Vinterdyne på

Omsider har det tynne, lille snølaget økt til om lag 20 cm, så nå har Ringebuhagen fått vinterdyna si før de hardeste kuldeperiodene. Så får det heller våge seg at det kosta svette og støle snømåkemuskler. Akkurat passe nå, tusen takk!

Første søndag i advent er ellers feira med vask av kjøkkenvindu og deretter montering av de tradisjonelle røde silkebandsrutene, klart for mjuke filthjerter utover i desember. På benken under står første runde juletasetter i glasskål med singel og vann - og enda en ny hipp, denne gangen en svindyr Matterhorn fra blomsterbutikken. (Håper navnet sikter til hvitfargen og ikke til høyden!)

Forbrukerkontoret levner meg ikke stort håp for kamerareklamasjon. Det var lukkeren som var kaputt, verkstedet svarte meget raskt. Det skal finnes rettskraftig dom på at lukkeren er en slitedel som man må regne med kan gå etter to år. Søren også! Det lønner seg neppe å reparere, den prisen er mer enn halvveis til et nytt kamera. Det er bare det at jeg har vært så glad i apparatet, og nå lages det ikke noe lignende mer. Jeg har trøstesett på erstattere, men det blir neppe på denne sida av nyttår, og neppe så lite og nett. Hrmff!!

Kameraplunder

Jeg har vært i kontakt med leverandøren av mitt dysfunksjonelle kamera, påberopt meg reklamasjonsrett etter foirbrukerkjøpsloven og blitt henvist til verksted. Kameraet ble behørig pakka og sendt, alle nødvendige dokumenter utfylt, ba om bekreftelse før reparasjon på at det ble behandla som reklamasjonssak.
I dag fikk jeg mail fra verkstedet. Ikke et ord om reklamasjonsak, derimot dette:

Demontert og feilsøkt.
Bytte av lukker/linse-enhet.
Garanti utgått.
Dersom apparat skal returneres ureparert eller
vrakes, belastes forundersøkelse med kr 200,- + evt frakt.
Pris ink. MVA: 1 788,00

Svar sendt:
Jeg er klar over at garanti er utgått, men som jeg skrev påberoper jeg meg
reklamasjonsrett etter forbrukerkjøpsloven. Kameraet må forventes å ha lengre
levetid enn to år og noen små måneder.
Det var dette jeg ba om bekreftelse på.
Greit å vite hva reparasjon vil koste, men jeg mener at jeg har krav på reparasjon
uten kostnad for meg. Dersom dere mener at jeg ikke kan kreve det her, vil jeg ha
det begrunnet, slik at jeg kan ta det opp med forbrukerkontoret.

Jeg frykter dette kan bli en ny frustrasjonsføljetong. Sukk! I mellomtida går jeg glipp av mange hippebilder. Låne mannfolkets, kanskje, men det er ikke så bra på plantebilder. Dobbeltsukk!

Fikk såvidt begynt juleståket i går. Kjøpte noen få gaver, så er vi da i gang. Jeg er aldri glad i å gå i butikker (bokhandler, blomsterbutikker og hagesentre unntatt), slett ikke før jul, og skal mannfolket være med nærmer det seg tortur. Han vil helst ut av butikkene før vi er kommet inn (bil- båtbutikker og Clas Ohlsson unntatt). Vi kom oss gjennom prosessen uten å bli uvenner denne gangen, ikke verst.

På sein kveldstid fikk jeg til og med ordna den julekalenderen jeg må sende i år, mor sin utgave. Resten skal overbringes personlig. (Bare 72 små pakker igjen til i kveld, pyttsan!) Litt bekymringsverdig er det at nå har jeg plukka det brukbare av min enorme samling limericks til å putte i pakkene sammen med dagens godbit, mange stedsnavn fra Wales, Waterloo osv. denne gange. Jaja, den bekymringa utsettes glatt til neste førjul.

