Roseduft i november

Jeg koker rosegele om dagen. Jeg pleier utsette det til mørke seinhøstkvelder. Først og fremst fordi sommeren er altfor kostelig til å stå innadørs og svette over grytene. Da lager jeg bare safta - og det er fort gjort.

I juli bugner sunnmørshagen min av historiske roser. Her er albaroser og gallicaer, moseroser, centifoliaer, borbonicaer og portlandroser. Alle dufter, alle er garantert usprøyta og alle egner seg til rosegele. Jeg pleier uansett å gå en runde og knipe visne roser og pusle om buskene. Når jeg høster kronblader til rosegele tar jeg dem bare en dag eller så tidligere, akkurat når de skal til å drysse og kronbladene løsner lett i handa. Jeg blander alt i bøtta. Vinrøde, rosa og nesten hvite, helhvite også om jeg har mange mørke. En koselig og velduftende seanse! Når bøtta er stappfull, går turen inn på kjøkkenet, rosebladene tømmes i stor rustfri kjele og overhelles kokende vann. Så trekker de et kvarters tid før de siles av og tilsettes litt sitronsyre. Ferdig avkjølt rosesaft går i frysen til det blir tid for å bearbeide videre.

Men nå, når snøen daler og blomsterabstinensene setter inn, er det tid for å legge sommeren på glass. Flasker og kartonger med dyrebar rosesaft hales fram og tines, allerede når jeg slår det over i syltekjelen strømmer duften ut i kjøkkenet og fryder min rosehungrige sjel. Raskt oppkok, pektinpulver og sukker i passelige mengder, skumme av, og så rett over i varme små glass. Og så må det bare stå og kjølne og stivne. Og dufte! Jeg har slett ikke råd til å sette på avtrekksvifta og trekke den deilige sommerduften ut i kulda. Den må nytes, så får det heller dogge på vinduene. Det er så allikevel meg som må ordne dem om malinga sprekker opp. På kjøkkenbenken står en rubinrød arme av små sekskanta glass med sommersmak og duft, til eget bruk og til gaver.

Vi pleier stille på julemesse med rose- og epleprodukter for å skaffe inntekter til rosegruppa vår, og jeg koker så gjerne litt ekstra. Hele prossessen er en sanselig opplevelse!

Edit:
Hvis noen vil prøve sjøl er mengdeforholda jeg bruker slik:
Til 1 l sammenpressa roseblad - 1 liter kokende vann og 1 ts sitronsyre.
Geleen:
1,25 l rosesaft kokes opp, tilsett 1 pose pektinpulver (grønn Certo), la koke 1 minutt.
Tilsett 1,25 kg sukker og la koke opp igjen, skum av og fyll på glass.

Den tida av året

Julekalendertid.!
Satt noen timer i går og pakka inn 96 små pakker, kalendere til mødrene våre og barna våre. Joda, barna er voksne og mødrene godt voksne, men jeg har vanskelig for å kutte ut tradisjoner. Det er litt koselig å pusle med, forhåpentligvis for mottakerne også.
Innholdet er av det enkle slaget - smågodt i 24 varianter. Dertil en liten lapp som til og med i fjor inneholdt et limerick, men nå har jeg kommet til veis ende i samlinga og måtte finne på noe nytt. Det ble hagevitsetegninger funnet på nett, ganske fornøyelige, fra Mark Parisi (Off the Mark).
Når jeg får sendt småpakkene ut i verden må jeg pønske videre på kalenderoppgaver til forumet, der har jeg en smule dårlig samvittighet.

Så har jeg fått en award av Mariann. Tusen takk, så hyggelig!
Den skal egentlig sendes videre til 15 nyoppdaga blogger - men jeg har knapt rukket lese noen nye blogger siste halvåret, så det får være. Jeg kan kanskje komme tilbake til det når jeg finner noen nye til lista mi.

Forundringspakke

Rapport fra heimen: Gubben har kommet langt i gjenoppretting og er mindre sur.
Hvilket er heldig, for så trengte jeg ikke anstrenge meg for å skjule henrykkelsen da jeg pakka opp pakke fra snille Orchis i går - som om det hadde latt seg gjøre.

Det begynte med et storsinnet tilbud om en småløk av Hippeastrum x Johnsonii. Så kom det fram at han hadde to varianter av denne, at jeg fikk begge, og at det dessuten var lagt i litt ekstra. Jeg var derfor rimelig spent da jeg pakka ut:

Hippeastrum x Johnsonii, 2 stk. (Småløk?? Nærmer seg konfirmasjonsalder de babyene der)
Crinum powellii, 2 stk. (Søking på forumet tilsier at de kan behandles omtrent som hippene)
Cyrthanthus elata, flere (Skal ha hvileperiode om vinteren, men jeg kan vel jukse litt og la dem vokse først)
Lilium longiflorum, mange små (Disse skal til Møre, jeg tviler på om de klarer hjemmevintre)
Hibiscus coccineus, en mengde frø (Orchis antyder at de kan være hardføre nok i sunnmørshagen, jeg får teste både der og hjemme inne. Men som sagt en mengde frø, så om det er flere som vil prøve må dere hyle ut!)

Jeg er overvelda, takknemlig og spent på om jeg klarer ta skikkelig vare på skattene!

Sur gubbe

Kjær mann har mange navn - mannfolket, kjæresten, skipperen, husbonden, samboeren osv osv osv, i tillegg til ei lita remse som ikke egner seg for offentliggjøring. Alt etter humør og sinnsstemning hos både han og meg. Men i dag er han gubbe. Sur gubbe.

