lørdag 2. oktober 2010

Reisefeber


Det blir lite hage om dagen. De korte ettermiddagene har gått med til vedhogst og reiseforberedelser. Nå er siste innkjøp gjort - nye sokker, gnagsårplaster og fotkrem - mandag formiddag setter ei god venninne og jeg oss på flyet til Budapest, retur fredag ettermiddag. Spenningsnivået bygger seg opp, dette har jeg ønska meg i årevis, og nå blir det endelig virkelighet.

For jeg har vært der før, nemlig. På familieferie i 1966, nesten 14 år gammel. Ikke akkurat dagligdags under den kalde krigen å putte telt, unger og bagasje i sin Volvo Amazon og reise bak jernteppet, jeg må nesten ta med forhistorien.

Etter oppstanden i Ungarn i 1956 flyktet mange ungarere. Noen fordi de hadde vært med på ting de ville bli straffa for, andre av eventyrlyst. Til Hamar kom ei gruppe svært unge menn/gutter som i hovedsak tilhørte den siste kategorien. Det ble avertert etter hjem der guttene kunne bo, og mor og far svarte. Slik kom Lajos inn i familien, og min språkinteresserte mor lærte seg litt ungarsk for å kunne kommunisere med familien hans i Budapest som han stadig hadde kontakt med. Da han hadde vært her i landet lenge nok - jeg mener det var sju år den gangen - fikk han norsk statsborgerskap, og etter ei tid begynte han å reise tilbake på besøk.

Og i 1966 var det altså vår tur. Visum ble skaffa og hele fars tre ukers sommerferie avsatt til formålet.
Det var barndommens store eventyr. Med bil ned gjennom Tyskland og Østerrike, og så over grensa til Ungarn. Å kjøre i ingenmannsland med piggtrådsperringer på begge sider og vakttårn med bevæpna grensevakter. Å få bilen endevendt og all bagasje grundig gjennomsøkt på den ungarske grensestasjonen, og deretter turen til Budapest der vi bodde ei uke i leiligheten til mor til Lajos. Å høre ismannen rope inne i gårdsrommet hver morgen og se alle konene komme ned med strieforkle og hente isblokk som de puttet inn i isskapet sitt slik at det holdt maten kjølig til neste dag. Å kjøpe små, gule ferskener eller aprikoser og ferskt bakverk i hjørnebutikken før frokost. Å gå på bad der folk satt i de svoveldampende labyrintene og spilte sjakk, leste aviser eller bare nøt det varme kildevannet. Og så husker jeg alle bruene, dyrehagen, friluftsbadene på Margit Sziget og Gellertstatuen. Og at i små boder i byen fikk vi ikke bare pølser som hjemme, men også pannekaker, grilla mais og langos, en slags seig fin hvetegjærdeig som ble dratt ut til ei tynn skive og frityrstekt, slik at den blåste seg opp og ble sprø utapå og seig inne. Drysset med salt og spist varm. Eksotisk for en jentunge fra Hedmarken!

Men ellers? Hva husker jeg egentlig fra turen og hva husker jeg fra alle bildene vi så om igjen og om igjen etterpå? Det blir spennende å finne ut. Vi skal bo sentralt i Pest, og jeg har funnet min bardoms gate på kartet. Den skal jeg oppsøke og prøve finne igjen Majom Haz - apehuset - det var en apefigur på vegen ut mot gata, så det burde være mulig. Hajdoneni og Slezakneni og de andre som serverte oss søte valmuefrøkaker og bringebærsaft med kullsyre i fra sifong er forlengst borte, men kanskje drister jeg meg inn i atriet og kikker opp og tar noen bilder.

Uansett, dette blir mer enn en vanlig storbyferie for meg. Barndommens eventyr revisited. Kanskje kommer det en liten reiseepistel i etterkant.

(Bildet er lånt fra Kalinkatours)

11 kommentarer:

Randines hageblogg sa...

Kjekt å dra tilbake til steder der en har vært før og har mange minner fra.
God tur til deg!

Unknown sa...

Her tror jeg at det blir et skikkelig reisebrev!
God tur! :)

Anonym sa...

God tur og fortell gjerne. Noe av det som er vanskelig med Å Vende Tilbake, synes jeg, er at også det stedet har endret seg. Som Thailand med 7 år og en flodbølge imellom. For de fastboende er inkrementene små, for oss som bare ser "stillbilder" med lange mellomrom er de enorme.

Villrose sa...

Heldiggriser! Riktig god tur :-)

Mariann sa...

Så spennende, skjønner at du har litt reisefeber.

Riktig god tur!

Marit sa...

God tur til deg! Håper du tar noen flotte bilder på turen som du deler med oss :)

Berit sa...

Bilder blir det nok, kamera er satt til lading. :)

hildeg sa...

God tur! (jeg skrev en lang kommentar men dumme blogspot spiser dem). Award til deg på bloggen min!

Berit sa...

Lurer av og til på hvor oppspiste kommentarer blir av. Wordpress gjør det også, at du vet det. ;)
Koselig med Award, skal ta utfordringa når jeg får nesa over vannet igjen.

Kathrine sa...

Herlig med ferie! Jeg vil tilbake til Italia jeg, men samtidig har jeg fallt for Nordland og Lofoten. Det skal ikke være lett:)
Ja, har er det hvitt ute. Hørte det hadde vært nesten -20 i Vågå. Min mann er på Lillehammer, hadde vært kaldt der og, men ingen snø.
Sola smelter noe av snøen ute her, men det er fortsatt -2 i skyggen.

Ønsker deg en fin torsdag:))

Berit sa...

Feriere i eget land eller utlandet - ja takk, begge deler. :)
kommentaren din ble hengende noen dager i moderasjonsmodus, Kathrine, beklager!