Dovne dager med solslikking, prat og fisk tilberedt på kleberplatene i fjøra. Nydelige solnedganger - nesten aller vakrest etter at sola forsvinner under horisonten som her.
Litt har vi riktignok utretta. Polert ei halv båtside eller så, det er omtrent hva handledda mine klarer i en omgang. Klipt gras, tatt kanter, lukt litt. Vi hadde bilen rimelig full av historiske roser og noen stauder, men har ikke planta en ting. Nå skal jeg bare ha ei uke til på jobb, så drar jeg tilbake igjen, denne gangen for fire uker. Gleder meg! Smått misunnelig på mannfolket som ble igjen på Møre, han har tjuvstarta på ferien. Men litt deilig med ei uke aleine uten andre forpliktelser enn å bli ferdig til ferien ute, inne og på jobb.
Blomstingsrapport: Rosa Moyesii, Double Blush og Namdalsrosa er nyutsprungne på Møre, og merkelig nok Maxima. Kun en blomst, men blomstring er blomstring! De gule dagliljene med karamellfarget utside er i gang, det samme er sverdliljene, som forresten har ekstra mange knopper i år.
Hjemme er Bourgogne og Cantabrigiensis ute, og kanskje flere i kontorhagen, det får jeg se i ettermiddag. Så har det dukket opp ei mjukt orange/ferskenfarga orientvalmue i ventebedet. Ganske så lekker!
Noen fugler på besøk igjen...
for 12 timer siden
5 kommentarer:
Ut fra bildet er det lett å se at du har hatt en deilig helg. Enig med deg i at det nesten er vakrest rett etter sola har sunket under horisonten. Blir et magisk, mykt lys akkurat da. Den skumringtiden er dessverre veldig kort på disse kanter av verden. Omtrent en halvtime før lyset "skrus helt av". Pleier tulle med at sola går ikke ned her - den ramler ned. Og like kjapt som den synker, kommer den også opp neste dag.
Ha en flott uke!
På Møre blir det nesten ikke mørkt på denne tida. Sola triller i havet ti over halv tolv eller så, og det mjuke lyset varer leeeenge.
For et lekkert bilde! Mørkt blir det jo ikke her heller, men dette var helt spesielt.
Takk, Hilde! Det er noe eget når hav og himmel møtes i horisonten.
Nydelig bilde, Berit!
Legg inn en kommentar