Vårens rike?

Nåja, det er en sannhet med atskilige modifikasjoner.
Vi ankom Sunnmøre torsdag kveld. Etter å ha kjørt gjennom vinterlige landskap hele veien, viste det seg å være helt bart i havgapet hos oss. Herlig! Glimt av klosterklokkene ved trappa i skinnet fra billyktene, mjuk bakke under føttene på vei inn med bagasjen. Store forventninger til hagemyserunde med kamera i dagslys fredag.
Men dengang ei! I løpet av natta hadde det kommet fem cm av noe ekkelt hvitt jeg kjenner altfor godt hjemmefra. Snyt og bedrag! Riktignok stakk det krokusspisser i ymse blånyanser opp av det hvite, men lell da. Verken fotorunde eller lukerunde var særlig fristende. Så det ble sport, strikking, en smule båtliv, kaffe med naboen. Hyggelig nok. Var bortom Søvika for å finne Nogva motor der vi skal ta opp båten for understellsbehandling om noen små uker. Greit å vite veien, det blir sikkert meg som tar bilen bort dit.

Så, natt til søndag, begynte det å regne. Og søndagsmorran var snøen helt vekk. Nok en vinter over, og det ble foto- og myserunde likevel. Litt mye vind ga uskarpe bilder, de små stilkene dirra skikkelig. Men som dere ser: Det blomstrer, og atskillig mer enn for tre uker sia, enda naboen forteller at det har vært en halvmeter snø i mellomtida. Men her er snøklokker, klosterklokker, et par aldeles nyoppkomne eranthis og til slutt crocus tommasinianus + noen av de gamle blå. Kusymre, lilla primula og røde tudsenfryd er der også, og som krona på verket, småspirene jeg skrev om i forrige innlegg. Jeg blir mjuk om hjerterøttene!

Sola er tilbake etter kalenderen, men akkurat i det øyeblikket var det skyer i sør. Kanskje neste gang?