Enda en!

Her satt jeg og var tom i hodet etter revisorbesøk, systemfeil på regnskapsprogrammet, styremøteforberedelser og denslags prøvelser. Tok meg en sving bortom kontorhippene, og sannelig var det oppmuntring å hente:

Alfresco kommer med enda en knopp, knapt synlig enda. Tre stk totalt! Vet ikke om den klarer bære fram alle tre, liten som den er, men den prøver. Og se der: Amalfi og Denver er i ferd med å åpne sine første, det har jeg heller ikke sett før nå. Skuldrene ned, jente, det ble plutselig en god dag tross alt.

Mot bedre vitende

og dårlige værmeldinger dro vi vestover igjen fredag, det var noe som burde gjøres med båten. Som alle båtfruer vet: Det er alltid noe som bør gjøres med båten, og alltid noe som ikke fungerer helt som det skal.
Reiste klokka 11 fredag for å være framme før det ble mørkt, siden det var meldt vind og snø. Jada.

Vind og snø = snødrev, og det var det. Over Lesja og ned Romsdalen var det til tider tilnærma whiteout, måtte sikte etter glimt av brøytestikkene for å se hvor veien var. Når dertil trafikken var stor og underlaget såpeglatt sier det seg sjøl at det ikke gikk fort. Nederst i Romsdalen ble vi stående bom: bilberging - trailer over veien. Mannfolket var frista til å forsøke å kjøre over jordet og rundt korken. Jeg hadde vett nok til å la være å protestere, dermed ble vi heldigvis stående og vente den timen det tok før de slapp oss forbi.
Så slingra vi oss fram til neste fjellovergang, Ørskogfjellet. Der møtte vi whiteout og bomstopp igjen, tverrsnudde og tok kystveien i stedet. Der var det liten trafikk, derimot 10 cm ubrøytt slaps med is under. Slitsomt, til og med for passasjeren!
Etter 7 timer (mot normelt drøyt 4) nådde vi båthavna, og da orka vi ikke mer. Kjempa oss ombord i stormen og ble der. Sjøl om været snudde godsida til lørdag og søndag var det ikke stort jeg kunne utrette i hagen min likevel, med snø og frost i bakken. Vi var bortom søndag formiddag for å lesse av saker og lese av måleren. Ingen klauvspor å se i snøen, både rådyr og hjort har holdt seg på avstand. Jakt nå, må vite.

Hjemtur i går i julekortvakkert solskinn på snødekte trær og fjell. Blir aldri kjedelig, dette landet vårt!

Min nykjøpte Alfresco hadde en knopp til på lur, gitt, ikke verst.

Litt kjapp i går

og det er sannelig ikke ofte! Hippelista var moden for oppdatering etter et par timer.

Matinnkjøp etter forrige innlegg, nemlig, og det viste seg at Mega hadde fått inn hipper.
De kjører sørafrikansk (Hadeco) i år også. Tre sorter i går: Top Choice (som jeg fant på plantasjen søndag), Christmas Red og Alfresco. Je vøl itte skam og tok begge, nye tilskudd til kontorvinduet. Må følge blomsterbordet deres med skarpt blikk framover.

Edit: Bakker har fjerna bildet sitt. Dette er Alfresco fra Hadecobulbs.

Hipp liste

Mens jeg er i listemodus og før jeg mister oversikta helt, her er mine hippeastrumsorter pr dato:
Oppdaterer nyanskaffelser etterhvert)

Storblomstrende:
Alfresco, Mega 08
Apple Blossom, Eurobulb 08
Aulicum, baby fra Akoen 09
Barotse, Mega 08
Blushing Bride, Mega 07
Charisma, Eurobulb 08
Christmas Red, Mega 08
Chico, Baby fra Akoen 09
Denver, Rimi 08
Double Six, Mega 08
Intokazi, Plantasjen 08 og 09
Matterhorn, Jarles blomster 08
Merry Christmas, Plantasjen 09
Miracle, Plantasjen 09
Nymph, baby fra Mari Anne 09
President Johnson, Eurobulb 08
Razzle Dazzle, Plantasjen 08
Red Lion, blomsterbutikk Brumunddal 07
Rock'n Roll, Plantasjen 08
Souvereign, Rimi 07
Sydney, Eurobulb 08
Wedding Dance, Mega 07
Virgin, Mega 08
(+ Et par navnløse røde og et par navnløse hvite.)

