Berits hageskriblerier

Plutselig tilbake

2011-08-08T15:00:00.002+02:00

Har ikke gitt opp bloggen. Jeg er bare opptatt med dette - eller riktigere: jeg har savna en sånn innretning de siste dagene.

Min vanligvis særdeles tørre og skrinne grasbakke, ca 1 mål stor, har under vårt fire uker lange fravær tatt mål av seg til å bli høsteklar grasmark. Den har lykkes over all forventning. Min gamle Honda har virkelig fått kjørt seg. Først en omgang på aller høyeste klippemulighet med totalstopp og utrensking for ca hver 50 meter, neste dag samme prossess på tvers av retningen fra første dag. Nå er grasmarka noenlunde jevn, tror jeg, men med et tjukt teppe av avklipp over. Som må rakes og brukes til mulch i kjøkkenhagen. Når jeg en gang i framtida får lukt vekk vassarv, brennesle og desslike som også har likt seg utmerket i sommer. (Men nyttevekstene er høyest, bank i bordet!)

Urgh! Av og til er hagearbeid bare arbeid og ikke kos, særlig når myggen summer og svetten siler. Og det gjør den.

Dersom noen lurer på hvor det ble av rapporten fra Randis hage (hei Randi, vi sukker fortsatt over den fantastiske opplevelsen - til og med mannfolka!!!) og resten av reisebreva, kan jeg meddele at internettforbindelsen i norske uthavner ikke er noe å skryte av. Når dessuten batteriet på macen sa takk for seg slik at nettbruken i sunnmørsparadiset begrenser seg til huset og det mobile bredbåndet ble forvandla til sytråd, ga jeg opp blogging i sommer. Jeg kommer tilbake. En regnværsdag når jeg er noenlunde a jour etter ferien. Randis hage skal serveres, og kanskje et par andre ting også.

På den positive sida: Bringebæra er modne, høsta fem liter deilige 'Asker'bær tirsdag, og i dag skal jeg ta en ny runde. Det er kos! Denslags prioriteres langt over gras og ugras!

Edit:

Og så fikk jeg endelig publisert, dette ble skrevet torsdag.

Kystopplevelser 1. del

2011-06-13T08:35:00.010+02:00

Vi har tatt en tidligferie og er på båttur langs kysten. Men det var jamen bare så vidt vi kom av gårde. Jeg bor i Gudbrandsdalen, sant? Der er framkommeligheten ikke akkurat på topp for tida, som dere formodentlig har fått med dere. Skipperen hadde reist i forveien, mannskapet og jeg kom etter fredag ettermiddag. Men etter å ha sittet i kø i en time rett nord for Ringebu og hørt om alle stengte veier foran oss, var vi på nippet til å snu og vente. Men så ble veien åpnet på Kvam, og vi kom oss til Otta og nådde Brattvåg via Geiranger. Puh! Så får det heller være at kjelleren kanskje er full av vann når vi kommer tilbake, vi har sett urovekkende bilder.

Som dere ser av bildet - den hagegale båtfruen fikk husbonden med på ideen om blomsterkasse med krydderurter på rekka. Det har vakt en god del munterhet!

Lørdag gikk turen rundt Statt under greie forhold. Bare en til halvannen meters dønning, ingen vind. Det er greit når en går så sakte at strekningen tar fire timer! Vi slo oss til for natta på Silda, ei hyggelig havn på ei frodig og eksotisk øy. Forunderlig lite lystbåt i sjøen og god plass ved bryggene tross pinse, men så var heller ikke været helt på topp.

Søndagens etappe endte i Florø, med koselig besøk i den eventyrlige hagen til Randi F. Wow! Haka min henger fortsatt nede på brystet et sted! Det blir emnet for neste innlegg - jeg tok masse bilder som jeg ikke har rukket å bearbeide.

"Lovlige" kaker

2011-06-09T06:30:00.001+02:00

Jeg har nesten ikke bakt etter at jeg la om kostholdet. Bare lavkarbobrød og ditto knekkebrød. Kaker og annet søtt har jeg bare avstått fra. Men nå som jeg ser at dette blir mitt varige kosthold framover, er det hyggelig å ha litt å sette fram både til meg sjøl og andre. Derfor har jeg gått til innkjøp av ny kakebok: "Bakeglädje med LCHF" av Annika Rogneby. (Joda, den er oversatt til norsk, men den svenske utgaven kosta det halve.) Lovlige kaker, helt uten sukker og mjøl! Det brukes mye mandler/nøtter (jeg maler mandlene til mjøl sjøl, det funker aldeles utmerket) og en del sære ingredienser som det krevdes litt detektivarbeid å få tak i: Sukrin, Bake Pro, Fibrex, Pofiber, ekte vaniljepulver (nam!). Umulig var det ikke. Litt fra lokal helsekost, litt fra allergimat.no.

Jeg har ikke forsøkt så mange oppskriftene enda, det er ikke årstida for det. Vaniljemuffins, bringebærmuffins og ei deilig oste- og fløteiskake med bringebær og blåbær. Og her er første forsøk på biscotti - litt brune, min ovn trenger å stilles litt lavere enn det står i oppskrifta. Men absolutt gode til en kopp te eller kaffe!

Første ordentlige rose ut

2011-06-08T06:56:00.007+02:00

Så var det Louise Bugnet som var først ute i år! Jeg oppdaget henne plutselig i kontorhagen i går. Regnvåt og pjuskete, stakkar, men hun takler faktisk vått vær bedre enn de fleste lyse roser. Og hun var fullt utsprunget, så hun hadde garantert åpnet seg allerede mandag.

Louise ble innkjøpt som Louis, det var hard debatt om kjønnsidentiteten for noen år sia. Nå er det fastslått at hun er jente, oppkalt etter en av foredlerens døtre, så vidt jeg husker. Hun har taklet både kjønnsskiftet og de siste par beinharde vintrene med glans og er ei rose man bare må bli glad i .

Hun er blitt ei storvokst rose hos meg. Over 150 cm høy, relativt smal og opprett, men tett og frodig likevel. Jeg har tenkt å prøve å stiklingsformere damen for å se om hun da holder seg lavere og mer kompakt. Bladverket er mørkegrønt og læraktig, penere enn på andre rugosahybrider etter min smak. Hun blomstrer nokså kontinuerlig, ikke det helt overveldende floret, men det kommer seg med alderen på rosa, ser det ut til.

Jeg har tatt med et bilde til av Louise, et som viser henne mer slik hun pleier framstå. Lekker, ikke sant? Til overmål dufter hun deilig også.

Norge i rødt, hvitt og blått?

2011-05-23T22:20:00.011+02:00

Vi har reist Norge på tvers igjen - ny sunnmørstur sist helg. Og da sitter passasjeren som vanlig og nyter naturen fra grøftekantene og utover. Det slår meg at etter vel halvgått mai har vi valgt helt feil farger på flagget om sangen skulle stemme med moder natur.

Rødt? Fint lite. En og annen rød jonsokblom har tjuvstarta, men den er nærmest sjokkrosa.

Hvitt? Ja! Masse! Hvitveis langs hele ruta - dvs. så snart vi har bikka ned i Romsdalen. Og over hvitveisteppene svever heggen. Suppler med flomstore elver og brusende fosser, så er det hvite godt representert.

Blått? Joda. Rundt Måndalen er det forglemmeiei langs veiskråningene. Ikke så lange stykket enda, men den sprer seg og er intenst lyseblå, mer i retning det svenske enn det norske flagget. Og veikantlupinene er i startgropa, men dem ønsker jeg egentlig dit pepper'n gror.

Men det gule er virkelig maifargen: Bekkeblom, løvetann, vinterkarse, marianøklebånd.

Dessuten er det sterke innslag av lilla: stemorsblomstene danner store fargesterke felt langs veier og jernbane. Og sannelig er ikke skogstorkenebben i gang også!

Så i mai er det Norge i gult, hvitt og lilla langs ruta vår!

Hage, sa du?
Joda. Har slått graset på Møre samt røska masse ugras og snust på alle auriklene for å kjenne om de har forskjellig duft. Og det tror jeg nesten. Men de små, gamle pinseliljene dufter sterkest om dagen!
I hjemmehagen har jeg sådd gulrøtter (18. mai) og spavendt og gjødsla de andre grønnsaksengene minus en. I dag har jeg flytta spirende jordskokker til det feltet de skal få ha i år. Nå gjenstår bare et bed som har huset alt annet enn grønnsaker de siste åra - der finnes staudebarn, roser (jeg har flytta ut noen), en gammel syrin og you name it - men nå skal det altså ut. Jeg har til og med fått avsetning på det jeg ikke kan ta meg av sjøl. Det må bare opp først.
Forresten ser det ut til at mange aspargesplanter har gått ut. Bare to-tre kroner har kommet med skudd så langt. Håper jeg finner planter hos Bjørke så jeg slipper ta hele veien om frø.

I rosebeda mine står det for en stor det stusslig til. To knallharde vintre på rad har blitt i meste laget for sartere damer. Av Austinrosene er det bare Mistress Quickly som ser opplagt ut, og hun er en ganske atypisk Austin. Men også flere av hardhausene har fått en knekk. Til og med Rose de Rescht ser sjaber ut, og de har ikke pleid å fryse ned en millimeter. Men skam få den som gir seg - det kan da ikke bli bare fimbulvintre framover. Og tomme roseplasser gir jo alltid muligheter til å prøve noen nye sorter!

Første rose ut

2011-05-16T22:30:00.002+02:00

er ikke noen riktig rose. Men den er en busk, selv om den ser ut som en staude, og i rosefamilien. Så mens jeg venter på de store slektningene, nyter jeg denne.
Hagereinrose, Dryas x suendermannii, er en krysning mellom vår hjemlige Dryas octopetala og den gule Dryas drummondii. Kort flor, men intenst mens det står på. Vakre frøstander etter blomstring, og pent bladverk. Gi den skrinn jord, kalk og solskinn, så trives denne bunndekkeren utmerket og brer seg utover med god fart. Vinteren i år har vært litt slem med min, den har noen nakne flekker her og der, men jeg har full tillit til at den tetter hullene utover sommeren.

