Den savnede fjernkontrollen (jfr. forrige innlegg) lå plutselig på stuebordet. Jeg mistenker husbonden for å ha funnet den og lagt den der ganske så stille, men han bedyrer uvitenhet og uskyld. I denne saken, i det minste. Han mistenker meg. Sier han, da. Så der står saken. Kanskje det var salig folkehøgskulelæraren som bodde her i forgangen tid som spilte oss et puss og fniser i krokene av forvirringa han har skapt? Åkkesom er har vi fått rydda en smule under leteprossessen, det var da godt for noe.
Ikke så mystisk, bare søkk irriterende: Min skrantende mobil er i koma. Det vil si skjermen har plutselig blitt ujevnt lysegrå uten å vise noen tegn og symboler. Alle kjente gjenopplivingstriks forgjeves. Og det skjedde naturligvis i går da jeg for en gangs skyld var langt hjemmefra på tur til et sted jeg ikke hadde vært før, alene og incommunicado ettersom jobbmobilen lå igjen i den vanlige veska. En kan stole på Murphy! Må få ut fingeren og bestille ny fluksens! Så kanskje det også er godt for noe.
En roseknopp
for én dag siden

Nettopp tilbake etter romjul og nyttår på Sunnmøre. Det har vært noen late, gode dager, riktig til å samle overskudd og innsatsvilje av. Uvant kaldt til der å være, og snøen lavet ned, slik at det nå er mye mer av den der enn hjemme. Ingen hagevandring for å speide etter nyttårsblomster, altså. Men gledelig nok ingen rådyr- eller hjortespor i hagen heller!