Stormvarsel til tross

Vi reiste vestover i helga tross entydige varsler om storm og store nedbørsmengder. Denne gangen slo varslene til! Men temperaturen var god, og mellom de aller verste bygene gikk det godt an å være i hagen iført orange oljeuhyre type fisker. Så det var vi. Rart med det når en bare har et par-tre dager å gjøre ting på, da spiller været mindre rolle enn det gjør hjemme.

Fredag gikk med til å grave grøft for drenering av et meget vått område bak uthuset - det rant lystig i slangen da vi var ferdige for dagen, så vi vet at det virker. Greit med det! Med tida skal grøfta forlenges forbi stabburet og ut av tomta vår, men en dag om gangen som grøftegraver holder for min del.

Lørdag og søndag fikk jeg plassert ut diverse knoller og løk som ble tatt opp tidligere i sesongen, blant annet kom fjorårets eurobulbkrokus opp i det nye hostabedet. Ren luksus å ha et nytt bed å putte dem i, helt uten fare for å møte eksisterende løkgrupper! Jeg har fått en julerosebit i bytte fra Akoen, den ble plassert sammen med sine slektsfrender i forkant av parkeringsplassbedet. (Der har forøvrig frøplantene fra Inger Karin i vår vokst seg store og fine, det blir spennende å se fjeset på dem etter hvert.) Jeg fikk også lukt gjennom de fleste beda. Det kan faktisk være smart å luke i regnvær, røttene slapp uventa lett. For anledningen testa jeg hansker type vinyl engangs, det funka forbausende bra, fingertuppfølelsen noenlunde intakt, og det tok timer før første fingertuppen røk. Hadde jeg aldri forestilt meg! Grasklipp var ikke til å tenke på, ganske så greit det også, ettersom det er den hageaktiviteten jeg er minst begeistra for.

Hagen bærer preg av kontinuerlig regn og blåst siden midt i august, men noen lyspunkt er det da. Colchicumene ligger riktignok langflate i vinden, men både album og vanlig autumnale blomstrer! (Jeg har lånt et bilde av C. album fra eurobulb formedelst umulig fotovær).
Ei lita gruppe Tiarella wherryi trosser ufortrødent værgudene, det samme gjør noen seine storkenebb. Og faktisk noen roser: Mme Boll og Rose de Rescht lar seg ikke affisere, Honorine de Brabant presterer en enkelt værsliten blomst og Stanwell Perpetual noen ganske få. Alfred de Dalmas byr på drøssevis av knopper. Gjenstår å se om de springer ut, det er like før sola går bak fjellet for i år.