Småblomstrende
Amalfi sonata, Plantasjen 08
Amoretta, Eurobulb 08
Amputo, Eurobulb 08
Donau, Plantasjen 07
Fairy Tale, Plantasjen 07
Kappamaryllis, Hippeastrum rutilum (baby), Cherie 08 ?
Lovely Garden, Eurobulb 08
Misty, Eurobulb 08
Sweet Lilian, Eurobulb 08
Top Choice sonata, Plantasjen 08
Trentino sonatini (baby), UnaCita 08

Alle av årets import er tatt opp i varmen i puljer, mens fjorårets skal få litt lenger dvale.
På den måten håper jeg å kunne dra ut sesongen til ut i mars en gang.

Frø i posten

Spennende frø fra Magnar i postboksen:
Delphinium alpestre
Delphinium oreophilum
Fritillaria montana
Fritillaria pyrenaica
Fritillaria roylei
Lewisia glandulosa
Lilium lophophorum low form
Primula clusiana
Primula luteola
Swertia kingii
Wulfenia carinthiaca
(Alle bilder fra Magnar, unntatt Wulfeniaen.)
Han var fri for bare tre av ønskene mine.

Kanskje best å gå tilbake til sida hans og sjekke for gunstig såmetode?
Få tak i såjord nå, så kan såsesongen starte!

Hagegalmemet til HildeG

Kan ikke helt kotymen med memer, venter jeg til jeg blir utfordra?
Ikke søren, here I go, på ære og samvittighet:

1. Hvis du kunne, ville du leid inn en hagedesigner? Hvis nei, hvorfor – hvis ja: hvem?
Nei. Jeg vil bestemme sjøl. Det holder med estetikeren jeg er gift med, han kommer til tider med nyttige innspill.

2. Er du fornøyd med størrelsen på hagen din. Ville du hatt den større, mindre? Hvorfor?
Størrelsen er bra, men jeg skulle gjerne hatt mindre plen å slå. Jobber med saken.

3. Nevn minst to hagegale du misunner (ikke på noen negativ måte, da…) – og hvorfor(og ikke nødvendigvis for hagerelaterte ting, det er tross alt november…)
Helen - for evnen til å skape en romantisk frodighet som ser ut som den har vært der alltid og for designtalentet.
Magnar - for imponerende fagkunnskap og stor evne og vilje til å dele den.
(Det finnes mange flere, jeg kunne fortsette og fortsette, dere flinkinger og snillinger!)

4. Ville du flyttet hagen din til en annen klimasone hvis du kunne? Hvilken?
Nei takk, jeg har alt to diametralt motsatte klimasoner. Det eneste måtte være litt mer le i sunnmørshagen, men da ville jeg mista utsikten.

5. Hager du alene, eller sammen med din kjære? Hva bidrar han/hun med?
Jeg hager mest alene. Mannfolket bidrar med vyer og store linjer, muring, av og til grasklipp. Og så er det han som bestyrer motorljåen når påkrevd.

6. Hvorfor hager du?
Kan ikke la være! For min ubendige nysgjerrighet etter planter, for gleden av å se dem vokse og utvikle seg, for nytelsen ved å stikke nesa i ei duftende rose eller pinselilje, for samlersjela også, og for gleden av å høste inn til matbordet.