1) Han har tilbrakt ei uke med båtfiksing og hummerfiske. Resultatet er null hummer, vond rygg og båt som fortsatt ikke er friskmeldt for motorproblemer. (Det er en garantisak, men koster tid og ergrelser.)

2) Han skulle i dag sykronisere adressebøkene på macen og sitt nye leketøy iphonen, og klarte i prosessen å få dem til å slette hverandre. (Adressebøkene, altså, duppedingsene er like hele.) Bare for etterpå å oppdage at den backupen han hadde av adresseboka bare inneholdt sjølve boka, ikke adressene. Himmel og hav! Jeg må innrømme at den hadde fått meg til å surne også.

Jeg tror det er betimelig å finne på noe utafor husets fire vegger i dag.

Hipp, hipp

Jeg klarte ikke dy meg lenger. Nå er hippesesongen i heimen og på kontoret offisielt åpna!

Planen - i den grad jeg har noen - er å plukke opp nye og interessante hipper fra butikkutvalget utover høsten og nyte dem først, og la de gamle få litt lenger tid i kjelleren før driving. For å være noenlunde sikker på knoppsetting, og for at ikke alt skal komme samtidig.

Men hittil har butikkutvalget vært elendig.

Blomsterbutikken har dyre Intokazi, punktum. Kiwi har en navnløs hvit, Mega har ingen så langt. Dermed ble det Plantasjen likevel, der var et bord med Miracle og Merry Christmas til 29,90. Det ble med hjem en av hver (til tross for navnet på sistnevnte). Så var det et bord med noen litt dyrere, men bare sorter jeg har. Tok likevel med en Intokazi, noe hvitt bør man ha. Mester Grønn hadde tre forskjellige navnløse, men så nøden var jeg ikke med de tre innkjøpte i bagasjen.

Jeg håper bare ikke utvalget er symptomatisk for sesongen, dette var særs lite spennende. Så lite spennende at jeg spedde på med et lite knippe Schlumbergera - hvit, rosa og gyllen. Det er mine første noensinne. De er også navnløse, men hvem sier jeg må være konsekvent?

Bildet er lånt fra Hadeco og viser Miracle.

Høysesong

For denne karen, nemlig, fotografert av fiskermannen på kjøkkentrappa vår i går. Er han ikke flott? (Og da mener jeg hummeren, ettersom det er han jeg viser fram, hehe!)

Vi hadde med oss et vennepar vestover for fiske og hyggelig lag i helga, og ble velsigna med mildt og vakkert vær. Vi jentene gikk noen deilige turer, men ikke så lange at det oppveide for all den deilige maten mannfolket varta opp med. (Bacalao fredag kveld og en lekker, luksuriøs gratinert fiskerett med krabbe og reker i gratengsausen lørdag.)

Hummeren befinner seg derimot i fryserens buk og venter på artsfrender. Fiskeren fikk to stykker trygt over minstemålet i løpet av to netter og var rimelig fornøyd. Men to hummere giver ingen hummerfest, han har bestemte planer om snarlig friuke til båtstell og teinefiske. Kan jeg da gjerne gå med på, så lenge jeg får være med på festen!

Hekser og engler

Det mest hagemessige som skjedde i helga var at jeg bar inn krukkeroser for mor mi, strippa dem for blad med svartflekk og fikk dem ned i kjelleren. På hjemveien etter besøket var jeg som snarest innom plantasjen, jeg styrte forbi alle de alt for tidlige julesakene på jakt etter hippeastrumtrøst i kulda. Joda, der var et bord med små røde og noen få større hvite. De hvite var Intokazi - som jeg har - for bortunder hundrelappen. Uaktuelt. Men hadde de røde hatt et annet navn enn Merry Christmas hadde jeg formodentlig tatt med en, sjøl om de også var dyrere enn størrelsen skulle tilsi. Angrer faktisk litt. Men pytt, snart er de i dagligvaren også.

Hjemme har visst telen satt seg for godt denne høsten, så luking er umulig. Kompostsekkene i uthuset er også gjennomfrosne, dermed blir det vel til at jeg følger vel Dags råd og lar være å gi rosene nistepakke i år. Mannfolket hadde ei økt lørdag med sag og greinsaks, han reduserte einerkrattet i kontorhagen slik at det ikke skulle velte seg over en gangsti når snøen kommer. Samtidig fikk jeg tatt vinduene samme sted på utsida. En kald fornøyelse i tre grader minus (det var nok rødsprit i vaskevannet til å fryde en uteligger) men tilfredsstillende å få det gjort.

Ellers har vi hatt helgebesøk av vesleprinsessa, for anledningen utkledd som søt, lita heksejente med fargerik kjole, spiss hatt, gresskarbøtte og plastflaggermus i strikk. Jeg, som egentlig er motstander av hele den importerte feiringa, for bygda rundt på jakt etter gresskar å lage lykt av, men var nok flere dager for seint ute. Halloweenfest fikk hun likevel hos ei jevnaldrende venninne, og de hadde hatt flere trick-or-treat-besøk på døra. Stor stas! Hos oss har det ikke vært noen siden den gangen jeg prøvde å tilby epler og nøtter, det var småheksene ikke interessert i.
På en eller annen måte begynte hun (helt passende for anledningen) å snakke om døden.
- Alle dør en gang, både dyr og mennesker, forklarer hun.
- Og da blir vi til engler! sier hun gledesstrålende, før hun tilføyer:
- Eller bakterier.