Ellers har jeg besøkt sunnmørshagen i helga. Der er det knopper på de tidligste rosene - hugonis og altaica. Jeg fikk klipt grasbakken i regnværet lørdag, den var lurvete i luggen og full av rosa engkarse. Søndag fikk jeg ruska vekk uønska innvandrere i beda (jeg er en planterasist), drept en betydelig mengde snegler (uansett farge) samt beundra blomsterprakten. Auriklene står på det fineste nå, det gjør også rhodoen Cunningham's White og pinseliljene, små, velduftende Recurvus. Berre lækkert.
Hjem igjen i går kveld, og i dag har jeg faktisk begynt på kjøkkenhagen, dvs. jeg har begynt å flytte ut stauder og roser som har stått i pensjon der.

Om vi ikke hadde hatt innsyn til tomta fra alle kanter hadde jeg vært frista til å fortsette i morgen, siden bunaden altså ikke passer før neste 17. mai. Det burde da egentlig være en nasjonal sak, å sørge for kortreist egendyrka mat? Ha en regnfri og hyggelig nasjonaldag, folkens, med eller uten bunad og/eller spagreip.

I disse bunadstider

2011-05-12T08:44:00.002+02:00

I skapet mitt henger en bunad som denne. Kvinnebunad fra Hedmark, modell 1955. Den ble utarbeidet i 1935 (og hvorfor heter den ikke modell 1935 da?) av Hedmark fylkes husflidskomite. Forbildet fant man i F.F.L. Dreier sin "Pige fra Hedemarken" fra slutten av 1700-tallet, iflg. Husfliden. Min har blått liv i silkebrokade som på bildet, men en kan også få med rødt eller gult liv.

Jeg fikk bunaden til konfirmasjonsdagen, som vanlig var både da og nå. Litt mer uvanlig var at jeg broderte blomstene på stakk og veske sjøl - mor mi har aldri vært spesielt interessert i handarbeid. Jeg kan jo se at de er brodert av ei noe utrent hand, men det er morsomt likevel.

Nuvel. Jeg har ikke nærma meg bunaden på årevis. Den var forlengst sydd ut det lille som gikk, men var likevel så hinsides for trang at det ikke en gang var til å tenke på. Tror den sist ble brukt på 90-tallet en gang. Men nå har jeg altså nærma meg matchvekta fra den gangen, og forrige uke drista jeg meg til å prøve.

Ikke akkurat noen suksess! 16-åringens vepsetalje får jeg aldri tilbake, det er bare å innse. Men bunaden skal altså i bruk igjen, om ikke denne 17. mai, så neste. Jeg har nemlig inngått avtale med kompetent bunadsyerske om å få laget et nytt liv og ny linning til stakken. Linskjorta med vakre, fribroderte bladmønster kan jeg fint bruke. Tara - ny bunad! Tror jeg velger rødt liv denne gangen, det er en snill rosenrød farge. Og kanskje spanderer jeg på meg cape og lue for å komplettere. Det har jeg fortjent, vel?

Mannfolket mitt snakker faktisk også om å anskaffe bunad. Neste år skal de visstnok ha kurs på Ringebu i sying av karbunad, så kanskje, kanskje?

(Bildet er lånt fra bunadnorway.com, som produserer bunader og forhåpentligvis ikke har noe imot litt reklame.
Edit: firmaet formidler tydeligvis bunader sydd etter mål i Kina, ser jeg nå. Jaja. Min er helnorsk, og det blir nyanskaffelsene også.)

Støvlebruk

2011-04-30T20:06:00.009+02:00

Vel overstått påske! Vår sto i båtpussens tegn. Det er den tida av året da det ikke er så hyggelig med stor båt. Men nå skal jeg si vi er ship-shape: spylt, såpevaska, spylt igjen, tørka, polert og voksa. Skuta skinner, om jeg må si det sjøl. Og mannfolket har tatt alt det tekniske samt reingjort teakdekket. Heldigvis hadde vi tinga plass i hallen til Nogva igjen, der sto vi tørt og fint mens det riktig bøtta ned ute. Pjaktisk!

Og etter båtpussen ble det prøvetur på sjøen og diverse hageaktiviteter. Jeg har fått grovrenska alle sunnmørsbeda samt klipt nogle roser. Ikke et bilde tatt av noen blomst - presterte å legge kameraet hjemme. Jada, det går an. Så alle bildene av lerkesporer, aurikler, kuleprimula samt de tusen narsissene av ymse slag sitter bare i hjernen, ikke på fil. Bortsett fra påskebuketten vi tok med hjem - det gikk bare ikke an å reise fra den. Så hva gjør man når man ikke har noen vase i bilen? Jo, man tager en liten støvel. Med et par plastposer inni slik at de kan ha vann underveis. Pjaktisk - og aldri så litte latterlig.

Traner og svaner

2011-04-11T16:30:00.004+02:00

Du verden hva noen varmegrader og litt vind har gjort for vårens frammarsj i dalstroka innanfor! For ei uke sia var hagen snødekt med noen barflekker, nå er den bar med noen ganske få snøflekker der det har ligget store hauger. Jeg kan aldri huske at det har skjedd så fort. Det som så ut til å være mye snø var mest luft, da mildværet omsider kom ble den bare borte. Jeg klager ikke!

I går hørte vi de første trompetstøtene fra traneflokker på vei nordover. Ikke akkurat vakkert, men et herlig vårtegn. De pleier holde seg på jordene langs Lågen (ved Fryasletta, for de lokalkjente) en tre-fire uker og styrke seg på jordbruksprodukter fra høsten til det blir levelig for dem i sommerområdene i fjellet. Tranene er staselige fugler. Jeg har en og annen gang vært så heldig å se tilløp til paringsdansen, nok til at jeg godt forstår uttrykket spurv i tranedans - det er utrolig elegant. Det vitenskapelige navnet på trane høres derimot meget jordnært ut med norske ører - Grus grus.

Jeg speidet etter dem i dag på vei til jobb, men så dem ikke. De store fuglene er ikke så lette å få øye på som en skulle tro, fargene går i ett med omgivelsene. Jeg skulle hatt privatsjåfør så jeg kunne sett skikkelig godt etter. Derimot så jeg mange svaner - så mange at jeg ikke turde telle dem denne gangen.

(Tranebildet er lånt fra wikipedia)

Det sildrer og det renner

2011-04-04T09:32:00.005+02:00

Omsider har naturen i Gudbrandsdalen skjønt at det burde være vår. Nå i helga har vi hatt stille, sol og varmt, og til og med nede på flata hos meg dukker det opp barflekker på grasbakken. Baksida av medaljen er oversvømmelser rundt forbi - undergraving av jernbanen og denslags. Vi har bare den årvisse vårdammen i hagen, så lenge vi leder vannet videre dit slipper vi få det i kjelleren. Søndag inntok vi solveggen en liten halvtime med henholdsvis tekopp og øl. Deilig!

På vei til jobb i dag tidlig observerte jeg en flokk på fjorten (ja, jeg telte) svaner rundt en smeltedam på et jorde. Staselig. Og snart kommer tranene!

VM-strikk

2011-03-13T21:30:00.007+01:00

Inspirert av Anne-Marie (LadyBugFixer) - Her er mitt VM-strikk.

Ettersom jeg er ganske opptatt av både ski og skiskyting, måtte det bli noe som gikk på automaten uten nevneverdig hodebry, det meste av oppmerksomheten var klistra til skjermen/radioen. Og morsomt har det vært for en sportsidiot! Men det ble da noen runder med strikkepinnene likevel - og noe opprekking fordi jeg hadde glemt meg og strikka for langt med en farge i kampens hete.

Nåja. Kanskje vanskelig å se, men det er altså pulsvanter til barnebarnet og bonusbarnebarnet. Det er tommelhull i sidene. Og en påbegynt ørevarmer, dem skal det også bli to av - men altså ikke innen VM var ferdig. Garnet er rester etter julegavegenserne, det er bilde av den ene under. Jeg falt for de elegante, dansende hestene, og det gjorde heldigvis de hestegale småjentene også.

Jeg har mer rester. Butikken der garnet ble kjøpt fant det for godt å legge ned før genserne ble ferdige, så jeg fikk ikke returnert tiloversblevne nøster. En hals til dem hver, kanskje? Men da tror jeg de bør være ensfarget.

Hage, sa du?
Fortsatt nedsnødd.
Og ikke et frø blir sådd før jeg er ferdig med alle årsoppgjør, er jeg redd.

Men i sunnmørshagen har jeg nesten fullbårne klosterklokker ved hovedtrappa. Jeg så dem før snøstormen dekket dem forrige lørdag. Så våren kommer!

Optimismen lenge leve!

2011-03-01T10:54:00.009+01:00

Vårens frammarsj på Ringebu! Musikeren min dokumenterte den da han og jeg gikk tur søndag. Forhåpentligvis er det mer vårlig på innsia av dørene.

Den optimistiske butikkeieren har forresten en butikk som er vel verdt et besøk, uten kjedetilknytning som den er. Felles Glede har klær fra Oleanna og andre spennende leverandører, og mye morsomt i husflid/gaver/husgeråd/smykker. Og så huser hun et lite galleri på bakrommet. (Tips til gennomreisende)

Og hun har jo rett. Våren kommer. En gang. Og i dag skinner sola!

Og mannen han gikk seg i vedaskog

2011-02-14T09:43:00.004+01:00

Og det gjorde kvinnen også. Jeg er støl i muskler jeg ikke visste om at jeg hadde!

Sunnmørshelg igjen, endelig. Og vi som hadde sett fram til å møte tidligvåren med spirer og kanskje en liten blomst eller tre, ble møtt av kuldegrader og et lite snølag. Da hjalp det så lite at naboen kunne fortelle at det hadde vært mildvær i ukesvis. Joda, vi så noen spirer. Men ingen blomst. Ikke engang hasselen var på gang. Så derfor gikk vi løs på vedsjauen.

