Støvlebruk

Vel overstått påske! Vår sto i båtpussens tegn. Det er den tida av året da det ikke er så hyggelig med stor båt. Men nå skal jeg si vi er ship-shape: spylt, såpevaska, spylt igjen, tørka, polert og voksa. Skuta skinner, om jeg må si det sjøl. Og mannfolket har tatt alt det tekniske samt reingjort teakdekket. Heldigvis hadde vi tinga plass i hallen til Nogva igjen, der sto vi tørt og fint mens det riktig bøtta ned ute. Pjaktisk!

Og etter båtpussen ble det prøvetur på sjøen og diverse hageaktiviteter. Jeg har fått grovrenska alle sunnmørsbeda samt klipt nogle roser. Ikke et bilde tatt av noen blomst - presterte å legge kameraet hjemme. Jada, det går an. Så alle bildene av lerkesporer, aurikler, kuleprimula samt de tusen narsissene av ymse slag sitter bare i hjernen, ikke på fil. Bortsett fra påskebuketten vi tok med hjem - det gikk bare ikke an å reise fra den. Så hva gjør man når man ikke har noen vase i bilen? Jo, man tager en liten støvel. Med et par plastposer inni slik at de kan ha vann underveis. Pjaktisk - og aldri så litte latterlig.

Traner og svaner

Du verden hva noen varmegrader og litt vind har gjort for vårens frammarsj i dalstroka innanfor! For ei uke sia var hagen snødekt med noen barflekker, nå er den bar med noen ganske få snøflekker der det har ligget store hauger. Jeg kan aldri huske at det har skjedd så fort. Det som så ut til å være mye snø var mest luft, da mildværet omsider kom ble den bare borte. Jeg klager ikke!

I går hørte vi de første trompetstøtene fra traneflokker på vei nordover. Ikke akkurat vakkert, men et herlig vårtegn. De pleier holde seg på jordene langs Lågen (ved Fryasletta, for de lokalkjente) en tre-fire uker og styrke seg på jordbruksprodukter fra høsten til det blir levelig for dem i sommerområdene i fjellet. Tranene er staselige fugler. Jeg har en og annen gang vært så heldig å se tilløp til paringsdansen, nok til at jeg godt forstår uttrykket spurv i tranedans - det er utrolig elegant. Det vitenskapelige navnet på trane høres derimot meget jordnært ut med norske ører - Grus grus.

Jeg speidet etter dem i dag på vei til jobb, men så dem ikke. De store fuglene er ikke så lette å få øye på som en skulle tro, fargene går i ett med omgivelsene. Jeg skulle hatt privatsjåfør så jeg kunne sett skikkelig godt etter. Derimot så jeg mange svaner - så mange at jeg ikke turde telle dem denne gangen.

(Tranebildet er lånt fra wikipedia)

Det sildrer og det renner

Omsider har naturen i Gudbrandsdalen skjønt at det burde være vår. Nå i helga har vi hatt stille, sol og varmt, og til og med nede på flata hos meg dukker det opp barflekker på grasbakken. Baksida av medaljen er oversvømmelser rundt forbi - undergraving av jernbanen og denslags. Vi har bare den årvisse vårdammen i hagen, så lenge vi leder vannet videre dit slipper vi få det i kjelleren. Søndag inntok vi solveggen en liten halvtime med henholdsvis tekopp og øl. Deilig!

På vei til jobb i dag tidlig observerte jeg en flokk på fjorten (ja, jeg telte) svaner rundt en smeltedam på et jorde. Staselig. Og snart kommer tranene!