Nå skinner sola i vinduskarmen

på kontoret mitt, det er første gang i år!
(Og vinduene er grå, men det er heldigvis ikke mitt problem)

Blir reint våryr her jeg sitter!
Heisan! og dulliatten dei, for sola og deg og meg.
(Sa'n. Prøysen, altså.)

Årets første

Spennende brevpakke i posten i dag. Rask utpakking avslører - en konfekteske!

Javel, men dette er konfekt for den kresne, og den legger seg verken her eller der. En lavkarbo-godbit til langvarig nytelse! Jeg har nemlig bestilt en gul cliviababy fra lady Clive. Riktig livskraftig og flott ser den ut, med kraftige røtter og fine blad - snart fire stykker. Nå har den kommet i potte og skal bli med til seters for å gjøre seg feit - kontorvinduene mine er mye mer velegna for inneplanter enn de i heimen, som dessforuten er fulle av hipper og julestæsj for øyeblikket.
Velskapt baby, synes dere ikke?

Jeg sier det igjen: Det er vi plantegærningene som holder liv i det norske postverket. Denne gangen hadde samme overgått seg sjøl, brevet/pakken ble sendt i går. De kan hvis de vil!

Godt nytt hageår!

Bare en av hippene i vinduskarmen rakk julaften, men nå kommer de etter tur. Her er det Miracle * som ønsker alle mine hage- og bloggevenner et utmerket 2011. Miracle * er en dobbel Hadecohipp, med stor og staselig blomst på en relativt kort stilk, og blant de ganske få som var å få i nærmiljøet i høst. Grønne blad ved blomstring sånn som mange fra Hadeco, det liker jeg. Mine oversomrede har ikke kommet opp i varmen enda, der er ikke plass for dem i herberget før de som okkuperer det nå har blomstra fra seg og reist på fetekur til kontorvinduene.

Jula har vært hyggelig, passe lat og passe travel, og med en god miks av familieselskaper, gode venner og rolige sysler. Romjulsdager på Sunnmøre. Nyttårsfeiring her i dalen denne gangen, litt deilig å ha hele helga til å gire ned på etterpå uten reisedager.
Her er fortsatt jul i stua, men i år tror jeg den farer før trettendagen. Juletreet har inntatt en snodig vinkel og en sørgmodig farge og drysser vederstyggelig, (Har en mistanke om at det likte dårlig overgangen fra - 25 til + 25 lille julaften.) Det går vel i ovnen stykkevis og delt, vil jeg tro, brenner sikkert bra så tørt som det er. Når først juletreet er vekk, går nok resten av stasen med i dragsuget. (Men ikke inn i ovnen, forstås.) Kanskje jeg til og med slår til med grønnsåpevask som Linnemi snakker om? Julematen er i all hovedsak fortært. Noen kakebokser står igjen, men det er ikke noe problem - jeg bare tar restene med på jobb så er de borte på et kvarter. Kakeglade herrer der!

Det burde være tid for oppsummering og forsetter, men jeg har i grunnen ikke kommet særlig langt med noen av delene.
Lengst med forsettene, kanskje.
Det handler ikke så mye om SKAL IKKE som om SKAL og VIL:

* Vil kose meg enda mer i hagen nå som jeg trapper ned på jobb. (Om det får effekt på ugraset, så desto bedre.)
* Skal og vil bli mer sosial - komme meg ut av porten og besøke venner oftere.
* Vil fortsette min nye livsstil med trim og lavkarbo, det gjør meg sunnere og gladere.
* Og et siste punkt jeg har plukka opp fra Hilde G i dag: Skal og vil bli flinkere til å gi positive tilbakemeldinger til mine medmennesker!

* OBS-OBS! Korreksjon fra Sigrid: Hippen er feilmerka! (Ikke noe ukjent fenomen.) Miracle skal være enkel og julerød. Denne ligner Rock'n Roll, visstnok. Rockin' Miracle?

Klarsynt

Henta nye briller i går. Du slette tid så deilig det er å se sine omgivelser skikkelig! Jeg var neimen ikke klar over hvor dårlige de gamle var før jeg fikk på meg de nye. Så nå ser jeg lyst på livet, sjøl om det bare er ei uke til ribba skal i ovnen!

Husk det, folkens: Når hverdagen blir stadig mer grå, er det på tide med nye briller. (Eventuelt å vaske vinduene, det er billigere.)

Typisk meg!