Og når vedaskogen er ens egen og ganske liten, er det hensyn å ta. Det er ikke så mye vi kan ta ut hvert år, alltid en avveiing mellom estetikk, vedbehov og verneskogbehov. Derfor må absolutt alt utnyttes! Pinner ned til fingertjukkelse ble klipt opp med greinsaks og lagt direkte i låge pappkasser til tørking. Ei god venninne (med større skog enn vår) ler litt av veden vår og sier det er "nett ved" Hun kan bare le - pinneveden gir mange ilegg til den gamle vedkomfyren på kjøkkenet. Dessuten blir det atskillig færre kvistlass å kjøre ned på sankthansbålet.

Så gode og slitne til kvelds at vi ikke en gang orka gjøre opp i badstua, sjøl om vi så avgjort kunne trengt det. I stedet koste vi oss med aldeles nytrukken torsk med lever, rogn og rødvin, takket være en gavmild kamerat som hadde vært på fisketur. Berre lækkert!

Nå skinner sola i vinduskarmen

2011-01-27T12:25:00.003+01:00

på kontoret mitt, det er første gang i år!
(Og vinduene er grå, men det er heldigvis ikke mitt problem)

Blir reint våryr her jeg sitter!
Heisan! og dulliatten dei, for sola og deg og meg.
(Sa'n. Prøysen, altså.)

Årets første

2011-01-05T00:07:00.003+01:00

Spennende brevpakke i posten i dag. Rask utpakking avslører - en konfekteske!

Javel, men dette er konfekt for den kresne, og den legger seg verken her eller der. En lavkarbo-godbit til langvarig nytelse! Jeg har nemlig bestilt en gul cliviababy fra lady Clive. Riktig livskraftig og flott ser den ut, med kraftige røtter og fine blad - snart fire stykker. Nå har den kommet i potte og skal bli med til seters for å gjøre seg feit - kontorvinduene mine er mye mer velegna for inneplanter enn de i heimen, som dessforuten er fulle av hipper og julestæsj for øyeblikket.
Velskapt baby, synes dere ikke?

Jeg sier det igjen: Det er vi plantegærningene som holder liv i det norske postverket. Denne gangen hadde samme overgått seg sjøl, brevet/pakken ble sendt i går. De kan hvis de vil!

Godt nytt hageår!

2011-01-03T22:05:00.017+01:00

Bare en av hippene i vinduskarmen rakk julaften, men nå kommer de etter tur. Her er det Miracle * som ønsker alle mine hage- og bloggevenner et utmerket 2011. Miracle * er en dobbel Hadecohipp, med stor og staselig blomst på en relativt kort stilk, og blant de ganske få som var å få i nærmiljøet i høst. Grønne blad ved blomstring sånn som mange fra Hadeco, det liker jeg. Mine oversomrede har ikke kommet opp i varmen enda, der er ikke plass for dem i herberget før de som okkuperer det nå har blomstra fra seg og reist på fetekur til kontorvinduene.

Jula har vært hyggelig, passe lat og passe travel, og med en god miks av familieselskaper, gode venner og rolige sysler. Romjulsdager på Sunnmøre. Nyttårsfeiring her i dalen denne gangen, litt deilig å ha hele helga til å gire ned på etterpå uten reisedager.
Her er fortsatt jul i stua, men i år tror jeg den farer før trettendagen. Juletreet har inntatt en snodig vinkel og en sørgmodig farge og drysser vederstyggelig, (Har en mistanke om at det likte dårlig overgangen fra - 25 til + 25 lille julaften.) Det går vel i ovnen stykkevis og delt, vil jeg tro, brenner sikkert bra så tørt som det er. Når først juletreet er vekk, går nok resten av stasen med i dragsuget. (Men ikke inn i ovnen, forstås.) Kanskje jeg til og med slår til med grønnsåpevask som Linnemi snakker om? Julematen er i all hovedsak fortært. Noen kakebokser står igjen, men det er ikke noe problem - jeg bare tar restene med på jobb så er de borte på et kvarter. Kakeglade herrer der!

Det burde være tid for oppsummering og forsetter, men jeg har i grunnen ikke kommet særlig langt med noen av delene.
Lengst med forsettene, kanskje.
Det handler ikke så mye om SKAL IKKE som om SKAL og VIL:

* Vil kose meg enda mer i hagen nå som jeg trapper ned på jobb. (Om det får effekt på ugraset, så desto bedre.)
* Skal og vil bli mer sosial - komme meg ut av porten og besøke venner oftere.
* Vil fortsette min nye livsstil med trim og lavkarbo, det gjør meg sunnere og gladere.
* Og et siste punkt jeg har plukka opp fra Hilde G i dag: Skal og vil bli flinkere til å gi positive tilbakemeldinger til mine medmennesker!

* OBS-OBS! Korreksjon fra Sigrid: Hippen er feilmerka! (Ikke noe ukjent fenomen.) Miracle skal være enkel og julerød. Denne ligner Rock'n Roll, visstnok. Rockin' Miracle?

Klarsynt

2010-12-17T10:29:00.004+01:00

Henta nye briller i går. Du slette tid så deilig det er å se sine omgivelser skikkelig! Jeg var neimen ikke klar over hvor dårlige de gamle var før jeg fikk på meg de nye. Så nå ser jeg lyst på livet, sjøl om det bare er ei uke til ribba skal i ovnen!

Husk det, folkens: Når hverdagen blir stadig mer grå, er det på tide med nye briller. (Eventuelt å vaske vinduene, det er billigere.)

Typisk meg!

2010-12-15T09:15:00.011+01:00

Jeg har omsider kommet i gang med småkakene.
Siden vi er lite kakespisende for tida - mannfolket skal ikke ha smør, jeg skal ikke ha sukker - laga jeg bare halv porsjon berlinerkransdeig. Det ble to og ei halv plate med tynne, små, velskapte kranser, satt kjølig til pinnestive og deretter dyppa i eggehvite og perlesukker. Så langt alt vel.
Men så brente jeg den ene plata, og den neste ble også litt i bruneste laget. Bare den siste halve ble perfekt. Akkja, det blir da en ti-tolv kranser på fatet hos hver av de tre husholdningene de skal deles mellom.

Men vaniljenøttene ble fine. Og kara på jobben syntes de litt for brune berlinerkransene smakte riktig godt til morrakaffen....

Ingen bakst i dag, skal rett til Lillehammer for den siste juleshoppinga etter jobb. Det er dessverre ikke riktig alt vi har fått tak i lokalt eller på nett. For å gjøre det enda mer stressende, skal jeg shoppe sammen med husbonden, som har enda større aversjoner enn meg mot denslags. Grøss og gru!

Bli ny?

2010-12-08T09:13:00.005+01:00

Jeg tror jeg har nevnt en gang eller fem at jeg hater shopping, og i særdeleshet saker som har med meg sjøl og min framtoning å gjøre. Men hva skjer med meg for tida? Ikke før har jeg ekvipert meg og blitt rosevelduftende etter Gundas parfymetips, før jeg forandrer toppetasjen også.

I går ettermiddag var jeg hos vår lokale, gode optiker for å ta ut nye briller. Tre og et halvt år sia sist, må vite, styrken stemte ikke lenger og glassa var nokså slitne.
Mye sprekt å velge i og vanskelig å bestemme seg, sjøl med profesjonell hjelp av optikeren og subjektiv sådan av mannfolket - han ser tross alt ansiktet mitt oftere enn jeg sjøl gjør. Til slutt sto det mellom to par. Jeg tok begge, et til progressive glass og et til arbeidsbrille/lesebrille. Så kan jeg bruke de gamle slitne når jeg holder på med grovarbeid/hagearbeid og turer i skogen. (Hørt det før? Og hvor ofte husker jeg å skifte?) Heldigvis blir ikke de nye ferdige før etter neste lønning!

Og i morra skal jeg til frisøren. Rein egotenking for tida!
Nja, kanskje ikke helt. I går kveld satte jeg fire julekakedeiger - goro, bordstabler, vaniljenøtter og peppernøtter. Sjøl om jeg på min nåværende lavkarbodiett ikke skal spise noen av delene. Klarte faktisk å unngå å smake på deigene - hyggelig med alle små seire over seg sjøl.

Julestyr del 1

2010-12-03T10:32:00.009+01:00

Så er det desember, og jeg har så smått begynt å tenke på jul.

-72 kalenderpakker avsendt, det er alltid første gjøremål.

-Adventsstake pynta og på plass.

-Silkebandruter i kjøkkenvinduet på plass, og tre ruter har fått filthjerte.

-Første sett hvite svibler er klar foran vinduet, det pleier gå med noen utover. Tidligere år har jeg hatt juletasetter der, men de siste åra har jeg ikke fått tak i. Jaja, svibler er pent og velduftende det også, om ikke riktig så morsomt å følge med på.

Mannfolket er vestpå og sjekker båt og hus der, og godt er det - vannet har frosset i huset. Han har stengt vanntilførsel i tilfelle ødeleggelser samt satt på noe varme på strategiske steder - og lagt varmekabel i vinskapet! Det spøker for romjulsoppholdet på Sunnmøre om det ikke blir en langvarig mildværsperiode. Naboen er også vasslaus og dertil fastboende. Nå legger hun og mannfolket mitt lure, men dyre planer om boring og vannforsyning med isolert rør og varmekabel.

Imens benytta jeg gressenketilværelsen til desembers mest grisete arbeid, jeg kokte sylte. Av den lettvinne sorten, må vite: Man tager 1 stk familieribbe kjøpt på tilbud, koker i 3 timer, kler en eller flere boller med svor og karver varmt kjøtt oppi, med litt gelatinpulver og pepper mellom laga, heller på litt av kokevannet og setter i press et par dager. Deretter skal de ut av bollene, stikkes med nellikspiker og rett i syltelake ei ukes tid, og så ferdig. Noe grisete og varmt for fingrene, men ganske raskt gjort og lett som en plett. Bortsett fra det året jeg oppdaga etter koking at ribba hadde ferdigruta svor, det var et uventa og plundrete ekstraarbeid å pusle sammen svoren i bollen. Etter den fadesen har jeg sjekka nøye!

Og i kveld skal det kokes ertesuppe på krafta, med timian, løk, kålrot, byggryn og litt kjøtt som ble til overs fra sylta. Det er også en hyggelig desembertradisjon!

