Klarsynt

Henta nye briller i går. Du slette tid så deilig det er å se sine omgivelser skikkelig! Jeg var neimen ikke klar over hvor dårlige de gamle var før jeg fikk på meg de nye. Så nå ser jeg lyst på livet, sjøl om det bare er ei uke til ribba skal i ovnen!

Husk det, folkens: Når hverdagen blir stadig mer grå, er det på tide med nye briller. (Eventuelt å vaske vinduene, det er billigere.)

Typisk meg!

Jeg har omsider kommet i gang med småkakene.
Siden vi er lite kakespisende for tida - mannfolket skal ikke ha smør, jeg skal ikke ha sukker - laga jeg bare halv porsjon berlinerkransdeig. Det ble to og ei halv plate med tynne, små, velskapte kranser, satt kjølig til pinnestive og deretter dyppa i eggehvite og perlesukker. Så langt alt vel.
Men så brente jeg den ene plata, og den neste ble også litt i bruneste laget. Bare den siste halve ble perfekt. Akkja, det blir da en ti-tolv kranser på fatet hos hver av de tre husholdningene de skal deles mellom.

Men vaniljenøttene ble fine. Og kara på jobben syntes de litt for brune berlinerkransene smakte riktig godt til morrakaffen....

Ingen bakst i dag, skal rett til Lillehammer for den siste juleshoppinga etter jobb. Det er dessverre ikke riktig alt vi har fått tak i lokalt eller på nett. For å gjøre det enda mer stressende, skal jeg shoppe sammen med husbonden, som har enda større aversjoner enn meg mot denslags. Grøss og gru!

Bli ny?

Jeg tror jeg har nevnt en gang eller fem at jeg hater shopping, og i særdeleshet saker som har med meg sjøl og min framtoning å gjøre. Men hva skjer med meg for tida? Ikke før har jeg ekvipert meg og blitt rosevelduftende etter Gundas parfymetips, før jeg forandrer toppetasjen også.

I går ettermiddag var jeg hos vår lokale, gode optiker for å ta ut nye briller. Tre og et halvt år sia sist, må vite, styrken stemte ikke lenger og glassa var nokså slitne.
Mye sprekt å velge i og vanskelig å bestemme seg, sjøl med profesjonell hjelp av optikeren og subjektiv sådan av mannfolket - han ser tross alt ansiktet mitt oftere enn jeg sjøl gjør. Til slutt sto det mellom to par. Jeg tok begge, et til progressive glass og et til arbeidsbrille/lesebrille. Så kan jeg bruke de gamle slitne når jeg holder på med grovarbeid/hagearbeid og turer i skogen. (Hørt det før? Og hvor ofte husker jeg å skifte?) Heldigvis blir ikke de nye ferdige før etter neste lønning!

Og i morra skal jeg til frisøren. Rein egotenking for tida!
Nja, kanskje ikke helt. I går kveld satte jeg fire julekakedeiger - goro, bordstabler, vaniljenøtter og peppernøtter. Sjøl om jeg på min nåværende lavkarbodiett ikke skal spise noen av delene. Klarte faktisk å unngå å smake på deigene - hyggelig med alle små seire over seg sjøl.

Julestyr del 1

Så er det desember, og jeg har så smått begynt å tenke på jul.

-72 kalenderpakker avsendt, det er alltid første gjøremål.

-Adventsstake pynta og på plass.

-Silkebandruter i kjøkkenvinduet på plass, og tre ruter har fått filthjerte.

-Første sett hvite svibler er klar foran vinduet, det pleier gå med noen utover. Tidligere år har jeg hatt juletasetter der, men de siste åra har jeg ikke fått tak i. Jaja, svibler er pent og velduftende det også, om ikke riktig så morsomt å følge med på.

Mannfolket er vestpå og sjekker båt og hus der, og godt er det - vannet har frosset i huset. Han har stengt vanntilførsel i tilfelle ødeleggelser samt satt på noe varme på strategiske steder - og lagt varmekabel i vinskapet! Det spøker for romjulsoppholdet på Sunnmøre om det ikke blir en langvarig mildværsperiode. Naboen er også vasslaus og dertil fastboende. Nå legger hun og mannfolket mitt lure, men dyre planer om boring og vannforsyning med isolert rør og varmekabel.

Imens benytta jeg gressenketilværelsen til desembers mest grisete arbeid, jeg kokte sylte. Av den lettvinne sorten, må vite: Man tager 1 stk familieribbe kjøpt på tilbud, koker i 3 timer, kler en eller flere boller med svor og karver varmt kjøtt oppi, med litt gelatinpulver og pepper mellom laga, heller på litt av kokevannet og setter i press et par dager. Deretter skal de ut av bollene, stikkes med nellikspiker og rett i syltelake ei ukes tid, og så ferdig. Noe grisete og varmt for fingrene, men ganske raskt gjort og lett som en plett. Bortsett fra det året jeg oppdaga etter koking at ribba hadde ferdigruta svor, det var et uventa og plundrete ekstraarbeid å pusle sammen svoren i bollen. Etter den fadesen har jeg sjekka nøye!

Og i kveld skal det kokes ertesuppe på krafta, med timian, løk, kålrot, byggryn og litt kjøtt som ble til overs fra sylta. Det er også en hyggelig desembertradisjon!