mandag 23. mai 2011

Norge i rødt, hvitt og blått?


Vi har reist Norge på tvers igjen - ny sunnmørstur sist helg. Og da sitter passasjeren som vanlig og nyter naturen fra grøftekantene og utover. Det slår meg at etter vel halvgått mai har vi valgt helt feil farger på flagget om sangen skulle stemme med moder natur.

Rødt? Fint lite. En og annen rød jonsokblom har tjuvstarta, men den er nærmest sjokkrosa.

Hvitt? Ja! Masse! Hvitveis langs hele ruta - dvs. så snart vi har bikka ned i Romsdalen. Og over hvitveisteppene svever heggen. Suppler med flomstore elver og brusende fosser, så er det hvite godt representert.

Blått? Joda. Rundt Måndalen er det forglemmeiei langs veiskråningene. Ikke så lange stykket enda, men den sprer seg og er intenst lyseblå, mer i retning det svenske enn det norske flagget. Og veikantlupinene er i startgropa, men dem ønsker jeg egentlig dit pepper'n gror.

Men det gule er virkelig maifargen: Bekkeblom, løvetann, vinterkarse, marianøklebånd.

Dessuten er det sterke innslag av lilla: stemorsblomstene danner store fargesterke felt langs veier og jernbane. Og sannelig er ikke skogstorkenebben i gang også!

Så i mai er det Norge i gult, hvitt og lilla langs ruta vår!

Hage, sa du?
Joda. Har slått graset på Møre samt røska masse ugras og snust på alle auriklene for å kjenne om de har forskjellig duft. Og det tror jeg nesten. Men de små, gamle pinseliljene dufter sterkest om dagen!
I hjemmehagen har jeg sådd gulrøtter (18. mai) og spavendt og gjødsla de andre grønnsaksengene minus en. I dag har jeg flytta spirende jordskokker til det feltet de skal få ha i år. Nå gjenstår bare et bed som har huset alt annet enn grønnsaker de siste åra - der finnes staudebarn, roser (jeg har flytta ut noen), en gammel syrin og you name it - men nå skal det altså ut. Jeg har til og med fått avsetning på det jeg ikke kan ta meg av sjøl. Det må bare opp først.
Forresten ser det ut til at mange aspargesplanter har gått ut. Bare to-tre kroner har kommet med skudd så langt. Håper jeg finner planter hos Bjørke så jeg slipper ta hele veien om frø.

I rosebeda mine står det for en stor det stusslig til. To knallharde vintre på rad har blitt i meste laget for sartere damer. Av Austinrosene er det bare Mistress Quickly som ser opplagt ut, og hun er en ganske atypisk Austin. Men også flere av hardhausene har fått en knekk. Til og med Rose de Rescht ser sjaber ut, og de har ikke pleid å fryse ned en millimeter. Men skam få den som gir seg - det kan da ikke bli bare fimbulvintre framover. Og tomme roseplasser gir jo alltid muligheter til å prøve noen nye sorter!

7 kommentarer:

hildeg sa...

Enig. De to siste vintrene har til sammen blitt for mye for en del. Har ikke mistet veldig mange roser - selv om en del klatreroser er blitt skammelig redusert. Men trær og klatreplanter har daua. Men det kan da ikke fortsette sånn? Vi hører da stadig om global oppvarming?

Villrose sa...

Lysegrønt, sier jeg!

Rose de Resht trengte svært hard beskjæring her også! Aldri skjedd før. Håper hun kommer seg! Trodde det var noe spesielt her, men...

Synd med de engelske! Vent litt. Bl.a. Ambridge Rose som så steindau ut kommer nå med fine skudd :-)

Berit sa...

Hilde: Synd å miste trær! Lettere å erstatte roser, de blir fortere voksne.

Villrose: Naturligvis lysegrønt også! Jeg graver nok ikke opp noen roser enda, i fjor hadde jeg spiring mot slutten av juni. Men nettopp disse frykter jeg har tatt kvelden for godt nå. Så når Bjørke setter fram roseutvalget sitt skal jeg supplere en smule (hvilket offer!)

Mariann sa...

Her har det også gått med noen roser i vinter. Noen er garantert døde, mens andre får stå i håp om at det kommer skudd etterhvert.

elle-melle sa...

sannelig har det ikke gått hardt utover rosene her også. To harde vintre på rad.... rosene mine er ikke vant med slike vintre og sier klart og tydelig fra. Jeg har mistet noen i år også, men er så smått likeglad. Jeg har planer om å redusere antallet likevel. det blir litt for mye jobb for meg.
Grønt er vårens farge for meg - grønt i utallige variasjoner. Det er nesten så en ikke kan tro at det finnes så mange nyanser av grønt som det en ser når bladene spretter på ulike trær. Vakkert, saftig og lovende:)

ToneM sa...

For meg er det kvitt, blått, grønt og gult som er vårfargene. Den siste tida har det vært mest blomstring i gult, men om ikke lenge vil nok de rosa og lilla variantene dominere fargekartet.

Berit sa...

Mariann: Det er håp ei god stund framover.

Marit-Tusenfryd: Synd! Reduserer du ved naturlig avgang? Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg klarer ikke kaste roser det er liv i. Men det går jo an å adoptere bort også.

Tone: Skifting i blomstring og fargetoner er noe av det morsomste med hage. Tenk så kjedelig om alt hadde blomstra hele sommeren!