Noen vårtegn lar seg ikke stoppe av snø og standhaftige kuldegrader: I dag titter sola over åskanten og inn i øynene mine her jeg sitter ved kontorpulten. Den varmer ansiktet og sjela, og avslører i samme slengen at både briller og vindu trenger sårt til en puss. (Det første er fort gjort, det andre er heldigvis ikke min jobb.)
Jeg må dra ned markisene om et øyeblikk, sitter bare her bittelitt og nyter solstrålene mot ansiktet først. Det blir vår, så småningom!
Edit: Ninni ber oss gjette hvor mange rosesorter hun har i hagen sin og frister med bokpremie. Måtte jo forsøke meg!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
%5B1%5D.jpg)
Innlegg
7 kommentarer:
Hyggelig å lese om vårtegn til tross for en meter med snø her :)
Sola blir vel snart så sterk at den smelter det hvite ekle ;)
Det er godt at du ser våren i sola som skinner. Skitne vinduer er noe av det sikreste vårtegnet vi har. Og jeg vet også at under den hvite dyna gror det tross alt. Ha en fin arbeidsdag.
Dette trengte jeg på en heller grå, muggen og sur morgen - på alle måter.
Det høres nydelig ut :) Venter og venter på at solen skal vise sitt bilde og varme åsyn, den har vært fraværende i over 2 uker nå. Men er meldt inn på oppløpssiden i ettermiddag!
I dag varmer den godt her inne - men ute var det 17 kalde i dag tidlig, så nevneverdig smelting blir det nok ikke. Men snart!
Hei hei Berit, og takk for sist:-) Det ble et hyggelig rosemøte.
Kjenner meg veldig godt igjen i skildringen av de skitne glassrutene. Jeg gremmes ved synet, men trøster meg med at det er for kaldt i været til at jeg kan begynne med vindusvasken riktig enda %-)
I like måte, Ingrid! Du kom deg hjem i nattens mummel og mørke, forstår jeg.
Hjemme gremmes jeg nok over de gråstripete vinduene, men på kontoret er det andres jobb, heldigvis! Ikke forstyrrende for den herlige solstunda.
Legg inn en kommentar