Aurikkeltid

Pinsetur til sunnmørhagen. Plutselig er de tidlige påskelijene visne, de seine sortene og pinseliljene tar over blant narsissene. Ruteliljene nikker med hodene og ser falsk beskjedne ut - det er egentlig tøys, de brøyter seg umerkelig fram og dukker opp fra intet de underligste steder.
Men framfor alt er det aurikkeltid. Jeg håper etter hvert på en brei aurikkelkant på innsida av det store rosebedet. Det skal ha vært bed med aurikkelkant i hagen i min sjelefrende Helgas dager, hun planta og stelte her for nærmere hundre år sia. Noen deler av kanten begynner å ligne noe, resten av veien rundt trengs det fjerning av roserotskudd og tidlige påskeliljer. Det kommer, det kommer. Neste gang jeg deler auriklene skal det bli en fyldigere kant.
De ville jo vært stilig med en ensfarga brem, men jeg er av den nysgjerrige sorten og vil helst ha alle varianter jeg kommer over. Noen er arva, noen er bytta, noen er sådd og noen er kjøpt, så aurikkelkanten er like brokete som rosebeda er når de blomstrer. Så vær så god - noen få av bitene i aurikkellapskausen!

Å, Vestland, Vestland!

Som nevnt, en lengre sunnmørshelg gjennomlevd, og endelig langt bortimot sommer! Vakker tur over som nesten alltid, nydelig sol over kysten vår. Bagasjen inn på kjøkkengolvet, deretter ned på berget ved naustet med vinflaske for å nyte solnedgangen. Har ikke tall på hvor mange ganger vi sitter der hver sommer, visse grunnleggende skjønnhetsopplevelser går en aldri lei!





Påfølgende dager bød på perlevær og flat sjø, det ble båtliv og litt polering - overbygget denne gangen - fiske, hyggelig lag, mer grøftegraving og flere solnedganger. Middagene så f. eks. slik ut: fisk av ymse slag med tilbehør etter innfallsmetoden, pakket i folie og rett på klebersteinsplata over grua. Her breiflabb med reker, løk, gulrot, pipeløkringer, urter.







Etter noen minutter ser det sånn ut - med poteter stekt på samme vis og hva skapet formår av vin. (Chianti funka forbausende bra, men det burde muligvis vært en hvitvin. Nuvel, det smakte fortreffelig som det var.)

Dessertopplevelsen denne kvelden var en oter, en unge tror vi nok, som lekte seg i sjøen og på svaberga. (Eller var det en stor mink? eller en blanding, hva nå det måtte hete - en miter? en onk? Litt langt unna, forstås, og i motlys.)




Enn hagen? Jo, takk som spør. Den eksploderte omtrent i finværet, til og med husbonden kunne se at det vokste fra dag til dag. Det er narsissenes og primulaens tid. Og i løpet av de fem dagene ble det helt tydelig at hostaene har overlevd, det er fine bladknopper på nesten alle og godt håp for etternølerne. (Må huske å plante mer vårløker mellom dem, beda ser litt triste ut ei god stund utover våren.) Mellom alle de andre aktivitetene ble det tid til årets første grasklipp og en smule luking i noen bed, før perleværet gikk over til vannperlevær ettersom nasjonaldagen nærma seg.
Julerosa (niger) er på hell, og gir et trøstefullt bilde på at det går an å eldes med stor ynde og verdighet, synes dere ikke?

Ringebu

Nettopp hjemme fra en lengre sunnmørstur, kamera og mobil fulle av bilder som jeg gleder meg til å bearbeide, kroppen full av støle muskler, hodet av massevis av inntrykk. Mer om det senere.

Men i mellomtida; Anita K fortalte at det var en aksjon på gang om å dokumentere alle televerkets gjenlevende gamle røde telefonkjosker. På mitt hjemsted har vi en. Skulle bare mangle, navnet tatt i betraktning. Den står i parken ved det staselige gamle kommunehuset som nå fungerer som kulturhus. Hermed dokumentert! Fotografens skygge til venstre, i bakgrunnen stadens musikkpaviljong. Hvor mye den røde antikviteten egentlig blir brukt i disse mobiltelefontider vites ikke, men den fungerer da.

