Jeg koker rosegele om dagen. Jeg pleier utsette det til mørke seinhøstkvelder. Først og fremst fordi sommeren er altfor kostelig til å stå innadørs og svette over grytene. Da lager jeg bare safta - og det er fort gjort.
I juli bugner sunnmørshagen min av historiske roser. Her er albaroser og gallicaer, moseroser, centifoliaer, borbonicaer og portlandroser. Alle dufter, alle er garantert usprøyta og alle egner seg til rosegele. Jeg pleier uansett å gå en runde og knipe visne roser og pusle om buskene. Når jeg høster kronblader til rosegele tar jeg dem bare en dag eller så tidligere, akkurat når de skal til å drysse og kronbladene løsner lett i handa. Jeg blander alt i bøtta. Vinrøde, rosa og nesten hvite, helhvite også om jeg har mange mørke. En koselig og velduftende seanse! Når bøtta er stappfull, går turen inn på kjøkkenet, rosebladene tømmes i stor rustfri kjele og overhelles kokende vann. Så trekker de et kvarters tid før de siles av og tilsettes litt sitronsyre. Ferdig avkjølt rosesaft går i frysen til det blir tid for å bearbeide videre.
Men nå, når snøen daler og blomsterabstinensene setter inn, er det tid for å legge sommeren på glass. Flasker og kartonger med dyrebar rosesaft hales fram og tines, allerede når jeg slår det over i syltekjelen strømmer duften ut i kjøkkenet og fryder min rosehungrige sjel. Raskt oppkok, pektinpulver og sukker i passelige mengder, skumme av, og så rett over i varme små glass. Og så må det bare stå og kjølne og stivne. Og dufte! Jeg har slett ikke råd til å sette på avtrekksvifta og trekke den deilige sommerduften ut i kulda. Den må nytes, så får det heller dogge på vinduene. Det er så allikevel meg som må ordne dem om malinga sprekker opp. På kjøkkenbenken står en rubinrød arme av små sekskanta glass med sommersmak og duft, til eget bruk og til gaver.
Vi pleier stille på julemesse med rose- og epleprodukter for å skaffe inntekter til rosegruppa vår, og jeg koker så gjerne litt ekstra. Hele prossessen er en sanselig opplevelse!
Edit:
Hvis noen vil prøve sjøl er mengdeforholda jeg bruker slik:
Til 1 l sammenpressa roseblad - 1 liter kokende vann og 1 ts sitronsyre.
Geleen:
1,25 l rosesaft kokes opp, tilsett 1 pose pektinpulver (grønn Certo), la koke 1 minutt.
Tilsett 1,25 kg sukker og la koke opp igjen, skum av og fyll på glass.
En liten rapport om været, og noen bilder fra i høst...
for én dag siden
15 kommentarer:
Inspirerende oppskrift, som jeg har tillatt meg å kopiere til samlinga mi.
Må nok vente til de historiske rosene har vokst seg større!
Oi, det ser og høyres himmelsk ut! Eg er jo både glad i roser, glad i det søte og glad i å sylte og safte. Dette må eg vel berre prøve, om rosene får stå i fred for hjorten neste år... Kan eg spørre kva du brukar geleen til?
Cristina bruker den til alt, også til kjøtt. Jeg er noe mer selektiv, men prøv f. eks.
på små salte kjeks, på loff/lyse rundstykker o.l, en liten klatt på brie eller camembert, og selvfølgelig på vafler m. krem eller rømme.
Så godt skrevet at jeg ønsket meg en bøtte velduftende rosesaft her jeg satt.
Skulle gjerne vært og sniffet oppe hos deg! Ypperlig gi bort-gave, :D
Nam for flere sanser, dette her! Jeg skal lage gele den dagen jeg har nok roser til å fylle en bøtte med kronblader med. Herlig!
Takk for hyggelige kommentarer! Det behøver jo ikke være så stor bøtte, vet dere - en halvliter sammenpressa roseblad er nok til noen få glass.
Dette høres deilig ut! :-)
Da var det avgjordt, jeg må plante flere roser. Med en så kjekk oppskrift må selv jeg greie det der, og roseduft på kjøkkenet i slutten av november kan jeg nok klare å venne meg til :-D
Ser du har fått den før, men du skal jammen få awarden fra meg også :) Ha en super dag!
Mari Anne: Alltid glad for å inspirere til roseplanting! ;)
Orchis: Tusen takk, så hyggelig!
Så nydelig! Hege
En gang i tiden skal jeg prøve meg på rosegele. Mine foreldre har en absurd mengde med Minette roser som skal være godt egnet :D
Må være en superduper presang å både få og gi :)
anne: Jeg fjerna dobbelposting.
Ja, jeg synes det er hyggelig å gi bort rosegele! Cristina lager gele av bare Minette og mener den er spesielt deilig. Champagnefarget! :) Jeg har ikke forsøkt enkeltsorter.
Legg inn en kommentar