Påskeslutt

Hjemme igjen etter en deilig påskeferie. På et eller annet forunderlig vis rekker jeg aldri mer enn halvparten av det jeg har planlagt. Det er gjerne så mye annet som bare plutselig skjer eller bare må gjøres! F. eks. hadde jeg aldeles glømt den store vedhaugen som måtte kløyves og stables. Riktignok med elektrisk vedkløyver, men det er ingen enmannsjobb likevel. Etter den sjauen var vi så slitne at høgeøkta forsvant i det blå til fordel for badstu og påfølgende hvitvin i naustveggen. (Ikke noe dårlig bytte, forsåvidt!) En annen dag var flyndregarna atskillig fullere av krabber, tang og rusk enn av flyndre, så rensking av garn tok sine timer. (Husbondens tradisjonelle flyndre i baier ga en viss kompensasjon for den jobben, mmm!) Flere båtturer ble det også, og hyggelig besøk.

Men jeg er da ferdig med første runde i beda, og grasbakken er så måtelig fri for pinner og rusk. Skulle bare ha gjort det og det og det i tillegg! Flytta noen liljegrupper vekk fra rosebeda, f. eks. Neste gang vi kommer er det muligens for seint, de kommer som et uvær nå. Akkurat det var litt ergerlig å reise fra. Hadde sjansen 2. dags formiddag, men da var det påskas våteste vær omtrent, og litt for klinete til at det var fristende å grave. Kan nok hende de må stå feilplassert en sesong til. Fikk ikke klipt rosene heller, men det kan jeg ta neste gang.

Rart så fort våren utvikler seg på ei ukes tid. Måtte gå myserunder flere ganger daglig for å følge med! Krokusbakken min var fortsatt fin i palmehelga, nå er det over for i år. Da vi kom fredag blomstra bare de tidligste påskeliljene, de i Maximakrattet, men etter noen dager bare kom stadig flere sorter, også de gamle bustete og de hvite Mount Hood som jeg er så glad i. De danske ville lerkesporene blomstrer plutselig blåfiolett i kirsebærlunden i fredelig sameksistens med den høyst stedegne hvitveisen. De hvite chionodoxaene under Namdalsrosa blomstrer og har tydeligvis sådd seg kraftig også. Det må de hjertens gjerne! Sjømannshjertene fra Asker i høst dukker opp, hurra! Ruteliljene skyter seg opp med ryggen først, og nå står de allerede blygt bøyd med store knopper. En kunne bli lyrisk av mindre!

På hjemturen i går kveld var bjørkene plutselig grønne, og veiskråningene hadde hvitveistepper på. Ingen framtredende hjemlengsel, nei, skulle gjerne blitt ei uke til!

Ja, og så kameraet: Det svarer til forventningene og mere til. Mange flere muligheter enn på det gamle! Formedelst fint vær har jeg ikke studert så mange av dem. Det kommer tider etter disse, regner jeg med! Jeg har knipsa en del likevel, men ikke lasta ned noe enda. Legger nok ut noe her så småningom, enten det ser slik eller sånn ut.