Slipp klokkene fri, det er vår

Det er vår i havgapet! I går hadde vi 10 plussgrader og delvis sol, men først litt utpå dagen ble det såvidt stille at de tynnstilkede vårblomstene lot seg fange med kamera. Alt som blomstrer må dokumenteres; Snøklokker, klosterklokker, kusymre, antydning til chionodoxa, ørsmå nyfødte eranthis, juleroseknopper, de få krokusvariantene som er i gang. O lykke!

Mannfolket lurer på om jeg ikke tok bilder av de samme blomstene i fjor. Og i forfjor. Og året før.....
Jovisst! Men underet er like stort hvert år, og jeg fryder meg like mye. Så vær så god, folkens, her er marsklosterklokker, årets utgave. Så farer vi fort over det faktum at dagen i dag starta og endte med snøvær. Det er nok vår i morgen også, og jeg kan fortsette å ruske i bed og plukke vekk pinner og kvas. God påske!

Frødykk

Hagegals omreisende frøboks har landa i Gudbrandsdalen.Uheldigvis på en dag jeg var nødt til å gå på et ikke hagerelatert møte, men etterpå har jeg kost meg verre! Frøboksen, macen for googling av alt det ukjente, og tekoppen i god avstand fra begge deler. Virkelig et artig frødykk, her var mye spennende for enhver smak. Noen godbiter er lagt til side, resten er tilbake i boksen. Så må jeg bruke litt tid til å plukke fram og merke det som skal være med på ferden videre. Jeg regner med å sende den i ettermiddag/kveld en gang. (Tidsangivelsene blir litt snåle ut i de små timer)



Ute begynner det sannelig å våres aldri så lite. Her er årets første barflekk med noe hagerelatert på: Under den oppstamma trådsypressen skimtes dryppslanger, bladverk av porselensveronika, en liten bit grasbakke samt en fortsatt nedsnødd pimpinell, Suzanne. Bedre enn bare singelstripa langs uthusveggen!

Jula varer helt til påske

I vinduskarmene er det fortsatt "juleblomstene" som rår: Her siste stilk på en ukjent, hvit julehipp og første på Donau. Donau er vakker og et spesielt kjærkomment syn, det har vært mye forfall og frafall i hippekassene. Jeg har nok vært litt sløv og fulgt dårlig med. Jeg er ikke sikker på hva som har tatt knekken på dem, om det er sommeroppholdet i grønnsakhagen, den overraskende frostnatta (au, au!) eller at noen av pottene var for våte da de ble satt i vinteropplag. Åkkesom er er det dårlig stell med dem i år. Noen har knopper de ikke klarer utvikle, noen kommer med bare blad, noen er simpelthen råtne. Råtningsdøden har dessverre rammet et par av yndlingene fra i fjor: Sweet Lilian og Lovely garden. Sistnevnte fikk jeg riktignok redda et par småløk fra som ser ut til å vokse, så om noen år, så kanskje, kanskje. Motivasjonen for en liten bestiling til høsten øker, spesielt fordi det var så lite spennende å skaffe på rot her siste sesong.

Avslutningsvis mi tradisjonelle julegruppe på speilhylla i (den kalde) gangen, avkledd rød sløyfe. Sviblene holder nok til påske i år også.

Effekten av kuling og varmegrader

Undrenes tid er fortsatt ikke over! Dette bildet er tatt i dag tidlig, under et døgn etter bildet i forrige innlegg. Kuling og 5-7 varmegrader har tatt utrolig mye av snøen på de få timene. Nå kjenner jeg igjen sunnmørsklimaet!

Snøklokkene er fortsatt dekket av snø (de var i alle fall det da vi reiste i formiddag), men ved trappa på nordveggen så jeg svulmende knopper på klosterklokkene. Krokustupper og narsisser tyter fram her og der, juleroseblader og skyggesildrerosetter er avdekket i et av rosebeda. Nesten fælt å reise hjem til kuldegradene, men heldigvis er det bare noen få av dem i kveld.

Krokusbakken min

Vi dro til Sunnmøre for å møte våren i helga. Jomen sa jeg - natt til fredag kom det 25 cm nysnø, så her er krokusbakken min i dag. Må bare ha trua på at krokus og snøklokker er under der et sted, og at våren kommer en gang. Nå er det i det minste plussgrader og ganske mye vind, så det er lov å håpe. Naboen sier at det var nesten bart på markene før dette siste snøfallet, og hun er et sannferdig menneske.

Det andre målet for turen var å lufte båten litt. Som båtfruer vet: Det er alltid noe med båten. Nå har det vært maskinmennesker ombord for ørtende gang for å fikse turtallfall og jeg vet ikke, og denne gangen ser det ut til at feilen er fiksa. Tilsynelatende. Vi hadde en fin tur til Ålesund fredag (etter å ha måkt vekk nevnte 25 cm snø og løsna stivfrosne fortøyinger), og motoren oppførte seg ytterst eksemplarisk. Vi fikk fylt diesel også, det trengtes etter at varmekjelen har sugd diesel i vinter. All slags vær underveis: Snøkav og tåke, slaps, overskya, strålende solskinn og snøbue (som regnbue, bare mer utviska) med solbelyst lysende ferje i. Vakkert, men ingen telelinse på min mobil. Men litt av utsikten kan dere få se, gjennom ruter med takdryppdråper på. Det går noen skikkelige snøbyger over fjella!




























Og så ser jeg at mitt nyervervede mobile bredband fungerer her også. Sakte, men det går da. Telenor type kveld og helg, det holder greit for meg. Farvel til nettabstinens i feriene!

Vårtegn

Noen vårtegn lar seg ikke stoppe av snø og standhaftige kuldegrader: I dag titter sola over åskanten og inn i øynene mine her jeg sitter ved kontorpulten. Den varmer ansiktet og sjela, og avslører i samme slengen at både briller og vindu trenger sårt til en puss. (Det første er fort gjort, det andre er heldigvis ikke min jobb.)

Jeg må dra ned markisene om et øyeblikk, sitter bare her bittelitt og nyter solstrålene mot ansiktet først. Det blir vår, så småningom!

Edit: Ninni ber oss gjette hvor mange rosesorter hun har i hagen sin og frister med bokpremie. Måtte jo forsøke meg!