Omreisende gartneri

Jeg transporterte mange roser og stauder vestover på forsommeren for planting i den laaange sommerferien. Fire uker, en uendelighet av tid! Etter en deilig båttur første uka ble plantene satt på framsida av uthuset, for å få mer sol og varme, og ikke minst for å være en påminnelse om at de gjerne ville ha permanent plassering! (Dette er ca halvparten, det var like mange kasser på andre sida av døra.)

Men åssen det nå var så fløy tida fort, og jeg ble opptatt med andre prosjekter. Nordveggen måtte skrapes og males, og maling er min jobb. Og er det først malevær, må det benyttes. Med 14 småruta vinduer (til sammen 204 småruter) tok det sine timer! Og så var det sommerens la-oss-kle-av-fjellet-prosjekt. Graving er også min jobb, ryggen til gubben er ikke skapt for sånt. Så der gikk det bortimot ei uke. (Det kommer eget innlegg om det prosjektet.) Deretter fikk vi hyggelige besøk, både av det planlagte og det uventa slaget.

Så der sto den da, Gildehagen som mannfolket kalte den etter mine vakre og praktiske plantekasser. Jeg okket meg over de uplanta rosene, men mannfolket mente at det var en frivillig sak, det kunne jeg bare ta når det passa meg. (Aner det deg at han begynner å mene at hagestellet tar litt overhånd?) Siste uka begynte presset å øke, og da mannen satte hundrevis av meter med flyndregarn sammen med naboen, fant jeg ut at fiske og garnrensing sannelig også var en frivillig sak, og satte i gang med å grave og plante.

Først utvida jeg bedet ved parkeringsplassen med en meter eller så ut mot veien, og fikk plassert ei rekke med hovedsaklig portlandroser og andre gjenblomstrende. (Dette er et før-bilde).
Det ble litt glisnere i kassene etterpå, men fortsatt mye uplanta. Diverse fantasifulle forslag om bedplassering i hagen møtte veto fra den garnrensende, så jeg annekterte et område ved inngangen til hagen på andre sida av veien, bak og ved sida av støttevaierne til en lyktestolpe. Der var det uansett så bakvendt å slå graset. Rosa richardii tronte i ensom majestet der før, nå har hun fått et hoff av gallicaer og moseroser og en og annen damascener. Ble så fint atte!

Og så var det tomt i kassene, trodde du vel?
Nja, ikke helt. Seks roser og noen småplanter på sommerferie kom opp i kassene igjen og ble med hjem etter ferieslutt. Musikeren, som satt på med meg tilbake etter ei ukes opphold, følte at han satt i et omreisende gartneri. Biltur med roseduft!

Nå står Gildehagen foran uthuset hjemme, og jeg begynner så smått å få en anelse om plassering her i stedet. Neste år skal jeg ikke bestille roser før jeg med sikkerhet vet hvor jeg skal ha dem!
Tror jeg, tralala....