Roser, duft og varmt visakort

2010-11-29T10:16:00.008+01:00

Rosene først: Jeg ble frista over evne og meldte meg på foredrag med Kordes-topp Thomas Proll i regi av Oslo og omegn Roseforening. Lurt gjort! Det var nemlig et flott foredrag med en inspirerende foredragsholder og mange rosenyheter å sikle over, heldigvis ledsaget av katalog der man kunne finne igjen noen av godbitene etterpå. Og det var hyggelig lag med mange kjente ansikter og noen nye bekjentskaper, kaffe og kakebord, prat og utlodning (Jeg stakk av med et glass av Cristinas minette-gele, det skal spares til jul.) Eneste minuset var at både vi og foredragsholderen gjerne skulle holdt på lenger enn biblioteket var åpent. Kanskje begynne en time tidligere ved neste korsvei? Merket meg et lørdagsmøte neste høst med Knud Pedersen, det kunne vært noe å få med seg. Etter møtet var jeg så heldig å bli kjørt nesten til døra hos musikeren av Raell, det sparte meg for en lengre spasertur i den kalde snoen. Takk, takk!

Ettersom en Oslotur ikke er noen formiddagsutflukt for et landsends kvinnemenneske, må man passe på å kombinere litt. Så jeg booka meg like godt inn hos datter mi for å få innkjøpshjelp på klær dagen før. Som jeg har sagt før: Jeg HATER shopping, og klesbutikker mest av alt. Det er deprimerende når alt ser mye bedre ut på kleshengerne enn på meg! Men datter mi er stikk motsatt. Jeg er sikker på at hun kunne gjort et levebrød av det der, hun er utrolig flink til å finne flatterende klesplagg til folk. Etter at hun flytta til Østfold har det ikke blitt mange plagga på meg, så nå var det på tide med litt fornyelse. Vi lot menn og barn være hjemme og skred til verket. Det tok halve dagen og gjorde vondt i visakortet, men hva gjør vel det - jeg føler meg sant å si ganske fin i nyanskaffelsene. Uvant følelse!

Avslutningsvis tøfla vi inn på parfymeri. Jeg ble frista av Gundas tilbud om dufthjelp for ikke lenge sia, og hadde med liste over de innkomne forslaga. Det var ikke så mange av de foreslåtte som fantes i det parfymeriet, men noen var det, og vi sniffet oss igjennom de som var pluss noen som dattera likte. Til slutt tok jeg Stella Mccartneys Amber Rose med hjem. Ved nærmere ettertanke tror jeg det er første gang jeg har kjøpt duft til meg sjøl. Trives med den så langt, og jentebarnet påstår den kler meg. Kanskje jeg forsøker meg nedover lista ved en senere anledning?

Sesongens første

2010-11-24T23:00:00.011+01:00

Så klarte jeg ikke stå imot lenger. Her er årets første nye hipp. En ganske enkel hvit navnløs fra Mega - hvilket sier noe om at abstinensene var betydelig sterkere enn tilbudet. Nå står den i kontorvinduet mitt og strekker seg.

Etterpå har jeg fått tak i en rød Ferrari på blomsterbutikken. Høres ved nærmere ettertanke riktig luksuriøst ut, thihi!
Og noen ganske få fra Lille Gartner, sjøl om de mest fristende var utsolgt. Ja, jeg vet. De har utvist ytterst tvilsom kundekapringsteknikk, så jeg burde holdt meg unna. Men abstinensene, folkens, abstinensene! Og løkene virker fine og leveringen var upåklagelig rask.

Kanskje blir utvalget i nærområdet bedre framover? Og forhåpentligvis er noen av de gamle i ferd med å produsere knopper på sitt kjølige oppholdssted!

Frøken Ubedt

2010-11-09T10:54:00.009+01:00

Moseplassen har utlyst ny frøkenkonkurranse - Frøken Hagegjest. Jeg har ikke mange bilder av søte småfugler. Heller ikke av de store, glupske feinschmeckerne som tygger roser og tulipanknopper, jeg er ikke kjapp nok til å fange dem med kamera.

Men det er da hagegjester som er trege nok til at jeg rekker hente kamera og stille det inn.
Får jeg presentere Frøken Ubedt!

Frøken Ubedt er av arten Arion ater, svart skogsnegl, og er en hyppig, men uvelkommen gjest i sunnmørshagen min. I motsetning til sin kusine Iberia har frøken Ubedt et godt rykte. De lærde sier hun gjør liten skade på hageplanter, hun lever av døde planterester. Hah! Det vet min frøken ikke noe om. Her er hun tatt på fersk gjerning midt i et måltid av gammeldags duftende dobbel pinselilje. Hun har en slu måte å få tak i dem på: Hun gnager over stilken nederst så de velter, deretter angriper hun blomsten. Men dette ble hennes siste!

Gjensmak og ny smak

2010-11-03T22:53:00.021+01:00

Noen av de sterkeste minnene fra barndommens Budapest var smakene.
Nå har jeg for tida satt meg sjøl på lavkarbo for å forsøke å få en noe sunnere fasong enn den signaturen jeg inntil nylig hadde på Hagegalforumet vitner om: I'm in shape! Round is a shape, isn't it? Men ikke skulle det forhindre meg i å gjenoppleve smaken av Ungarn, da fikk heller disse dagene bli en omvei på veien mot målet. Her skulle det både spises og drikkes tradisjonelt ungarsk!

Vi bodde på King's Hotel i det jødiske distriktet i Erzebetvaros, ikke noe luksus, men reint, hyggelig og ganske rolig, og med en bra frokostbuffet. Guideboka sa forresten at det var et kosher hotell, oppdaga vi etter vi hadde bestilt. Det stemte kanskje da boka kom ut, men ikke nå lenger. Vi sørga ikke over det!

Dette er vel brukbar lavkarbofrokost: råkost, egg, deilige krydra pølser samt den første av barndommens smaksminner: Lecso er ei røre av tomat, løk, paprika, av og til noen skiver ungarsk pølse, og egg oppi blandinga. Ser pyton ut, smaker nydelig!

Neste smaksminne: Langos, en frityrstekt hvetegjærdeig. Det fant vi i den store markedshallen. Men nå har de gjort mye mer ut av den enn i -66. Vi pleide bare spise den nystekt med salt på, nå var standarden en rømmedressing og ost, og dertil tilbehør etter behag og lommebok. Skikkelig godt, det syntes min medreisende også, enda hun ikke hadde sentimentale minner om retten. Og i de nakne kantene smakte den fullstendig som før. :)

Enda en gjensmak: Gulasjsuppe. Her på en utelunsj i sentrum. Sympatisk å få en bit tørka chili på tallerkenen så vi kunne krutte opp suppa etter eget ønske. Samme kveld ble det forresten gulasj til middag også - en aldeles vidunderlig kalvegulasj på en bra restaurant like ved hotellet.

Så noen smaker jeg slett ikke var borti da jeg var nesten fjorten. I gamlebyen i Buda (på borghøyden) har de nettopp gjenåpnet huset for ungarsk vin.

Det var flere pakker å velge mellom, vi valgte en ganske enkel med fire typiske viner. Så bar det ned i vinkjelleren, vi ble plassert ved et lite bord og forsynt med små kjeks til å spise mellom vinene samt krukke å spytte i om vi følte for det. Swedes never use that, sa guiden. Vi presiserte at vi var norske, men at vi antakelig ikke ville bruke krukka likevel. Så fikk vi et glass lett hvitvin (som jeg har glemt navnet på) + et lite foredrag om opprinnelse, drue, vindistrikt og historie, hvorpå han lot oss smake i fred og gå rundt og kikke i utstillingene som vi ville før han gjentok prosedyren med en Tokayer Fuhrmint, en Egri Bikaver og en tradisjonell Tokayer. Egészségére! (=Skål! Lurer på hvordan de klarer si det utover kvelden. Men det finnes visstnok en kortform.)

Mye kunnskap å hente i utstillingene, det var plakater på mange språk. Jeg hadde ingen anelse om spekteret av druesorter og omfanget av vinproduksjon i landet, det er ikke mange ungarske viner som finner veien til norske polutsalg.
Borte i hjørnet satt en meget saklig gruppe svensker som hadde bestilt full pakke: 7 kostbare viner av topp kvalitet. De diskuterte vinenes karakter med fine ord og stort alvor. Det skulle ikke forundre meg om de brukte krukka også.

Vi lot oss ikke friste til å ta med vin hjem. Men disse flotte sifongene skulle jeg gjerne tatt med, om de ikke hadde vært så upraktiske å frakte.

Etter ei lang og hyggelig stund i vinens verden var det tid for lunsj: Palacsinta - pannekaker - med kyllingstuing inni og en lys tomatsaus samt rømmeklatt og sprøstekt bladpersille. Helt tradisjonelt og berre lækkert! Og kildevann til - vi syntes det fikk greie seg med fire glass vin på formiddagen.

Siste kvelden skulle vi skynde oss å smake på alt vi ikke hadde forsøkt enda, så vi gikk til et sted med middagsbuffe til fast pris. Vi betalte en svimlende sum forint som omtrent tilsvarte en hundrelapp, og så kunne vi spise og drikke alt vi orka i tre timer. Stor stemning og nesten fullt hus, god mat og hyggelig betjening. Her er første forsyning - mest fisk. Min allerførste smak av sushi, forresten, men det var mest ris, bare ei pittelita fiskeflis. (Sushi for beginners. Passende nok.) Det ble mange runder og en morsom kveld.

Reisekameraten hadde lest at det var uhøflig å klinke glass for å skåle i Ungarn. Det skulle visstnok være noe bøddelen gjorde før en henrettelse, derfor ble det ikke ansett som god tone. Så vi så overbærende på selskapet ved et nabobord som klinka i vei - vi visste da bedre enn å fornærme vertsnasjonen! Helt til vi oppdaga at selskapet besto av ungarere. Nok et bevis på at det ikke nødvendigvis er sant alt som står i guidebøker.

