påkrevd grasklipp, jeg hadde egentlig ikke begynt å speide etter utsprungne enda her. Jeg kan ikke huske at det har vært så tidlig noensinne! Men nå ser jeg at Frühlingsduft også viser farge på knoppene, de to pleier knives om å være først ute.
Kjært barn - og det er hun - har mange navn: Jomfrurose, fylt kanelrose, Rosa majalis 'foecundissima', og sikkert fler. Dette er ei rose vi ofte treffer på under roseregistreringa herover. Den enkle Rosa majalis vokser forresten vilt her i store mengder. Akkurat denne vesle jomfrua kom til meg fra Marit på Nesna og gleder meg med sine søte, små rosettblomster på forsommeren hvert år.

Bildet er dårlig og flere år gammelt, men det er samme busken. Hadde ikke kamera med i går. Hun står inn mot grunnmuren til nabohuset, sikkert derfor hun er ekstra tidlig.

Nu går alt så meget bedre

Det hjalp med en pinsetur vestover, gitt! Nesa er klar igjen, det samme er resten av hodet, det var tydeligvis en turboforkjølelse.
Sunnmørshagen hadde det umåtelig bra, og jeg har kost vettet av meg med hvem-har-sprunget-ut sia-sist-runder, snuse- og fotorunder, nyterunder. Og luke-og-fundererunder. Jeg tenker og planlegger så bra mens jeg luker, har dere det også sånn? Da stopper jeg opp lenge og pusler rundt hver plante, liksom, i alle fall når det er så mye ugras som hos meg.
Grasklippen er det eneste i hagen jeg kaller arbeid! Ikke så morsomt, men med miljøradio går det litt fortere.



Bare så det er dokumentert: Roseballet er i gang på Møre. Rosa hugonis, kinagullrosa, står på det flotteste nå. Busken er dryssende full av små gullmynter som på bildet over, og har formodentlig blomstra ei uke. Altaica, lirosa, har mange utprungne blomster, og det er store knopper på mange andre busker. Storkenebbene byr også opp til dans, første par ut er himalayense og Johnsons Blue. Og så er det store knopper på Steigenlilja, kjøpte en diger løk fra Langangen for et par år sia, men den har ikke blomstra før. Spent!

Pinseaften dro vi på båttur, umåtelig avslappende. Vi gikk bare en kort tur i finværet, til Finnøya, der er det så god kaiplass. Jada. Den ene lange brygga var full alt da vi ankom. Ikke før hadde vi lagt til som eneste båt langs den andre, så fortelles det at Molde seilforening var underveis. Skal si det ble trangt om saligheta! Seilbåtene la seg foran oss i tre lag, og så kom naboen fra småbåthavna og la seg utapå oss igjen. Det ble særdeles hyggelig og sosialt utover kvelden og natta.
Finnøy båtforening har et nydelig anlegg, anbefales på det varmeste for båtfolket. Flott innendørs badeanlegg under det slående navnet Håp i havet med trimrom, vannsklie, sittegrupper og hel glassvegg ut mot storhavet. Praktfullt! Finnøy havstuer med restaurant og turistkontor i den gamle handelsbua. Lekkert og velutstyrt klubbhus i havna med et knøttlite båtmotormuseum - Finnøy motorfabrikk lå i sin tid bare noen meter unna og var av de tidligste og største i landet. Det får en til å tenke over at våre dagers utkant var datidas hovedferdselsåre. Indre Østland, det var utkant, det!
Toppen på kransekaka for kapteinen var da gamlekara startet opp den gamle semidieselmotoren i museet, supplert med historier om båten den hadde vært i. Stjerner i blikket og masse bilder i kameraet!