Gratulerer med dagen , gutter og jenter!

Dobbettagget

Så ble det pokal på meg også en gang i livet - jeg har fått den fra to kanter på en gang, fra Anita K og HildeG. Tusen takk begge to! Utfordringen som fulgte med fra Anita går ut på å fortelle sju ting som folk kanskje ikke vet om meg. Jeg mener jeg har svart på noe lignende flere ganger før, så derfor hopper jeg over til Hildes vri:

1. Hvorfor hager du?
- Fordi jeg ikke kan la være, fordi det tilfredsstiller min ubendige nysgjerrighet, ditto samlebegjær og glede over ting som gror.
2. Hva hadde du sagt eller gjort dersom du kom hjem fra ferie og fant ut at en “reality”-serie på TV hadde omkalfatret hele hagen din?
- Lurt på hvem av naboene som hadde sladra om ugrasåkeren, og hvordan jeg kunne ta hevn. Og vært glad for at feriehagen var trygg!
3. Hvilken plante begjærer du aller mest – hvilken er på sikletoppen akkurat nå?
- Den mørke martagonlilja, daugava. Fikk tak i en løk en gang, men den spirte aldri.
4. Hvilken plante er du hittil blitt mest glad over å se igjen etter vinteren?
- Sjømannshjertet, se forrige innlegg
5. Hva har du i drivhuset?
- Har ikke drivhus. Men i dette været kunne jeg sannelig trenge et!
6. Hva er det mest plagsomme du har i hagen og hvorfor?
- Brennesla som har invadert aspargesbedet. Umulig å luke skikkelig uten å knekke aspargesene, og de er for store til å ta opp for helrenovering av bedet.
7. Hva er du mest stolt over i hagen?
- Rosefloret i sunnmørshagen, kan merke duften langt bortover veien.

Edit 11.05:
Jeg har ikke så god oversikt over hvilke blogger vandrepokalen har besøkt allerede, men sender den forsøksvis videre til
Mari Anne, for småpussige epistler fra livet på småbruket
Mariann S, for hyggelige oppdateringer fra kysten "min"
Hajal, for morsomme og poetiske innlegg (og litt som trøst for mårens herjinger)
Gunn M, ikke minst for ihuga entusiasme for gamle matplanter
Tone M, blant annet for herlige fugleportretter
Potentilla, fortsatt en av mine yndlingsforfattere udi petitsjangeren. Venter på boka!
Elsa, for nyheter om den praktfulle hagen og for alle værmerkene

Klippe, klippe, grave, grave

Jeg sitter og laster opp dagens bilder fra sunnmørsparadiset. Det er så deilig der nå at det var ille å reise hjem - rent bortsett fra været, som var den vanlige sunnmørsmiksen. Hør bare: Fredag kveld: Sol, stille, ganske mildt, vidunderlig solnedgang. Lørdag: Grått, hovedsaklig opphold, men noen regnbyger og noe sol innimellom, stille. Søndag: Strålende sol - grått - vind - stille - sol - vind - snø - regn - hagl - sludd og vind. Snakker om berg-og-dalbanevær! Under fotoseansen var det sol, men litt vind, så de små ville ikke riktig samarbeide. Dere får tilgi dem og meg for det.

Lørdag var den store klippedagen. Først skogskjegghekken, deretter alle rosene. Jeg var redd det skulle være lovlig seint for beskjæring, men nei - våren er forholdsvis enda seinere her enn hjemme. Litt flaks skal man ha. Enda mer flaks: Sunnmørsrosene har klart vinteren mye bedre enn det så ut til sist jeg var over. Noe tilbakefrysing var det, men godt med liv i alt sammen. Likevel tok jeg mer enn jeg pleier, det tror jeg de har godt av. I Maximakrattet fremst på bildet var jeg ekstra hardhendt, det var altfor tett og med mange gamle greiner. Nå er bare unge greiner tilbake, og de ble også tatt ned en god del på høyden. Så slipper jeg gjøre stort der på et par år! Etter å ha kjørt fire trillebårlass med rosekvist på sankthansbålet innleda vi grillsesongen i fjæra med maiskolber og kyllingspidd. Antrekk varmedress. Riktig så koselig var det.