Gjensyn med Budapest

2010-10-27T21:50:00.012+02:00

Jeg hadde funnet gata på kartet før vi reiste - Angyalföldi út. Angyalföld betyr englemark. Mor sa en gang til Lajos at det måtte være hyggelig å være fra et sted med et så vakkert navn. Men det syntes han slett ikke. Det var nemlig stedet der englemakerskene bodde, de kvinnene som tok imot jenter som var kommet i uløkka og hjalp dem under fødselen, og svært ofte hjalp de nyfødte over i englestatus med det samme. Lurer på om Taubes Änglamark har samme opphav?

Vi fant gata ganske greit. Noe husnummer hadde vi ikke, det var bare å velge en retning og lete. Det eneste jeg hadde å holde meg til var at det var en apefigur på fasaden ut mot gata. Gamle hus langs gata på begge sider, men ingen ape å se. Deretter mer moderne hus - her var tydeligvis revet og bygd nytt. Parkeringsplasser, plankegjerder, flere nye hus. Hadde vi valgt feil retning? Eller var huset et av dem som var revet? Men vent - helt i enden av gata var det gamle hus igjen. Og var det ikke noe kjent med det gule der?

Sannelig, der var apen. Eller det var faktisk to, sittende på hver sin stolpe over porten. Det klikka i hukommelsen med det samme jeg så dem, slik var de, ja! Men porten hadde ei dør, og den var låst. Det hadde jeg ikke tenkt på. Og jeg som hadde så lyst til å kikke inn i atriet og se!

Men den lille kolonialen i nabohuset var åpen. Egyes - iskrem - sto det over døra. Butikkdamene hadde vært ute og kikka på oss tidligere, vi vakte en smule oppsikt der vi tok bilder av huset og porten. Ikke akkurat noe turiststrøk dette!

Vi gikk inn og kjøpte oss hver vår egyes og prøvde om damene kunne engelsk. Eller tysk. Eller fransk. Men nei - bare ungarsk. Så vi smilte og takka pent - på ungarsk - spiste isen vår og fotograferte fra enda noen vinkler.
Gata var nokså folketom, men så kom en yngre mann forbi. Vi forsøkte igjen, snakket han noe annet språk? Det gjorde han ikke, så vi ga egentlig opp og belaga oss på å sette kursen mot neste punkt på programmet.

Men jamen hadde fyren vært inne et sted og fått tak i en annen, en arbeidskledd mann med stålgrå, krøllete hestehale. Og han kunne engelsk! Jeg forklarte situasjonen for han, at jeg hadde bodd ei ukes tid i en leilighet i dette huset i 1966, hvor sterkt det var å se det igjen og at jeg hadde hatt så lyst til å se inn i atriet og kanskje ta noen bilder og vise dem hjemme. Jo, han skulle bare snakke med dama i kolonialen, hun hadde nøkkel. Og jamen - der kom hun og låste opp. Hvilket utrolig hell! Og det var ikke vanskelig å forklare henne med smil og geberder hvor glad og takknemlig jeg var.

Se, så fint! Og tenk dere tilbake til -66, da vi sto fem vestlige turister nede i portrommet og det tøyt ut små koner med skaut som kikket ned på oss bak rekkverket i alle etasjene oppover. Den gangen var det ingen fliser med blomstermønster nede i gården, og det var slett ikke så nymalt og stelt som nå. Det gjør meg glad å tenke på at de har tatt vare på det gamle huset. Sjøl om det så litt shabby ut utvendig, tror jeg nok det blir stående i noen år til, Majom Haz - apehuset.

Den formiddagen var verdt hele turen alene!

Sooo beautiful

2010-10-21T14:01:00.005+02:00

Laaang bloggtørke. Det kommer nok et par innlegg fra Budapest - det var en deilig tur som oppfylte alle forventninger - men jeg har fortsatt ikke rukket å bearbeide bildene.

I mellomtida kan jeg vise fram en award fra HildeG - ikke akkkurat dagligdags kompliment til et fruentimmer i øvre middelalder. Suger det til meg og deler det med hurdalsrosene mine. Takker og bukker!

Jaha. Sju hittil ukjente ting om meg?
Kanskje for noen. Hulter til bulter:

1. Jeg er periodestrikker. Siste periode har vart et år eller så. Kanskje på vei til å bli kronisk?
2. Jeg har gått et år på folkehøgskole, i Seljord, formingslinje. Mitt livs beste skoleerfaring, og det sier litt, jeg har alltid trivdes med skole/studier.
3. Teoretisk sett liker jeg å gå på ski, men det er to år sia jeg prøvde det i praksis.
4. Jeg har problemer med å kaste ting, sjøl om de ikke har vært i bruk på årevis, sukk!
5. Jeg har begynt å trimme om morgenen før jobb, 20 min. Da er det ikke noe annet som forstyrrer, og jeg føler meg såååå flink og får fin flyt og mindre lyst på matutskeielser utover dagen.
6. Jeg har en svakhet for gamle barne- og ungdomsbøker.
7. Jeg har svart belte i utsettelser! (Herunder bildebehandling. Men jeg lover å komme tilbake.)

Jeg har ikke oversikt over hvem som har fått eller ikke fått denne awarden. Det er så mange flotte blogger jeg følger med glede enten fast eller sporadisk. Føl dere fri til å plukke opp stafettpinnen!

Reisefeber

2010-10-02T11:44:00.009+02:00

Det blir lite hage om dagen. De korte ettermiddagene har gått med til vedhogst og reiseforberedelser. Nå er siste innkjøp gjort - nye sokker, gnagsårplaster og fotkrem - mandag formiddag setter ei god venninne og jeg oss på flyet til Budapest, retur fredag ettermiddag. Spenningsnivået bygger seg opp, dette har jeg ønska meg i årevis, og nå blir det endelig virkelighet.

For jeg har vært der før, nemlig. På familieferie i 1966, nesten 14 år gammel. Ikke akkurat dagligdags under den kalde krigen å putte telt, unger og bagasje i sin Volvo Amazon og reise bak jernteppet, jeg må nesten ta med forhistorien.

Etter oppstanden i Ungarn i 1956 flyktet mange ungarere. Noen fordi de hadde vært med på ting de ville bli straffa for, andre av eventyrlyst. Til Hamar kom ei gruppe svært unge menn/gutter som i hovedsak tilhørte den siste kategorien. Det ble avertert etter hjem der guttene kunne bo, og mor og far svarte. Slik kom Lajos inn i familien, og min språkinteresserte mor lærte seg litt ungarsk for å kunne kommunisere med familien hans i Budapest som han stadig hadde kontakt med. Da han hadde vært her i landet lenge nok - jeg mener det var sju år den gangen - fikk han norsk statsborgerskap, og etter ei tid begynte han å reise tilbake på besøk.

Og i 1966 var det altså vår tur. Visum ble skaffa og hele fars tre ukers sommerferie avsatt til formålet.
Det var barndommens store eventyr. Med bil ned gjennom Tyskland og Østerrike, og så over grensa til Ungarn. Å kjøre i ingenmannsland med piggtrådsperringer på begge sider og vakttårn med bevæpna grensevakter. Å få bilen endevendt og all bagasje grundig gjennomsøkt på den ungarske grensestasjonen, og deretter turen til Budapest der vi bodde ei uke i leiligheten til mor til Lajos. Å høre ismannen rope inne i gårdsrommet hver morgen og se alle konene komme ned med strieforkle og hente isblokk som de puttet inn i isskapet sitt slik at det holdt maten kjølig til neste dag. Å kjøpe små, gule ferskener eller aprikoser og ferskt bakverk i hjørnebutikken før frokost. Å gå på bad der folk satt i de svoveldampende labyrintene og spilte sjakk, leste aviser eller bare nøt det varme kildevannet. Og så husker jeg alle bruene, dyrehagen, friluftsbadene på Margit Sziget og Gellertstatuen. Og at i små boder i byen fikk vi ikke bare pølser som hjemme, men også pannekaker, grilla mais og langos, en slags seig fin hvetegjærdeig som ble dratt ut til ei tynn skive og frityrstekt, slik at den blåste seg opp og ble sprø utapå og seig inne. Drysset med salt og spist varm. Eksotisk for en jentunge fra Hedmarken!

Men ellers? Hva husker jeg egentlig fra turen og hva husker jeg fra alle bildene vi så om igjen og om igjen etterpå? Det blir spennende å finne ut. Vi skal bo sentralt i Pest, og jeg har funnet min bardoms gate på kartet. Den skal jeg oppsøke og prøve finne igjen Majom Haz - apehuset - det var en apefigur på vegen ut mot gata, så det burde være mulig. Hajdoneni og Slezakneni og de andre som serverte oss søte valmuefrøkaker og bringebærsaft med kullsyre i fra sifong er forlengst borte, men kanskje drister jeg meg inn i atriet og kikker opp og tar noen bilder.

Uansett, dette blir mer enn en vanlig storbyferie for meg. Barndommens eventyr revisited. Kanskje kommer det en liten reiseepistel i etterkant.

(Bildet er lånt fra Kalinkatours)

Septemberroser

2010-09-30T08:45:00.017+02:00

Det er bare å innse: rosesesongen er over for denne gangen. Nå er det hufsa som rår i dalen. Dette er tredje morgen på rad med minusgrader og skraping av is på bilvinduene. Det hjelper ikke at dagene er solfylte og klare, det som blomstra så fint tidligere i måneden er slapt og ødelagt. Så får jeg heller trøste meg med at jeg fikk knipsa et knippe septemberroser i kontorbedet før den harde frosten kom.

Først austinrosa Brother Cadfael. Broderen var av dem som klarte seg overraskende bra gjennom fimbulvinteren og har som alltid vært fullstendig fri for sjukdom. Nå på høsten sendte han opp noen meterlange skudd med flott blomstring. Jeg synes enkelte av austinene har tendens til å nikke med tunge hoder, men denne karen er ikke mye hengehode!

Broderen er egentlig en feilbestilling. Da han ble innkjøpt, sto han som H3-rose i listene, og jeg regna med at han var et hyggelig, men kortvarig bekjentskap. Nå er han visst oppgradert til 4-5.

Neste ut er Bonica, en trofast sliter som jeg er veldig glad i. Kommer ganske seint i gang med blomstring hos meg, men holder til gjengjeld på omtrent uavbrutt til snøen kommer. Blomstene er nesten vakrest på høsten, da blir rosafargen klar og fin mens den kan bli noe blass i verste heten midtsommers.