Jeg har omsider kommet i gang med småkakene.
Siden vi er lite kakespisende for tida - mannfolket skal ikke ha smør, jeg skal ikke ha sukker - laga jeg bare halv porsjon berlinerkransdeig. Det ble to og ei halv plate med tynne, små, velskapte kranser, satt kjølig til pinnestive og deretter dyppa i eggehvite og perlesukker. Så langt alt vel.
Men så brente jeg den ene plata, og den neste ble også litt i bruneste laget. Bare den siste halve ble perfekt. Akkja, det blir da en ti-tolv kranser på fatet hos hver av de tre husholdningene de skal deles mellom.

Men vaniljenøttene ble fine. Og kara på jobben syntes de litt for brune berlinerkransene smakte riktig godt til morrakaffen....

Ingen bakst i dag, skal rett til Lillehammer for den siste juleshoppinga etter jobb. Det er dessverre ikke riktig alt vi har fått tak i lokalt eller på nett. For å gjøre det enda mer stressende, skal jeg shoppe sammen med husbonden, som har enda større aversjoner enn meg mot denslags. Grøss og gru!

Bli ny?

Jeg tror jeg har nevnt en gang eller fem at jeg hater shopping, og i særdeleshet saker som har med meg sjøl og min framtoning å gjøre. Men hva skjer med meg for tida? Ikke før har jeg ekvipert meg og blitt rosevelduftende etter Gundas parfymetips, før jeg forandrer toppetasjen også.

I går ettermiddag var jeg hos vår lokale, gode optiker for å ta ut nye briller. Tre og et halvt år sia sist, må vite, styrken stemte ikke lenger og glassa var nokså slitne.
Mye sprekt å velge i og vanskelig å bestemme seg, sjøl med profesjonell hjelp av optikeren og subjektiv sådan av mannfolket - han ser tross alt ansiktet mitt oftere enn jeg sjøl gjør. Til slutt sto det mellom to par. Jeg tok begge, et til progressive glass og et til arbeidsbrille/lesebrille. Så kan jeg bruke de gamle slitne når jeg holder på med grovarbeid/hagearbeid og turer i skogen. (Hørt det før? Og hvor ofte husker jeg å skifte?) Heldigvis blir ikke de nye ferdige før etter neste lønning!

Og i morra skal jeg til frisøren. Rein egotenking for tida!
Nja, kanskje ikke helt. I går kveld satte jeg fire julekakedeiger - goro, bordstabler, vaniljenøtter og peppernøtter. Sjøl om jeg på min nåværende lavkarbodiett ikke skal spise noen av delene. Klarte faktisk å unngå å smake på deigene - hyggelig med alle små seire over seg sjøl.

Julestyr del 1

Så er det desember, og jeg har så smått begynt å tenke på jul.

-72 kalenderpakker avsendt, det er alltid første gjøremål.

-Adventsstake pynta og på plass.

-Silkebandruter i kjøkkenvinduet på plass, og tre ruter har fått filthjerte.

-Første sett hvite svibler er klar foran vinduet, det pleier gå med noen utover. Tidligere år har jeg hatt juletasetter der, men de siste åra har jeg ikke fått tak i. Jaja, svibler er pent og velduftende det også, om ikke riktig så morsomt å følge med på.

Mannfolket er vestpå og sjekker båt og hus der, og godt er det - vannet har frosset i huset. Han har stengt vanntilførsel i tilfelle ødeleggelser samt satt på noe varme på strategiske steder - og lagt varmekabel i vinskapet! Det spøker for romjulsoppholdet på Sunnmøre om det ikke blir en langvarig mildværsperiode. Naboen er også vasslaus og dertil fastboende. Nå legger hun og mannfolket mitt lure, men dyre planer om boring og vannforsyning med isolert rør og varmekabel.

Imens benytta jeg gressenketilværelsen til desembers mest grisete arbeid, jeg kokte sylte. Av den lettvinne sorten, må vite: Man tager 1 stk familieribbe kjøpt på tilbud, koker i 3 timer, kler en eller flere boller med svor og karver varmt kjøtt oppi, med litt gelatinpulver og pepper mellom laga, heller på litt av kokevannet og setter i press et par dager. Deretter skal de ut av bollene, stikkes med nellikspiker og rett i syltelake ei ukes tid, og så ferdig. Noe grisete og varmt for fingrene, men ganske raskt gjort og lett som en plett. Bortsett fra det året jeg oppdaga etter koking at ribba hadde ferdigruta svor, det var et uventa og plundrete ekstraarbeid å pusle sammen svoren i bollen. Etter den fadesen har jeg sjekka nøye!

Og i kveld skal det kokes ertesuppe på krafta, med timian, løk, kålrot, byggryn og litt kjøtt som ble til overs fra sylta. Det er også en hyggelig desembertradisjon!