7. Ser du en åndelig/metafysisk dimensjon i hagen?
Hvis du kaller det åndelig at jeg føler fellesskap med formødrene som dyrket før meg eller underet i en spire som vokser?

8. Har du begynt å glede deg til våren, eller gleder du deg mest til jul foreløpig?
Ja takk, begge deler!

Til kontorvinduet

På vei til mor mi i går stakk jeg innom Plantasjen etter en blomsterkvast. Hva skuer mitt øye om ikke et bord stappfullt av innpotta hipper? Nå har jeg jo forsåvidt gjort unna årets innkjøp med de ni flotte fra Eurobulb, men jeg måtte naturligvis sjekke. Sørafrikanske, hovedsaklig, i flere størrelser og priser. Og et stort parti med "Røde, 2 knopper, 39.90." (Kunne de ikke like gjerne skrive 40, tror de vi går på den fremdeles?) Og innimellom der noen få små skatter med navnelapp!

Jeg måtte bare redde et eks av hver navnesort. Nå står Top Choice og Amalfi i kontorvinduet mitt sammen med småhippene. Ikke store løkene, men jamen har de henholdsvis to og tre knopper. Bildet viser Amalfi, lånt fra Hadecobulbs. Sonata, står det på lappen, dvs. en småblomstret sak. (Jeg vet det ikke er god tone å låne bilder, men det får gå som gratisreklame.)

Det er i grunnen god plass til flere i kontorvinduet om jeg skulle slumpe over verdige kandidater.

Konservativ?

Jeg kokte eplemos i går, av den gammeldagse sorten der grove biter får koke med sukker og litt vann til bitene er passe most, men ikke helt. Den ble rågod, 16 halvliters norgesglass står på benken og venter på merkelapp. Ved sida av står 14 mindre glass eple-sitrusmarmelade fra i forgårs. Mateplene var begynt å bli brune i midten, så det var på høy tid å få det unna.

Men det tok sin tid å skrelle og dele, og så begynte tankene å spinne: Hvis noen hadde kalt meg konservativ, ville jeg sett rart på dem. Jeg? Jeg regner meg som rimelig frilynt og åpen for nye ideer, heller smårabulistisk. Hva er da det som gjør at jeg MÅ berge inn og ta vare på alt spiselig fra hagen samt det jeg måtte finne i skog og mark? Kutte, skjære, fryse ned, sylte og safte - konservere, altså, sjøl om lageret øker i fryser og matkjeller og jeg ikke vet om vi noensinne får spist opp alt. Jeg synes det er hyggelig og tilfredsstillende å holde på med slikt. Er det et nedarvet konservativt gen fra mine småbrukeraner som gjør at jeg ville fått dårlig samvittighet om jeg ikke hadde fått kokt opp alle eplene før de råtna? Jeg ble faktisk direkte oppstemt da det viste seg at det ble kokedugnad for å finansiere rosegruppe og prestegardshage i år også, så jeg fikk brukt enda mer av grøda.

Jeg er forsåvidt dårlig til å kaste ting i det hele tatt, det være seg stilbøker fra folkeskolen, tegninger og klossete sløydprodukter fra ungene var små, enslige sokker (makkeren kan jo dukke opp etter neste vask), gamle hageblad (hagestoff blir ikke forelda) eller overtallige frøplanter. Ikke er jeg overbegeistra for å ommøblere og forandre inne heller. Joda, det er hyggelig med noe nytt, men det er da ganske greit som vi har det også? Husets herre derimot er en ekte radikaler og vil gjerne forandre det meste, skifte ut bilder og møblere om.

Kanskje jeg egentlig (grøss!) har en konservativ sjel?
Jeg tror heller jeg sier at jeg har konservering som hobby.

Hipp hurra

Innesesongen er i gang.
Glidende overgang på meg, da, som har bedrevet innadørs jordskokkhøsting. Men det var egentlig avslutning av utesesongen.
Jeg er ekstremt dårlig på overvintringsplanter og potteplanter, men sist vinter ble jeg alvorlig infisert med hippeastrumsyken. Smittekilden er klar: Hagegal.