Bonica er av de rosene som har hatt lett for å få barkflekksjuke hos meg, så jeg pleier skjære ganske hardt på våren for ikke å fø på greiner som likevel vil visne ned. Det hender hun har litt svartflekk, men i sommer har det vært lite.

Hadde hun bare hatt duft, ville hun vært enda høyere oppe på favorittlista!

Sist, men ikke minst: Louise Bugnet, en kanadisk rugosahybrid. Er hun ikke vakker med de røde strøkene på utsiden av knopp og blomst? Minner litt om Leda i en robust og hardfør utgave! Og hun dufter! Bladverket er også spesielt vakkert, mørkegrønt, matt og læraktig og helt uten sjukdom.

I bøkene står det at hun bare er vel meteren høy, men hos meg er hun nærmere to. Hun er av de ytterst få som ikke frøs ned en millimeter denne vinteren, av de aller tidligste til å blomstre og av de aller seineste til å gi seg. Jeg synes hun blir mer og mer blomsterrik med alderen. Til hvit rose å være er hun også ganske flink til å rense seg sjøl. Nå på høsten står hun med modne, røde nyper samtidig som hun blomstrer ufortrødent videre til hufsa får overtaket.

En pussighet ved denne rosa: Hun har gjennomgått et kjønnsskifte. To ganger, faktisk! Hun skal være oppkalt etter en av Bugnets døtre. Men da hun ble introdusert i Skandinavia hadde noen mistet en e på veien, så hun gikk under navnet Louis Bugnet, og roseelskere karakteriserte "ham" som et stram kar med bølger i håret. Det gikk flere år før norske og svenske rosefolk ble klar over feiltakelsen, og at den stilige herren var en like stilig dame. Jeg må innrømme at jeg fortsatt strever med å venne meg til det, måtte rette flere "han" til "hun" underveis i dette innlegget!

Med øye for gult

2010-09-20T08:34:00.001+02:00

Så er årets kantarellhelg over. Vi har tradisjon for å reise sammen med et vennepar til hytta deres i tydalsfjella for å sikre årets forsyning. Vi lyktes overmåte i år også! På bildet er resultatet av søndagens formiddagsøkt i terrenget for oss to jentene.

Det er et eventyr å gå på soppjakt i fjellbjørkeskogen, snirkle seg fram i sakte fart med øynene innstilt på akkurat den rette gulfargen. Mengder av gult lauv på bakken gir kantarellene mer enn en fair sjanse til å bli stående i fred. Men så er det plutselig en som ikke klarer gjemme seg, og når en bøyer seg ned for å plukke, oppdager en kanskje en hel flekk like ved. Hvilken fryd! Da spiller det ingen rolle at det regner - for det gjorde det jo - og at en blir sliten, sulten og våt, for inne venter varme i ovnen, tørre klær og mat med masse kantareller i.

Totalt hadde vi 30-40 liter med hjem - pr husholdning, vel å merke. Nå står kjellergolvet fullt av langpanner og brett med sopp som venter på finrensing og prikkevering. Lange kvelder framover med soppkniven!

September

2010-09-01T08:48:00.009+02:00

Jeg er av dem som hardnakka holder fast på at august er en sommermåned. Også i år, om den nå har vært særdeles fuktig og kjølig på slutten. Men i dag skriver vi september, og da kan jeg innrømme at sommeren er over. Vi markerer med ei romslig krabbehelg i sunnmørsparadiset, reiser allerede i ettermiddag for å forberede en smule, mens de fleste gjestene rykker inn i morgen. Gleder meg, men sørger litt over at det kolliderer med forumstreff i Trondheim.

Det har blitt lite hageblogg på meg etter ferien. Lite haging å blogge om også for den del. Jeg har hatt nok med å deadheade roser og frese over grasbakken mellom regnbygene samt høste inn bær og grønnsaker. Ringeburosene mine står ganske fint fremdeles, sjøl om de har vel mye ugras rundt beina. Fordi blomstringa begynte så mye seinere i år, fikk jeg kuttet av det visne etter ferien før de dannet nyper, så gjenblomstringa er riktig brukbar.

Nå gleder jeg meg til å gjøre sunnmørshagen presentabel før innrykk, tre uker uten tilsyn pleier bety rikelig ugras på de kanter. Frodig, kan man si!

Det er faktisk en likesinnet blant gjestene, og jeg gleder meg til å gå lange runder og dele hagegleder med ham. Er vi heldige er det fortsatt noen roser i gang der. Honorine de Brabant, kanskje?

Næmen!

2010-08-20T12:20:00.005+02:00

Dagens hyggelige overraskelse: Jamen gikk min beskjedne, lille rosefrøken videre til finalen i Moseplassens konkurranse Frøken rose 2010. Takker hjertelig de som har stemt på henne!

Det må være englebarnebarnets fortjeneste.
I dag fyller hun 4 og bonusbarnebarnet 7, vi skal til Østfold og feire begge jentene, med bokpakker og bringebærpai i bagasjen.
Og kanskje finner jeg blomsterløk på innlagt harrytur. Om det blir tid og jeg formår å få mannfolket til å bli med å lete etter hagesentre. Jeg fikk tips på hagegalforumet.

Frøken Englekyss

2010-08-14T07:42:00.009+02:00

Lang bloggtørke herfra. Det er travelt å feriere, må vite! Vi var riktignok hjemom ei lita uke, ellers har vi hatt base i sunnmørshagen sia første juli. Det passer meg utmerket!
Spesielt sia alt er så seint i år at rosene fremdeles er på topp. Har nytt farger og duft og sanka bøtter med duftende kronblad til gele. Og fotografert, naturligvis. Her er ei lita rosefrøken som ydmykt ber om å få delta i Moseplassens konkurranse Frøken Rose 2010:

Frøken Englekyss heter egentlig Celestial og er ei bedårende, gammel Albafrøken. Navnet betyr himmelsk, og i følge Torben Thim åpner knoppene seg ved at englene kysser dem. Jeg fortalte dette til mitt lille englebarnebarn (snart fire år) i sommer. Hun gikk øyeblikkelig i gang med å kysse alle knoppene og så deretter forventningsfullt på rosebusken. Jeg måtte forklare at det ikke skjedde sånn med det samme, og ba henne se etter i morgen.... :)

Det virket, som dere ser!

Martagonliljer

2010-07-23T00:41:00.013+02:00

Blomstringa er sein i år, i sunnmørshagen også. Rosene har nok ei ukes tid igjen før de står på det flotteste, sjøl om mange sorter så smått er i gang. I mellomtida er det de tidlige liljene som regjerer i hagen.

Jeg satser ikke egentlig på liljer, de har liksom sneket seg innpå meg. Ei gruppe brannliljer hadde trassig overlevd i rips- og solbærkrattet da vi overtok hagen. Jeg bryr meg ikke noe særlig om brannliljer, men jeg syntes ikke jeg kunne kaste ut urinnvånere heller. De ble likevel flytta litt i utkanten, fargesterke som de er ville de stjele all oppmerksomhet. Nå står de ved steinmuren med noen bregnetuer som bakvegg mot kirsebærlunden og gjør seg egentlig glimrende.
Dernest fikk jeg øye på martagonliljene – og falt pladask. De renhvite her øverst er resultat av mitt aller første plantebytte, etter et hjertesukk på Hagepraten over manglende leveringsevne fra Zimtrade. Dere vet - en finner noe uimotståelig i en katalog, i mitt tilfelle rosa og hvite martagon. Dernest fyller en opp bestillinga med diverse annet greit for liksom å fordele portoutgiftene. Så kommer pakka - med alt unnttatt det som fikk en til å bestille. Høres det kjent ut? Hagepraten og Gunny ble redningen, og liljene spirte villig, og så var man i gang.

Fra ei hagevenninne hjemme kom det rosa doble. Fra Langangen kom Early Bird (bilde 2) og Zvaigznu Varti (bilde 3). Derfra kom også den lekre, mørke Daugava, men den løken spirte dessverre aldri. Skam få den som gir seg, jeg prøver gjerne igjen! De rosa er hovedsaklig resultat av frø fra Impecta, sådden resulterte i forskjellige rosatoner (Bilde 4 og 5). Morsomt, sjøl om det tok 6-7 år fra sådd til blomstring.

Det har blitt andre slags liljer også. Den spennende Steigenlilja (Lilium monadelphum, også fra Langangen) er allerede ferdig for i år, mens andre hører seinsommeren til. Noen får bulbiller i bladhjørnene, det blir det fort bytteprosjekter av – ja, dere skjønner tegninga.

I flere år har jeg hatt planer om å samle martagonene et eller to steder, nå står de litt tilfeldig her og der mellom rosene f. eks, og der burde de slett ikke stå. Men så har skuddene plutselig blitt for store til at jeg tør ta sjansen på å røre dem, og så står de feilplassert en sesong til. Kanskje jeg klarer å få klargjort et sted og flytte dem til høsten? Og skulle det bli noen ledige plasser i bedet, finner jeg nok noen spennende, nye varianter å bestille!

Veikantnytt

2010-07-20T23:05:00.004+02:00

Sommerdagene har vinger! Av mine fire deilige ferieuker er det snart bare halvannen tilbake. Båtliv og fjæreaktiviteter, besøk og flere besøk, meget vekslende vær. Og hyggelige meldinger fra hagegale venner som er på vei gjennom Gudbrandsdalen – der jeg ikke er. Hagen der lever sitt eget liv, formodentlig. Det gjør stort sett den jeg har her også, men jeg er da innom og pusler med den en gang i mellom, og går rundene mine for å se hvem som debuterer med blomstring akkurat da. Har slett ikke tålmodighet til å være på det sirupsseige nettet her i huset – det vil si, jeg sjekker mail og leser litt på forumet, men det er nesten ikke råd å lese blogger eller legge ut noe sjøl. Men nå gjør jeg et forsøk likevel.

