Nu går alt så meget bedre

Det hjalp med en pinsetur vestover, gitt! Nesa er klar igjen, det samme er resten av hodet, det var tydeligvis en turboforkjølelse.
Sunnmørshagen hadde det umåtelig bra, og jeg har kost vettet av meg med hvem-har-sprunget-ut sia-sist-runder, snuse- og fotorunder, nyterunder. Og luke-og-fundererunder. Jeg tenker og planlegger så bra mens jeg luker, har dere det også sånn? Da stopper jeg opp lenge og pusler rundt hver plante, liksom, i alle fall når det er så mye ugras som hos meg.
Grasklippen er det eneste i hagen jeg kaller arbeid! Ikke så morsomt, men med miljøradio går det litt fortere.



Bare så det er dokumentert: Roseballet er i gang på Møre. Rosa hugonis, kinagullrosa, står på det flotteste nå. Busken er dryssende full av små gullmynter som på bildet over, og har formodentlig blomstra ei uke. Altaica, lirosa, har mange utprungne blomster, og det er store knopper på mange andre busker. Storkenebbene byr også opp til dans, første par ut er himalayense og Johnsons Blue. Og så er det store knopper på Steigenlilja, kjøpte en diger løk fra Langangen for et par år sia, men den har ikke blomstra før. Spent!

Pinseaften dro vi på båttur, umåtelig avslappende. Vi gikk bare en kort tur i finværet, til Finnøya, der er det så god kaiplass. Jada. Den ene lange brygga var full alt da vi ankom. Ikke før hadde vi lagt til som eneste båt langs den andre, så fortelles det at Molde seilforening var underveis. Skal si det ble trangt om saligheta! Seilbåtene la seg foran oss i tre lag, og så kom naboen fra småbåthavna og la seg utapå oss igjen. Det ble særdeles hyggelig og sosialt utover kvelden og natta.
Finnøy båtforening har et nydelig anlegg, anbefales på det varmeste for båtfolket. Flott innendørs badeanlegg under det slående navnet Håp i havet med trimrom, vannsklie, sittegrupper og hel glassvegg ut mot storhavet. Praktfullt! Finnøy havstuer med restaurant og turistkontor i den gamle handelsbua. Lekkert og velutstyrt klubbhus i havna med et knøttlite båtmotormuseum - Finnøy motorfabrikk lå i sin tid bare noen meter unna og var av de tidligste og største i landet. Det får en til å tenke over at våre dagers utkant var datidas hovedferdselsåre. Indre Østland, det var utkant, det!
Toppen på kransekaka for kapteinen var da gamlekara startet opp den gamle semidieselmotoren i museet, supplert med historier om båten den hadde vært i. Stjerner i blikket og masse bilder i kameraet!