Flygende hollender

Torsdag ettermiddag full fres vestover, garantien på båten er i ferd med å gå ut, og det skulle komme servicemann med fly fra Holland og ta diverse garantisaker. Da nytter det lite å si "Jamen, 17. mai...! " Flygende hollender plukket opp på sein kveld, alle ble installert i båten, og grytidlig neste morra var kapteinen og den flygende i full gang. Diplomatisk antydning om å ta bilen til hagen for å være ute av veien ble kontant avvist, jeg hadde å bistå som hjelpemannskap og kokk sjøl om hagen lå der og ropte på meg 15 min unna. Jaja, det var forsøket verdt.

Led ingen nød, da. Finvær, bøker, strikketøy og ei hel skuteside å polere om arbeidslysta skulle ta meg. Sørga for forsyninger til de arbeidende, polerte litt, leste og strikka mye samt nøt solskinnet. Hollenderen var hyggelig, humoristisk og svært dyktig. Alt som var galt ble fiksa (men det dukker sikkert opp noe nytt i morra) før han ble satt på flyet hjem utpå ettermiddagen fredag. Deretter ble det reker og hvitvin på rederne. Lørdag fiksing og orging i båten, deretter en rask tur til hagen for ytterst nødvendig runde med grasklipperen.

For mye vind til fotografering, men rakk en kjapp runde for å se utvikling i blomstringsstatus:
Auriklene og ruteliljene står fortsatt flott. De seine gamle pinseliljene (Recurvus) er i gang, erodiumen fra forrige helg står nå nesten like blomsterrik som Akoens. Den bittelille blå hyasinten jeg smugla fra Danmark for et par år sia har 1 blomst. (Håper den holder et par uker så jeg kan forevige den! Skulle så gjerne fått hjelp med identifisering.) Den falske bluebellen er i ferd med å lage blått hav under Great Western igjen. Storkonvallen blomstrer i kirsebærlunden, syrinhekken også (for første gang, og bare de blå), grasbakken er oversåldet med myrfioler, duppesoleiene har starta sommereventyret.
Mer? Jo, villblomstene er i ferd med å få midtsommerpreg midt i mai. Rød jonsokblom, hundekjeks og skogstorkenebb pleier jeg ha i blomsterkransene til jonsok!

Så snudde vi nesa hjemover, 17. mai ville vi feire med barnebarnet. Men først en omvei: Mannfolket ville på hagesenter. Bank i bordet og kryss i taket! Riktignok bare for å lete etter et sammenklappbart hagebord. Til båten, hva ellers. Men lell, da! Så vi oppsøkte Viddals gartneri i Brusdalen, Plantasjen Spjelkavik og Skeidar samme sted uten å finne nøyaktig det vi ønska oss og uten å se på en eneste plante - jeg vet bedre når jeg drar på et utålmodig mannfolk. (Men Viddals skal jeg tilbake til, det så meget lovende ut.)

17. mai ble en rolig affære for oss. Barnehagetoget ble avvikla i byavdelingen på Maihaugen, en kort liten runde. Været var fint, Olemic Tommesen (tidsriktig påkledd i Sandvigs skikkelse med påklistra bart og skjegg) holdt en liten tale som de færreste hørte, og la i vei i spissen for toget. Veslejenta fikk svingt flagg og ropt hurra av hjertens lyst.
Minuspoeng til Maihaugen for å ha malt et gjerde langs ruta med oker linoljemaling så nylig at den fortsatt var våt. Frykter det var mange som måtte streve med flekkfjerning på bunader og anna festtøy etterpå. Unødvendig! Plusspoeng for å ha åpna noen av butikkene i byavdelingen. Jeg må sannelig finne tid til en tur der i sesongen, der er mye jeg ikke har sett.