Jeg trodde nemlig vi kjente veikantfloraen her etter tjue år, gamle hobbybotanikere som vi er. Der tok jeg styggelig feil! Mannfolket utløste nesten airbagene i bilen her om dagen, han bråstoppa da han så en orkide vi ikke har registrert her før. (Han er ram til å oppdage blomster i veikanten når han kjører, det er nesten litt nifst.) En ganske stor, hvitaktig orkide var det. Og i mengder! Det ble fort klart at det var en nattfiol, men det finnes to. Fram med Lids flora. Om jeg har tolka nøklene og tegningene riktig, er det en Platanthera montana, grov nattfiol. Den andre heter P. bifolia, nattfiol, og ligner mye. Men det er noe med sprikende (som denne, tror vi) eller parallelle rom for pollenbærerne. Si fra noen, om vi tar feil!

Uansett er det moro å finne en plante et nytt sted, og ekstra stas med orkideer. Vi funderte svært på hvorfor vi ikke har sett den her før – da vi først var blitt oppmerksom på den, så vi den spredt langs veikantene i hele distriktet. Så mange nattfioler kan ikke plutselig dukke opp samtidig! Så gikk det opp for oss: Veivesenet hadde ikke vært ute med kantslåttmaskinene enda der nattfiolene sto. Sendrektighet kan sannelig ha noe for seg! Mener faktisk at salig Olav Gjærevoll, som skal har æren for at den tidligere praksisen med å sprøyte veikantene ble erstattet av kantslått, presiserte at det ikke måtte slås før blomstene rakk å sette frø. En klok mann!

Ugras?

2010-06-30T22:03:00.007+02:00

Glory of Edzell er en av de av de rosene som ble panikkplanta i snøværet i oktober. Hun har fått en ganske karrig plass ved gjerdet innafor søpledunkene, og det er meningen at hun skal breie seg ut sammen med hardføre venninner og bli et buskas. Foreløpig er buskaset ganske lite, men se, så oversådd hun er med blomster likevel. Og så fint selskap hun har fått! De ville, små stemødrene har flokka seg rundt henne uten noen som helst slags hjelp fra mi side. De var definitivt ikke der i fjor!

Bildet er fra tidlig i forrige uke, nå etter regnet står Glory skalla tilbake med kronbladdryss rundt beina, mens hoffdamene fortsatt holder koken. Og skam få den som ødelegger slikt et fargesprakende, energigivende samboerskap. Visst er de snarere ugras enn hageplanter, egentlig, men de skal få bli hos meg, i den spesielle kroken. Så får jeg handluke gras og anna uønska mellom dem og håpe at de blir, i det minste til Glory og venninnene fyller plassen sjøl.

Dagens nye blomstrere: Therese Bugnet, J.P.Connell, Cuthbert Grant

Overgartneren vanner

2010-06-30T12:55:00.005+02:00

Himmelens sluser har vært åpne fra i går ettermiddag. Så trenger jeg i det minste ikke tenke på vanning de nærmeste ukene! Og godt er det, jeg skal ha sommerferie - igjen - fra helga. Verre blir det å få lukt og ordna det som ordnes skal i hagen før jeg reiser. Men vi bruker to biler formedelst hyggelig ferieinvasjon av familie luftveien, så slipper de leie bil. Så da kan husbonden bare reise når han er klar, og jeg kan gjøre meg ferdig i ro og mak uten at han maser og rykker i tømmene. God og avstressende løsning for oss begge.

Herlig med ferie! To uker i juni, fire i juli og en i august er planlagt så langt. Samt Budapest til høsten. Jeg har nemlig gått til det skritt å gå ned til halv jobb fra juni, og jeg må si det fungerer aldeles praktfullt! :D Særlig fordi jeg arbeider såvidt selvstendig at jeg kan ta ut fritida som lengre perioder i stedet for halv dag eller to-tre dager i uka, det betyr lengre opphold i sunnmørsparadiset og mulighet for flere reiser. Litt mindre i lommeboka blir det, men vi har regna ut at det skal gå greit. Kniper det, kan vi fiske litt ekstra. Og dyrke flere grønnsaker. :D

Jeg har oppdatert roselista med noen flere blomstrende, samt flytta en Morden Centennial ned fra avdeling antatt død til avdeling viser livstegn. Undrenes tid er ikke over, kanskje dukker det flere skudd fram fra ugraset?

Gledelig oppdatering om fimen Bestevenner, som musikeren min har levert musikken til: Den lille filmen, sett av 51.655 personer på kino, er nominert til Amanda i barnefilmklassen sammen med Julenatt i Blåfjell og Knerten. David mot to ganger Goliat! Andre kassesuksesser som Yohan barnevandreren og Olsenbanden junior nådde ikke opp. Jeg er sertifisert blodfan, og har vært inne på VG-nett og stemt på den til Folkets Amanda også.

Roseballet 2010

2010-06-26T10:30:00.011+02:00

På grunn av mine to tidlige ferieuker vet jeg ikke helt når de første rosene foldet seg ut i år. Jeg får skrive rekkefølgen etter blomstermengde ved hjemkomst. Det er uansett sikkert at det er seinere enn i fjor, da blomstra første rose 04.06. Men så har også de to siste sesongene begynt særdeles tidlig.
Jeg er redd det er mange jeg ikke får sett fjeset på før ferien i år, både på grunn av kald vår og på grunn av at mange ble skåret ned til bakken.

Ringebuhagen
20.06: Mange blomster: Glory of Edzell, Single Cherry, Foecundissima, Louise Bugnet.
Nettopp begynt: Totenvik, Bourgogne
23.06: Pimpho
24.06: Suzanne, Nordens Dronning
26.06: Poppius
28.06: Morden Blush, Hurdalsrosa, Martin Frobisher, Staffa, Husmoderen
30.06: Therese Bugnet, J.P. Connell, Cuthbert Grant.
03.07: F.J. Grotendorst, Pink Grotendorst

Sunnmørshagen
18.06: Hugonis - godt i gang!
28.06: Altaica

Fimbulvinterens ofre:
Her er liste over antatt falne etter vinterens strabaser. Jeg har fortsatt et ørlite lysegrønt håp om at noen kan flyttes ned en kategori på lista.
Antatt døde (helt nedskåret, ingen livstegn)
Astrid Lindgren
Hansaland (1 av 3)
Morden Sunrise
Morden Blush (flere)
Redoute
Robusta (2 av 3)

Viser livstegn (helt nedskåret, men skyter nå):
Helena Hybrida (voldsomt!)
Prairie Joy (heldigvis)
Sissel Renaissance (Gledelig overraskelse)
Wenlock (Ditto)
Morden Centennial (1 av 5) Nytt skudd 28.06. fra nederst på ei grein
(De andre fire er helpigge)
Frühlingsduft!! oppdaga 3.07
Hansaland - lite skudd på en 3.7
Sharifa Asma - to ørsmå skudd 3.7 Kanskje villskudd? Jepp, villskudd. Austinrosa er utgått

Midtsommer

2010-06-25T09:47:00.004+02:00

Årets lyseste dag har kommet og gått uten videre dikkedarer i heimen. De vingede skarer har inntatt Ringebu (myggen, forstås), så det er uaktuelt å tilbringe kvelden utadørs og utsette seg for angrepsskvadronene. Vi gjør som svenskene, vi feirer midtsommer påfølgende helg, i ettermiddag vender vi nesa vestover igjen mot fjære og bål. Dvs. jeg antar det store bålet gikk av stabelen onsdag, sånn gjør de det der i grenda, men vi skal da få til et lite privat et. Og sende en tanke til det store pallebålet på Slinningen ved Ålesund som også tennes i kveld. Vi så reportasje fra bygginga her om dagen, det så nifst ut.

Tradisjonen vår sier masse villblomster å pynte med ute og inne, her er ei bøtte på trappa vår fra ei tidligere feiring.

Og jeg skal si det er villblomster å ta av nå. Her i dalen også. Nå står tjæreblomstene på det fineste i veiskråningene, sammen med prestekrager, kløver og lette hundekjeksblonder, svakrosa karve og gule soleier og tiriltunger. Klarblå innslag av fuglevikke, blålilla av skogstorkenebb, mørk blålilla av oksetunge. Naturens egen fargerike samplanting kan konkurrere med nesten hva som helst i mine øyne. God midtsommerhelg, alle!

Sju favoritter

2010-06-23T13:51:00.004+02:00

Utfordret av smgj - Sju favorlittdufter – som ikke er parfyme.

Neida, smgj, jeg hadde ikke glemt utfordringa. Men pakking, ferie og manglende ferienett, deretter utpakking og panikkhaging etter hjemkomst gjør at den har ligget på vent ei stund. Denne likte jeg! Det vanskeligste var å bare velge sju - samt å ikke bare velge blomsterdufter. Men noen måtte med, man er da sertifisert hagegal.

I uprioritert rekkefølge:

Roseduft, representert ved ei av de deiligste, Frühlingsduft. Dessverre overlevde ikke min store, gamle fimbulvinteren. Jeg må skaffe en ny, dette er en av dem jeg ikke kan leve foruten.

Liljekonvall. Vi plukka en tett bukett på Austrått på turen vår, den holdt til ei hel ukes duftopplevelser for mannskapet.

Spebarn. Å låne et lite nor for ei stund, stikke nesa ned mot et dunete hode og snuse inn. (Og deretter levere barnet fra seg igjen!)

Kveldslufta i Sunnmørsfjæra. Den fuktige lufta om kvelden synes å bære med seg duftene så bra - litt tang, litt salt sjø, litt krydra, litt tjære, kanskje et lite bål.

Markjordbær i varm solbakke - det dufter barndom .

Sagbruk! Også en av barndommens dufter. Sterkest når en dilta i hælene på far gjennom fabrikken. Helst furu, jeg fikk sterke duftminner under siste vedsjau, da mannfolket felte noen furuer.

Nybakt, varm gjærbakst til avkjøling på kjøkkenbenken. Mmmm!

Jeg har mista oversikta på denne utfordingas vandring gjennom bloggeheimen, så jeg lar den stå fritt til grabbing for den som måtte føle for det.