Det avgjørende øyeblikket var da jeg konsekvent gikk over fra å kalle dem amaryllis til hippeastrum eller hipper. I løpet av noen førjulsmåneder raska jeg sammen det jeg fant av forskjellige rundt i ymse butikker, så bytta jeg til meg noen småløk, og endelig var det ni stk med i min problematiske eurobulbimport i høst.

I går fant jeg overraskende nok to sorter på Rimi til en snau femtilapp: Red Lion og Denver. Er ikke det tidlig? Vet jeg pleier se dem der fram mot jul? Jaja, ikke meg i mot, Denver var ny for meg og ble med hjem. (Kamera fortsatt ute av form, lenke til the.plantexpert.com) Ikke noe spesielt med den, antakelig, men hvite hipper kan man alltid tåle flere av. To store knopper nå, det forlenger sesongen atskillig! Husets herre, som mente antallet hipper oversteg det nødvendige i fjor alt, har nå kommet ut av tellinga og tror høyst sannsynlig det er en av de gamle som troner i vinduet, hehe!

Ellers konstaterer jeg at gårsdagens gåtur blir den siste i høst uten brodder og staver. Farlig glatt under joggeskoa, det ble noen dårlig koreograferte utfall for å hindre nærkontakt mellom bakken og andre kroppsdeler. Noen særlig trimeffekt ble det vel heller ikke, så forsiktig som vi måtte stiltre oss fram.

Rådyrsikring

Det som er funksjonelt er vakkert, pleide far min å si.
Og forsvarte på den måten klesklypa som holdt den gamle rispapirlampa i passe høyde over salongbordet hjemme helt til lampa gikk i oppløsning og ble tatt ned.

Etter hans prinsipper har jeg dermed pynta sunnmørshagen i helga.
Jeg har hengt opp mine sedvanlige hårballer: jeg putter håravklipp fra frisøren forsterka med meget parfymert såpe i strømpebuksebein og knyter for. Nå henger de på eik, bøk, syrin og roser og skal holde rådyr og hjort på respektfull avstand. Det har fungert tidligere år, ergo er det vakkert - inntil det ikke fungerer lenger. Pleier stikke einer rundt vintergrønne stauder også, det er vakkert uansett.
Men det får bli neste gang. Denne gangen prioriterte jeg å plante noen vanstelte stauder fra høstsalget som fortsatt sto i pottene sine bak uthuset. Det står noen roser der også, og noen frøpotter, men de klarer seg vel.

Ja, og så fant jeg likevel en drøy liter villnyper som ikke var blaute elle markspiste! Nå står fire små glass med sommersmak på kjøkkenbenken. Mmmm!

Ellers bød helga på en opplevelse av de sjeldne: Utadørs boblebad i mørket m. rødvinsglass i lanken og full utsikt til skipstrafikken noen meter nedafor. Høydepunkt da sørgående hurtigrute passerte for fulle lys. Ai-ai!

Vondt i kamera(t)en

Her skulle jeg forevige
1) Hipp med knupp (Sweet Lilian), inspirert av Herdis sin posting i dag
2) innendørs rotskokkhøsting, jfr. forrige innlegg.

Men neida, kamera(t)en, min kjære Nikon Coolpix etellerannet er ikke i form!
Linsa fanger ikke opp noe som helst., svart skjerm bortsett fra symbolene.
Grøss og gru, hva kan det være?
Skjermen viser symbol for nesten oppbrukt batteri - noe som er rart, ettersom det nylig ble lada opp.
Det går an å trykke på utløser, blitsen funker også, men intet resultat.
Tidligere eksponeringer lar seg villig vise.

