Det er aurikkeltid! Knærne blir våte og skitne, for jeg
må ned på kne og snuse inn velduften. Jeg har samla aurikler noen år, ikke på noen nøye planlagt måte, men jeg har sådd noen frøblandinger og kjøpt i hagesentre mens de har vært i blomst, gjerne potter med flere farger i samme. Så noen varianter har det blitt!
Det begynte med at vår gamle nabo beskrev et bed som hadde vært i sunnmørshagen vår da hun var lita jente: Innerst var et sirkelrundt bed med ganske høye planter, og det var kanta med røde tusenfryd. Det bedet har jeg forsøkt å gjenskape (se det runde bedet i forrige innlegg), riktignok med roser i stedet for stauder. Inntil sirkelen var det fire halvsirkelforma bed med lavere planter, kanta med primula.
Morsomt, ikke sant? Men den formen ble for heftig å vedlikeholde, så jeg har trukket aurikkelkanten (for jeg regner med det var aurikler) på innsida av
det store rosebedet utafor. Bildet er fra 2006, nå har det kommet til en steinkant på innsida av bedet, og jeg har snart formert opp nok aurikler til å fullføre kanten rundt.
7 kommentarer:
Aurikler er flotte planter. Jeg har samlet meg noen jeg også, men er stadig på jakt etter flere. Kanskje du vil ha en bit av en gammel en som jeg har ;-)
Så morsomt å lese om opprinnelsen til det runde bedet og aurikkelkanten!
Stilig, Berit! Og så fint at du kan føre ting tilbake slik det en gang var. Pent sirkelbed, må jeg si.
Jeg elsker også aurikler som jeg kan huske fra en gammel hage i min barndom...
Viktig å ta vare på gamle minner og gamle stauder i hagen...
Ønsker deg en fin helg!
Fantastisk flotte aurikler!
Wow! Du har utrolig mange flotte aurikler! Det må være et syn for guder hos deg akkurat nå :-)
Takk for hyggelige kommenarer!
Aurikkelsesongen er kort og hektisk, særlig når det er litt varmt vær som i år. Jeg synes det er artig å videreføre tradisjonene fra min sjelefrende Helga som anla det meste i hagen for et århundre eller så sia!
Legg inn en kommentar