I dag fikk jeg ut gjødsel på de nyklipte - tre bokser Animix rakk nesten rundt. Må huske å ta med mer hjemmefra. Og så var det graving, dessverre ikke av typen plantedomino, (det er også høyst påkrevd,) men fortsettelse av høstens dreneringsprosjekt. Familien innehar bare en rygg som duger til denslags, så da er det bare å trå til som grøftegraver, om nå lystene går mer i retning flytte planter og ordne bed. Heldigvis er ikke grøfta så brei og djup, men full av hindringer i form av røtter og stein, og så må vi (jeg) passe på et det blir noenlunde jevnt fall. Denne gangen rakk jeg to tredjedeler av avstanden mellom hus og stabbur. En dags graving til, så er vi (jeg) i mål, håper jeg.

Avslutter med helgas store, lille overraskelse - Dicentra cucullaria, sjømannshjerte. Den ble kjøpt på forumstreff i Asker 08, det var ei potte med navnelapp men uten noe annet synlig - planten går nemlig under jorda ganske raskt etter blomstring. I fjor kom det opp et enkelt, grønt blad ved navnelappen, men se nå! En blomsterstilk bare, men kjempesøt! Å, om den kunne vokse i omfang og antall. Den fortjener i grunnen en bedre plass, men nå vet jeg ikke om jeg tør flytte den.

Edit 10.05: HildeG minte meg på Britt Åses (jada, du hadde rett) opplevelse med planten. Se den kostelige, gamle tråden på hagegal her.

Pusen Tilla

Overskrifta er litt på snei som vanlig - jeg har ingen katt, allergi i familien. Men har du sett så pusete pulsatillaen min er i kveldslyset? Nettopp inne igjen fra en inspeksjonstur ute, og pusen formelig ropte etter avbilding. (Ikke så aller verst kamera på mobilen faktisk.)
Ikke annet enn kosehaging i dag heller, i stedet har jeg avslutta første pulje vindusmaling. Men hagerunder må jeg altså ha, og frisk luft etter malingsosen! Det kalde været har gjort at krokus og scilla, puschkinia og kubjeller har lang blomstring i år. Vanligvis kommer varmen i april-mai, og så er det over på snaue fjorten dager. Aldri så galt at det ikke er godt for noe!

Rosemøtet tirsdag gikk bra og det var godt oppmøte tross kald og sur vind. Vi slapp heldigvis den nysnøen de fikk lenger sør, så her ble ingen vintergraving tross alt. De som måtte ha interesse finner mer på roseforeningsbloggen.

Mine egne roser ser fortsatt labre ut, bortsett fra de aller mest hardføre. Håhåjaja! Det er morsomt å prøve noe nytt også, så kanskje det også er godt for noe.

Nå gleder jeg meg til sunnmørshagehelger framover i mai, den første begynner i morra kveld.

Lind og gullstjerner

Kjapp Oslotur, mer sjølangivelse. Nå er musikerens levert.
(Godt for han og meg, ganske uinteressant for dere.)

Men vi gikk altså tur i nærområdet hans også. Bjørka er grønn, i Sofienbergparken blomstrer lindene og det er fullt av gullstjerner i graset. Nesten avblomstra nå, da. (Jeg har lånt bilde fra den virtuella floran.) Kastanjene springer ut og har store blomsterknopper, og forsythiaen lyser gul ved loppemarkedbodene i Birkelunden.
VÅR, folkens, om enn av det trege og kalde slaget.

Her er det meldt sludd og snø til natta. Og vi som skal ha vårmøte med roseplanting og -beskjæring i morra, det passer jo utmerket. Men vår er det lell!