Martagonliljer

Blomstringa er sein i år, i sunnmørshagen også. Rosene har nok ei ukes tid igjen før de står på det flotteste, sjøl om mange sorter så smått er i gang. I mellomtida er det de tidlige liljene som regjerer i hagen.

Jeg satser ikke egentlig på liljer, de har liksom sneket seg innpå meg. Ei gruppe brannliljer hadde trassig overlevd i rips- og solbærkrattet da vi overtok hagen. Jeg bryr meg ikke noe særlig om brannliljer, men jeg syntes ikke jeg kunne kaste ut urinnvånere heller. De ble likevel flytta litt i utkanten, fargesterke som de er ville de stjele all oppmerksomhet. Nå står de ved steinmuren med noen bregnetuer som bakvegg mot kirsebærlunden og gjør seg egentlig glimrende.
Dernest fikk jeg øye på martagonliljene – og falt pladask. De renhvite her øverst er resultat av mitt aller første plantebytte, etter et hjertesukk på Hagepraten over manglende leveringsevne fra Zimtrade. Dere vet - en finner noe uimotståelig i en katalog, i mitt tilfelle rosa og hvite martagon. Dernest fyller en opp bestillinga med diverse annet greit for liksom å fordele portoutgiftene. Så kommer pakka - med alt unnttatt det som fikk en til å bestille. Høres det kjent ut? Hagepraten og Gunny ble redningen, og liljene spirte villig, og så var man i gang.

Fra ei hagevenninne hjemme kom det rosa doble. Fra Langangen kom Early Bird (bilde 2) og Zvaigznu Varti (bilde 3). Derfra kom også den lekre, mørke Daugava, men den løken spirte dessverre aldri. Skam få den som gir seg, jeg prøver gjerne igjen! De rosa er hovedsaklig resultat av frø fra Impecta, sådden resulterte i forskjellige rosatoner (Bilde 4 og 5). Morsomt, sjøl om det tok 6-7 år fra sådd til blomstring.

Det har blitt andre slags liljer også. Den spennende Steigenlilja (Lilium monadelphum, også fra Langangen) er allerede ferdig for i år, mens andre hører seinsommeren til. Noen får bulbiller i bladhjørnene, det blir det fort bytteprosjekter av – ja, dere skjønner tegninga.

I flere år har jeg hatt planer om å samle martagonene et eller to steder, nå står de litt tilfeldig her og der mellom rosene f. eks, og der burde de slett ikke stå. Men så har skuddene plutselig blitt for store til at jeg tør ta sjansen på å røre dem, og så står de feilplassert en sesong til. Kanskje jeg klarer å få klargjort et sted og flytte dem til høsten? Og skulle det bli noen ledige plasser i bedet, finner jeg nok noen spennende, nye varianter å bestille!