onsdag 15. desember 2010

Typisk meg!

Jeg har omsider kommet i gang med småkakene.
Siden vi er lite kakespisende for tida - mannfolket skal ikke ha smør, jeg skal ikke ha sukker - laga jeg bare halv porsjon berlinerkransdeig. Det ble to og ei halv plate med tynne, små, velskapte kranser, satt kjølig til pinnestive og deretter dyppa i eggehvite og perlesukker. Så langt alt vel.
Men så brente jeg den ene plata, og den neste ble også litt i bruneste laget. Bare den siste halve ble perfekt. Akkja, det blir da en ti-tolv kranser på fatet hos hver av de tre husholdningene de skal deles mellom.

Men vaniljenøttene ble fine. Og kara på jobben syntes de litt for brune berlinerkransene smakte riktig godt til morrakaffen....

Ingen bakst i dag, skal rett til Lillehammer for den siste juleshoppinga etter jobb. Det er dessverre ikke riktig alt vi har fått tak i lokalt eller på nett. For å gjøre det enda mer stressende, skal jeg shoppe sammen med husbonden, som har enda større aversjoner enn meg mot denslags. Grøss og gru!

6 kommentarer:

Marit sa...

Lykke til med shoppingen. Jeg hadde en sånn runde sist uke med datteren min, og var helt utslitt da jeg kom hjem. Sånn juleshopping er virkelig krevende når en helst ikke går i butikker.

Berit sa...

Vi får bite tenna sammen! Heldigvis er det ikke så mye vi skal ha.

Mari Anne sa...

Godt stekte kaker er da ingenting å ta på vei for. De blir borte de også skal du se.

Berit sa...

De er borte allerede, Mari Anne! Smaken var visst helt i orden.
Og de pene er godt gjemt, hehe!
Det er bare så ergerlig når en har brukt tid på å trille og forme - og jeg faktisk god på berlinerkranser - og så får de akkurat det ene minuttet for lenge i ovnen. (Perfeksjonist, jeg? Aldri i livet!)

Britt Åse sa...

Du har min dypeste medfølelse, både med kransene og shopping m/mann. Jeg gjorde unna sistnevnte for noen dager siden, og jeg grøsser ennå!

Berit sa...

Jeg overlevde begge deler, Britt Åse. Med god margin. Men det spørs om jeg ikke må ut en bitteliten tur alene for å supplere. :)