Puh!

Har brukt det varme, deilige været i ettermiddag og kveld til å sitte inne med sjølangivelser: svigermors, min og Adams. Hennes var bare kontroll, våre var plundrete greier med mye tillegg og skjemavelde. Men det var godt anvendt tid, en skal søren ikke stole på det ferdigutfylte. Oppdaga bl.a. ligningsverdier på mer enn det tredobbelte av det de skulle være. (Doble og mangedoble blomster blomster kan jeg like, men ikke ligningsverdier.) Men nu er papirene i boks, mangler bare husbondens kråketær på hans bunke. I morra kan jeg vie meg til hage og vindusmaling igjen.

Og så blir det heldigvis ikke restskatt denne gangen. Puh!

Hipt

Fortsatt rår hippene i vinduskarmene i heimen. For tida er det Double Six og Donau samt den aller siste stilken på de hvite julehippene fra Mega - det må være den fjerde i den potta. Det kaller jeg uttelling!

De avblomstra og de som ikke vil blomstre denne sesongen forvises til kontorvinduene for rekonvalesens og fetekur. Men innimellom dukker det opp noe uventa. På bildet (dårlig mobilbilde) er en løk som bare kom med blader og som til overmål hadde mista navnelappen i løpet av sommeren. Men se her hvem som har lurt fram en knopp likevel og står og lyser blant sine grønne venner! Orange Souvereign, helt opplagt. Jeg har ingen andre med den fargen. :D

I hagen er intet gjort i dag. Derimot har jeg starta på årets vindusmalingsprosjekt. Vinduene står og skriker etter oppmerksomhet, stakkars, like forsømte som det norske jernbanesvesenet. Men heldigvis er de gamle, fra den tida da materialer til vinduer ble håndplukka, så under flasset er treverket helt i orden. Nå er to sett á 4 dobbeltvinduer tatt ut, skrapt og salmiakkvaska, og står og tørker før grunning. Så er man da i gang.

Rosemassakre del 1

Støl og mørbanka, med rifter og rosetorner i fingrene - det er vår, folkens! Hjemmehelg, værgudene i godlag og vi har faktisk fått utretta en del. (Jada, Adam var med igjen!) Og det sjøl om vi faktisk avbrøt ganske tidlig ettermiddag både i går og i dag med et glass vin i solveggen. Velfortjent, mener vi. (Mannen er inne i en italiensk vinperiode, og her ble prøvesmakt en 100 % Negro Amaro. Herlig, den prøver vi nok oftere!)

I går tok vi kontorhagen, tråkket forsiktig rundt mellom grupper av spirende blomsterløk, kanskje ser det slik ut der om en måned eller to - bildet er fra juni i fjor.

* Jukseraking av grasbakken
* Klipt hurdalsrosa - kraftig fornyelsesskjæring.
* Rusking i bed samme sted. Det store rose/staudebedet så så lurvete ut at de stakkars krokusene ikke syntes for kvas. For lettere å komme til, klipte jeg vekk det jeg så var dødt på rosene. Kvistene ruvde godt i tilhengeren etter hvert som jeg beveget meg rundt i bedet. Og det er overraskende hvilke sorter det har gått ut over: Flere kanadiere måtte skjæres langt ned, f. eks. Morden Centennial og M. Blush, mens M. Snowbeauty er uskadd til topps. Det er også Louise Bugnet og Martin Frobisher, mens Winnipeg Parks og Cuthbert Grant ser pjuske ut. Robusta og Hansaland måtte tas langt ned, Bonica også, mens Rose de Rescht har klart seg ganske bra. Og gårsdagens glede: Det er atskillig mer futt i helenae Hybrida enn først antatt, nå skyter det fram fine knopper på det som så helt svart ut. Jada, jeg vet det er for tidlig, men jeg har ikke finklipt, bare fjerna det jeg var sikker på var hinsides redning. Bedet ser mindre lurvete ut, og krokusen synes bra.

I dag har vi holdt oss rundt heimen. Har tatt syrinbedet (klipt ned en million små rotskudd), og rydda beda langs innkjørselen for døde stauderester og kvas. Og så begynte jeg rosemassakren her også: Gamle Grootendorster ble tatt ned til ca 30 cm, tvers over og uten hensyn til knopper. Kanskje forynger de seg, kanskje kreperer de, jeg er i grunnen likeglad med dem! Pimpinellene skyter fint alt og fikk en liten stuss, mens alt i austin- og klaseroser ble skåret ned til under halv høyde, så vil det vise seg om det er liv i stumpene. Dårligst ser det ut for Astrid Lindgren, Sharifa Asma, Wenlock og Sissel Renaissance samt Katarina Zeimet. Og merkelig nok Lichterloh, det pleier ellers være en overlever. Men den kommer gjerne igjen, og kanskje de andre også. Det er lov å håpe!

Hvor lenge var Eva i Paradis?

Denne Eva var der til det ble mørkt, og har da fått unna seg en hel del. Mens Adam lot hage være hage og viet seg til bilrenhold. Så er da normaltilstanden gjenopprettet i så måte! (I rettferdighetens navn: Han holdt på aleine lørdag mens jeg var på visitt hos mor mi. Faktisk.)
Unnagjort i dag:
* Siste halvdel av bringebærhekken med omliggende villniss.
* Deretter gikk jeg løs på stubbene etter ripsbuskene med pigghakke og dødsforakt. Denne gamla lå alene og dro, men jeg har sloss med røtter før, og jamen gikk det. Pigghakke er et av de hageredskapene jeg kunne synge en lovsang til, om jeg var av det poetiske slaget. Med pigghakke og tyngdekraft kan det utrettes mye - og jeg har begge deler, hehe! Det kunne sikkert vært jevnere og penere, men det som er bra nok for grasklipperen er bra nok for meg.

