tirsdag 20. juli 2010

Veikantnytt

Sommerdagene har vinger! Av mine fire deilige ferieuker er det snart bare halvannen tilbake. Båtliv og fjæreaktiviteter, besøk og flere besøk, meget vekslende vær. Og hyggelige meldinger fra hagegale venner som er på vei gjennom Gudbrandsdalen – der jeg ikke er. Hagen der lever sitt eget liv, formodentlig. Det gjør stort sett den jeg har her også, men jeg er da innom og pusler med den en gang i mellom, og går rundene mine for å se hvem som debuterer med blomstring akkurat da. Har slett ikke tålmodighet til å være på det sirupsseige nettet her i huset – det vil si, jeg sjekker mail og leser litt på forumet, men det er nesten ikke råd å lese blogger eller legge ut noe sjøl. Men nå gjør jeg et forsøk likevel.

Jeg trodde nemlig vi kjente veikantfloraen her etter tjue år, gamle hobbybotanikere som vi er. Der tok jeg styggelig feil! Mannfolket utløste nesten airbagene i bilen her om dagen, han bråstoppa da han så en orkide vi ikke har registrert her før. (Han er ram til å oppdage blomster i veikanten når han kjører, det er nesten litt nifst.) En ganske stor, hvitaktig orkide var det. Og i mengder! Det ble fort klart at det var en nattfiol, men det finnes to. Fram med Lids flora. Om jeg har tolka nøklene og tegningene riktig, er det en Platanthera montana, grov nattfiol. Den andre heter P. bifolia, nattfiol, og ligner mye. Men det er noe med sprikende (som denne, tror vi) eller parallelle rom for pollenbærerne. Si fra noen, om vi tar feil!

Uansett er det moro å finne en plante et nytt sted, og ekstra stas med orkideer. Vi funderte svært på hvorfor vi ikke har sett den her før – da vi først var blitt oppmerksom på den, så vi den spredt langs veikantene i hele distriktet. Så mange nattfioler kan ikke plutselig dukke opp samtidig! Så gikk det opp for oss: Veivesenet hadde ikke vært ute med kantslåttmaskinene enda der nattfiolene sto. Sendrektighet kan sannelig ha noe for seg! Mener faktisk at salig Olav Gjærevoll, som skal har æren for at den tidligere praksisen med å sprøyte veikantene ble erstattet av kantslått, presiserte at det ikke måtte slås før blomstene rakk å sette frø. En klok mann!

10 kommentarer:

Mari Anne sa...

Orkide? Jeg har da enga mi full. Mine er riktignok avblomstret nå, men jeg bor jo lenger sør enn deg. Jeg har lurt på hva det er, men siden det er så mange har jeg slått fra meg ideen om at det var noe spesielt med dem.

Anonym sa...

Ja, er det ikkje hyggeleg med uventa funn i vegkanten?

Marit sa...

Nattfiolene er bare så nydelige! Godt mannen din hadde øynene med seg så dere fikk sett de flotte blomstene. Ha en fortsatt fin ferie! :)

Snuffeldyret sa...

Jeg har også observert denne i vegkanter. Så da fikk den navn. Veldig fin sak!

smgj sa...

Her også. Koselig er det og de dufter lett av vanilje - helst på seine, varme sommerkvelder...

Berit sa...

Morsomt med ville orkideer! Jeg kjenner nattfiolene fra andre lokaliteter, har bare aldri sett den her før. Deilig duft om kvelden, ja! Vi har marihender her også, både flekk- og en mørk en jeg ikke riktig finner ut av.
Hyggelig at jeg kunne sette navn på ei plante flere av dere kjenner! Hvis det altså er riktig navn...

ToneM sa...

Nattfiol er nydelige orkidéer! Jeg kjenner igjen opplevelsen du beskriver! For meg var det også et stort og andektig øyeblikk den første gangen jeg fant nattfiol, like ved vegen, på en tur til nabokommunen.

Inger Karin sa...

Det er grov nattfiol dette, Berit, koselig med slike "naboer". ;-)

Inger Karin sa...

Her er forresten en illustrasjon på forskjell mellom vanlig og grov nattfiol:

http://www.cactuz.org/inger/files/vanlig-grov.jpg

Berit sa...

Tusen takk, Inger Karin, det var en god illustrasjon! Jeg var temmelig sikker, men hadde bare den ene av dem for hånden, og det er ganske lenge sia jeg så noen av dem.