Aurikkeltid

Det er aurikkeltid! Knærne blir våte og skitne, for jeg må ned på kne og snuse inn velduften. Jeg har samla aurikler noen år, ikke på noen nøye planlagt måte, men jeg har sådd noen frøblandinger og kjøpt i hagesentre mens de har vært i blomst, gjerne potter med flere farger i samme. Så noen varianter har det blitt!

Det begynte med at vår gamle nabo beskrev et bed som hadde vært i sunnmørshagen vår da hun var lita jente: Innerst var et sirkelrundt bed med ganske høye planter, og det var kanta med røde tusenfryd. Det bedet har jeg forsøkt å gjenskape (se det runde bedet i forrige innlegg), riktignok med roser i stedet for stauder. Inntil sirkelen var det fire halvsirkelforma bed med lavere planter, kanta med primula.
Morsomt, ikke sant? Men den formen ble for heftig å vedlikeholde, så jeg har trukket aurikkelkanten (for jeg regner med det var aurikler) på innsida av det store rosebedet utafor. Bildet er fra 2006, nå har det kommet til en steinkant på innsida av bedet, og jeg har snart formert opp nok aurikler til å fullføre kanten rundt.