Edit: Dette er ei pigghakke!

Våronn

Så er vi i gang rundt heimen også. Hjemmehelg, brukbart arbeidsvær, og til en forandring viste mannen seg interessert i prosjekt vårrydding. Meget velkomment! Fant underveis ut at vi faktisk har blomster nå - scilla, puschkinia og noen ganske få krokus. Men ingen bilder tatt, så jeg har lånt et bilde av hagens mest tallrike vårblomst, vårpengeurten. Det popper opp små sukkertopper over det hele.

Men altså:
* klipt syriner og skjærsmin og andre prydbusker.
* fjerna seks ripsbusker og klipt de to gjenværende
* klipt solbærbuskene
* klipt halve bringebærhekken
* jukserakt grasbakken med klipper og oppsamler
* kjørt vekk ørten lass til kompostplassen.

Gjenstår å få vekk stubber etter ripsen og andre nedskårne til et nivå som grasklipperen kan akseptere, samt å klippe halve bringebærhekken. Der har også stativet tatt kvelden i vinter, må fikse noe der så snart som råd. Og så har vi ikke begynt i kontorhagen, der skal også rakes/jukserakes og klippes busker.

Og innen vi er ferdige med det, går det muligvis an å rote i beda. Vi har erfaringsmessig mange kalde netter foran oss enda, så det er tryggest å vente litt. Og så skal rosene skjæres. Det ser forresten ut til å kunne bli litt av en massakre! Jeg skjærer vanligvis ganske forsiktig, så det er antakelig bare en fordel å få tatt det grundig for en gangs skyld, for de som er i live vel å merke. Det er betenkelig svart bl.a. i austinbedet. Me fær sjå. Pleier ikke gi opp tilsynelatende døde roser før langt ut i juni.

Wax on, wax off

Hei, hvor det går! Etter tre netter hjemme bar det vestover igjen, denne gangen for ei oval helg med båtpuss. Vi ble heist på land fredag morgen, så fulgte tre dagers beinhard jobbing før vi ble heist på sjøen igjen i formiddag. (For de uinnvidde: høytrykksspyling, såpevask, skyll, tørk. Fjerne skjell, rur og groe (heldigvis lite), pusse propell og ror, skifte sink, rulle/pensle på bunnstoff, polere skroget, gni av polish, påføre voks, gni av voks. Puh! Vi kom i mål. Rygger og armer verker, men så er også skibet så blankt at vi kan speile oss i det. Det er noe djupt tilfredsstillende ved vissheten om å ha gjort en god jobb! Motorservice er i all hovedsak unnagjort før. Nå gjenstår bare polish og voks på overbygget, men det kan vi enkelt ta mens vi ligger ved brygga. Klare for vårens og sommerens båtgleder!

Været var ganske så fint og stille, sjøl om vi hadde liten glede av det inne i hallen. Vi var ikke engang i fjøra. Men vi har da gått raske hagerunder og sett vårens frammarsj: De danske lerkesporene (solida) så vi ikke noe til i påska, men nå blomstrer de i kirsebærlunden. Påskeliljene er helt på nippet til å åpne seg, og ruteliljene sender opp sine forvridde skudd overalt. Dessuten har gullstjernene dukka opp i plenen, men de blomstrer ikke enda. Det gjør derimot de hvite julerosene! O fryd og glede - men bilder fikk jeg ikke. Vi var så tidlig på båten og så seint hjemme at der var intet fotolys til denslags. Før i dag, men da regna og blåste det. Jaja. De sitter på netthinna, yndlingene. (Hvorfor heter hvit julerose Helleborus niger, forresten, det virker noe pussig?) Så jeg lar krokus- og snøklokkebakken min stå for hagefryden denne gangen, bildet er fra påska.

Eggende saker

Til barndommens påskefrokost hørte dekorerte egg. Mor og tre jenter gikk i løs på de nykokte med iver, kreativitet og fargestifter som smelta på de varme egga. Det skulle gjøres skikkelig, så fikk det heller være at de ikke var spesielt varme lenger når de kom på bordet og at noe av fargen smitta over på innmaten og ble fortært. Far min ymta nok av og til noe om det kunne være nødvendig å tegne på maten, men han ble glatt nedstemt av sine kunstglade damer.

Men så fine som inspirasjonskilden ble de aldri! Vi hadde en ungarsk pleiebror, og hvert år kom det fine kort til påske fra hans familie med kunstferdig dekorerte egg på. Å, de var så utrolig nydelige! Og en viktig del av ungarsk folkekunst, vet jeg nå. Det males på rå egg, innmaten tørker inn med tida. (Jeg har lånt bildet fra et ungarsk museum i Cleveland, Ohio.)

Da mine unger var små, hadde vi i all hovedsak forlatt ideen om dekorerte frokostegg. Derimot dekorerte vi utblåste egg til å henge opp. Det ble mye kaker og eggerøre i den sesongen! Fargestifter, vannfarger, voks og batikkfarger, fargeblyanter, tusj, vi har prøvd det meste. Mange av kunstverkene har gått i knas oppigjennom åra, men de gjenlevende henges opp hver påske. Det er hyggelig å se dem igjen: Der er det egget musikeren laga i barnehagen, der er det hans søster malte teatermasker på i svart, hvitt og sjokkrosa lakkfarger, der er svigerfars med søte, detaljerte påskeharer. Jeg telte dem da jeg hengte dem opp i påsketreet i kjellerstua på Sunnmøre, 44 stk. Nå er de velberga nede i eskene igjen og stua bort til neste gang.