Høstdugnad

Onsdag var det dugnad i prestegarden igjen, årets siste, og det var mye som sto på programmet. Deilig da at vi var hele 19 frammøtte, så vi fikk gjennomført så å si hele lista med arbeidsoppgaver. Den skarpsynte skal kunne finne tre velkjente roseentusiaster på øverste bilde: Vår kjære Dag som kom den lange veien ens ærend for å hjelpe til, her i samtale med Rosebladets redaktør, og i spissen for troppene lenger bak en kjent rosegartner fra Kvam.






Aller viktigst for oss i hagegruppa var å få fullført roseplantingen i et stort felt nedafor våningshuset. Vi begynte i vår, men tok til vettet og ga oss - jorda var mer velegna til ørkenplanter enn til roser. Utskifting måtte til, og det måtte vente til etter utstillingssesongen var over. Under kyndig ledelse ble masse spadd opp og trillet ut, jord og kukompost inn, og rosene ble planta. Barokkinspirert masseplanting: Ei rekke Stanwell Perpetual nærmest øverste mur, to rekker Rose de Rescht nederst. Og Celestial som markører og tyngdepunkt på hver side av trappa. Vi tror det skal bli bra!



Men her var flere arbeidslag i gang.
Fløyelsblomstene i teppebedet på flaggstangplassen har gjort sitt. De ble tatt opp og erstattet med påskeliljer, slik vi pleier om høsten.
Veronikaen i de mellomliggende kakestykkene står der permanent.

Alle grusganger ble også kantskåret og strammet opp, og alt grønt i grusen ble fjernet, både på denne plassen og på alle de andre grusgangene. Det var utrolig så mye som hadde grodd opp i løpet av den våte sommeren!



Blir det ikke fint, kanskje?

En av kara var usedvanlig dyktig med ljåen, han fikk slått både langt gras, nesler og ugras på områder vi skal sprøyte og gjøre noe med neste sesong.

Og så var det kaffe og godord fra Stiftelsen innadørs etterpå.

Vel blåst og takk for innsatsen, både staute karer og grepa kvinnfolk!