Hvor lang garanti er det egentlig på et kamera? Mitt er noe over to år. Trur eg.
Det verste er at jeg er så innmari glad i det, perfekt til mitt bruk, Nikon lager dem ikke med vridbart objektiv lenger.
Au, au!

Med spett i mørke

Det svenske Rosforum har noe de kaller vintergrävarklubben.
Opptakskriteriet er at du kan dokumentere å ha gravd i hagen med snø på bakken.
Jeg søker herved om assosiert medlemskap!

Husbonden skal ha herrelag i kveld der jordskokker inngår i menyen. Altså måtte kjøkkenhageansvarlig ut i kveldens mummel og mørke i går for å hente godsakene inn, utstyrt med hodelykt, spett, grev og bøtte. Jeg har gjort det før, no big deal. Men denne gangen hadde faktisk teleskorpa rukket å bli nærmere 10 cm! Rask beslutning, her måtte alle skokkene inn, ikke bare til direkte konsum. Heldigvis var det bare snakk om en liten kvadratmeter. Etter en times tid var bøtta full. I tillegg står nå åtte bæreposer fulle av frosne jordkaker med skokker inni til sakte tining i kjelleren.

"Skal du dra hele hagan inn i huset?" pleier husets herre å spørre når jeg f. eks. sår eller prikler på kjøkkenbenken. Denne gangen hadde han virkelig god grunn til å spørre, jeg regner med at han lagrer den til senere.
Men han var glad for skokkene.

Kabelsatan

Vi har vært på audiens hos vesleprinsessa. Ikke engang nye spirer smelter mormorhjertet som når toåringen møter oss i døra med harde klemmer og nuss på nesa!

- Har du hatt det fint i barnehagen i dag?
Intens nikking.
- Hva gjør dere der da?
Gledesstrålende: -Vi krangler!

Hun snakker som en foss, reint og i lange setninger, men noen ord går i ball. Kamemetkomerotene var grei å finne ut av, verandandan likeså, og bøyinga en sof-sofan betyr bare at ungen har grammatikalsk teft.
Men altså kabelsatan?? Mor måtte oppklare: Kaptein Sabeltann. :D

Sommeren definitivt slutt

på Sunnmøre også. Sesongens siste kaffekopp er forlengst servert ved koseplassen i krydderhagen, nå ble møblene tatt inn og trygt forvart på stabburet. Litt vemodig og litt deilig.

Noen trassige roser viser fortsatt fram forblåste blomster: Rose de Rescht, Portlandica, Mme Boll. Det ser pussig ut, de fleste bladene er forlengst forsvunnet.

Mitt eneste hagemål i helga var å sette løk. Lite ante jeg at jeg måtte hakke løs teleskorpe på 2-3 cm for å få dem ned! Smått ironisk at det skulle gå glatt i hjemmehagen, mens jeg skulle kjempe med tele her. Dermed gjorde jeg det lettvint, satte rubbel og bit i jordflata etter den falne aska. Trygt og greit, ingen fare for å kollidere med etablerte løkgrupper. Så får jeg heller belage meg på flytting når vi finner ut hva plassen skal brukes til. Da ser jeg forhåpentligvis hva som er hvor ellers i hagen.

Sunnmørsvær er forfriskende uforutsigbart. Etter en kald, fin, blåsende lørdag fikk vi skikkelige storm- og regnbyger om natta så huset sto og rista, søndag var det mildt og ganske stille mens nedbøren varierte mellom yr og styrtregn. Teleskorpa tinte. Vi hadde sett oss ut noen flotte nyper som etter planen skulle plukkes på hjemveien, men den gang ei. Det ville i så fall blitt ferdig nypesuppe slik det hølja akkurat da. Litt ergerlig, det er få glass nyper igjen i kjelleren. (Og litt deilig, det er en sabla jobb å rense - vi klarer ca 250 g i timen om vi sitter begge to.)

Her hjemme er det fortsatt kuldegrader, og det tynne snølaget ligger.