Til sjøs med Murphy

2010-06-21T22:24:00.009+02:00

Tilbake etter 11 dager på bøljan blå og noen få i sunnmørshagen. Vi har hatt en fin ferie, men det kunne vært enda bedre - om ikke Murphy hadde rota det til for oss. Hør bare:

Murphyinnblanding 1: Vi hadde gleda oss til tur sørover til neste fylke og dets herligheter - Silda, Rugsund, Hardbakke, Bulandet, Kinn osv osv - og ikke minst et romslig opphold i Florø med besøk hos Randi F. Og så setter det inn med nordvest kuling over Statt. Fastlagt avreise- og hjemreisedato, ingen mulighet for å vente i dagevis på snillere vær. Sukk! Det ble altså nordover i stedet. Mye å se der også, riktignok, så jeg så fram til å kunne dele opplevelsene underveis i bloggen.

Murphyinnblanding 2: Mitt ellers så velfungerende mobile bredband sa takk for seg ved første forsøk. Og andre, tredje, fjerde og så burtetter. Kom ikke engang inn på innloggingsbildet! Grrmff!! Teknikk som ikke funker er noe herk!

Murhyinnblanding 3: Turen ble dominert av det mitt gamle atlas kaller "horisontal bevegelse av luften". Vind, altså. Mot grensa til kuling nesten hver dag, noen ganger over. Vi sneik oss unna det aller verste ved å starte grytidlig om morran før den hadde våkna skikkelig samt holde oss mest mulig innaskjærs.

Du verden som jeg syter - vi har faktisk hatt en herlig båttur med gode venner som mannskap, mye deilig mat og drikke. Det er god plass i havnene så tidlig i sesongen, og vi kom i kontakt med lokalbefolkningen rundt om på en helt annen måte enn vi har gjort midt på sommeren. I havn ble det mer rask gange enn soling, bra trim. Til tross for noen huskete strekninger var det ingen fare på ferde, eneste skade var en kopp som gikk i knas da en av mannskapet åpna et skap for å se hva som skrangla (lol). Skikkelig regn var det bare to dager. Og jeg fikk da lufta den optimistisk medbrakte shortsen et par timer.

Flotte naturopplevelser - du verden så mange herlige steder det er langs norskekysten. En dag måtte vi svinge unna et svømmende rådyr på kryssende kurs i et trangt sund - selsomt! Hageopplevelser også, f.eks. væreierens hage på Håholmen, et lekkert rhododendronbed i Kvenvær, en praktfull og stappfull samlerhage på Bud som jeg er sikker på at noen av dere kjenner. Kulturpåfyll på Mellemverftet i Kristiansund der de restaurerer gamle skip og båter, og i slottet på Austrått, der vi ble vist rundt av en inspirerende guide med tidsriktig kjole og glimt i øyet.

Så får det heller være at vi måtte skynde oss sørover igjen noen dager før planen da meteorologene trua med sterk kuling på Hustadvika. Den kom også, men da var vi trygt i egen bås i hjemmehavna.

Og i morra skal jeg stramme opp Telenor for bredbåndet - alltid noe å glede seg over!

Aurikkeltid

2010-05-24T22:44:00.011+02:00

Pinsetur til sunnmørhagen. Plutselig er de tidlige påskelijene visne, de seine sortene og pinseliljene tar over blant narsissene. Ruteliljene nikker med hodene og ser falsk beskjedne ut - det er egentlig tøys, de brøyter seg umerkelig fram og dukker opp fra intet de underligste steder.
Men framfor alt er det aurikkeltid. Jeg håper etter hvert på en brei aurikkelkant på innsida av det store rosebedet. Det skal ha vært bed med aurikkelkant i hagen i min sjelefrende Helgas dager, hun planta og stelte her for nærmere hundre år sia. Noen deler av kanten begynner å ligne noe, resten av veien rundt trengs det fjerning av roserotskudd og tidlige påskeliljer. Det kommer, det kommer. Neste gang jeg deler auriklene skal det bli en fyldigere kant.
De ville jo vært stilig med en ensfarga brem, men jeg er av den nysgjerrige sorten og vil helst ha alle varianter jeg kommer over. Noen er arva, noen er bytta, noen er sådd og noen er kjøpt, så aurikkelkanten er like brokete som rosebeda er når de blomstrer. Så vær så god - noen få av bitene i aurikkellapskausen!

Å, Vestland, Vestland!

2010-05-18T23:07:00.025+02:00

Som nevnt, en lengre sunnmørshelg gjennomlevd, og endelig langt bortimot sommer! Vakker tur over som nesten alltid, nydelig sol over kysten vår. Bagasjen inn på kjøkkengolvet, deretter ned på berget ved naustet med vinflaske for å nyte solnedgangen. Har ikke tall på hvor mange ganger vi sitter der hver sommer, visse grunnleggende skjønnhetsopplevelser går en aldri lei!

Påfølgende dager bød på perlevær og flat sjø, det ble båtliv og litt polering - overbygget denne gangen - fiske, hyggelig lag, mer grøftegraving og flere solnedganger. Middagene så f. eks. slik ut: fisk av ymse slag med tilbehør etter innfallsmetoden, pakket i folie og rett på klebersteinsplata over grua. Her breiflabb med reker, løk, gulrot, pipeløkringer, urter.

Etter noen minutter ser det sånn ut - med poteter stekt på samme vis og hva skapet formår av vin. (Chianti funka forbausende bra, men det burde muligvis vært en hvitvin. Nuvel, det smakte fortreffelig som det var.)

Dessertopplevelsen denne kvelden var en oter, en unge tror vi nok, som lekte seg i sjøen og på svaberga. (Eller var det en stor mink? eller en blanding, hva nå det måtte hete - en miter? en onk? Litt langt unna, forstås, og i motlys.)

Enn hagen? Jo, takk som spør. Den eksploderte omtrent i finværet, til og med husbonden kunne se at det vokste fra dag til dag. Det er narsissenes og primulaens tid. Og i løpet av de fem dagene ble det helt tydelig at hostaene har overlevd, det er fine bladknopper på nesten alle og godt håp for etternølerne. (Må huske å plante mer vårløker mellom dem, beda ser litt triste ut ei god stund utover våren.) Mellom alle de andre aktivitetene ble det tid til årets første grasklipp og en smule luking i noen bed, før perleværet gikk over til vannperlevær ettersom nasjonaldagen nærma seg.
Julerosa (niger) er på hell, og gir et trøstefullt bilde på at det går an å eldes med stor ynde og verdighet, synes dere ikke?

Ringebu

2010-05-17T23:00:00.007+02:00

Nettopp hjemme fra en lengre sunnmørstur, kamera og mobil fulle av bilder som jeg gleder meg til å bearbeide, kroppen full av støle muskler, hodet av massevis av inntrykk. Mer om det senere.

Men i mellomtida; Anita K fortalte at det var en aksjon på gang om å dokumentere alle televerkets gjenlevende gamle røde telefonkjosker. På mitt hjemsted har vi en. Skulle bare mangle, navnet tatt i betraktning. Den står i parken ved det staselige gamle kommunehuset som nå fungerer som kulturhus. Hermed dokumentert! Fotografens skygge til venstre, i bakgrunnen stadens musikkpaviljong. Hvor mye den røde antikviteten egentlig blir brukt i disse mobiltelefontider vites ikke, men den fungerer da.

Gratulerer med dagen , gutter og jenter!

Dobbettagget

2010-05-10T22:01:00.023+02:00

Så ble det pokal på meg også en gang i livet - jeg har fått den fra to kanter på en gang, fra Anita K og HildeG. Tusen takk begge to! Utfordringen som fulgte med fra Anita går ut på å fortelle sju ting som folk kanskje ikke vet om meg. Jeg mener jeg har svart på noe lignende flere ganger før, så derfor hopper jeg over til Hildes vri:

1. Hvorfor hager du?
- Fordi jeg ikke kan la være, fordi det tilfredsstiller min ubendige nysgjerrighet, ditto samlebegjær og glede over ting som gror.
2. Hva hadde du sagt eller gjort dersom du kom hjem fra ferie og fant ut at en “reality”-serie på TV hadde omkalfatret hele hagen din?
- Lurt på hvem av naboene som hadde sladra om ugrasåkeren, og hvordan jeg kunne ta hevn. Og vært glad for at feriehagen var trygg!
3. Hvilken plante begjærer du aller mest – hvilken er på sikletoppen akkurat nå?
- Den mørke martagonlilja, daugava. Fikk tak i en løk en gang, men den spirte aldri.
4. Hvilken plante er du hittil blitt mest glad over å se igjen etter vinteren?
- Sjømannshjertet, se forrige innlegg
5. Hva har du i drivhuset?
- Har ikke drivhus. Men i dette været kunne jeg sannelig trenge et!
6. Hva er det mest plagsomme du har i hagen og hvorfor?
- Brennesla som har invadert aspargesbedet. Umulig å luke skikkelig uten å knekke aspargesene, og de er for store til å ta opp for helrenovering av bedet.
7. Hva er du mest stolt over i hagen?
- Rosefloret i sunnmørshagen, kan merke duften langt bortover veien.

Edit 11.05:
Jeg har ikke så god oversikt over hvilke blogger vandrepokalen har besøkt allerede, men sender den forsøksvis videre til
Mari Anne, for småpussige epistler fra livet på småbruket
Mariann S, for hyggelige oppdateringer fra kysten "min"
Hajal, for morsomme og poetiske innlegg (og litt som trøst for mårens herjinger)
Gunn M, ikke minst for ihuga entusiasme for gamle matplanter
Tone M, blant annet for herlige fugleportretter
Potentilla, fortsatt en av mine yndlingsforfattere udi petitsjangeren. Venter på boka!
Elsa, for nyheter om den praktfulle hagen og for alle værmerkene

Klippe, klippe, grave, grave

2010-05-09T23:26:00.019+02:00

Jeg sitter og laster opp dagens bilder fra sunnmørsparadiset. Det er så deilig der nå at det var ille å reise hjem - rent bortsett fra været, som var den vanlige sunnmørsmiksen. Hør bare: Fredag kveld: Sol, stille, ganske mildt, vidunderlig solnedgang. Lørdag: Grått, hovedsaklig opphold, men noen regnbyger og noe sol innimellom, stille. Søndag: Strålende sol - grått - vind - stille - sol - vind - snø - regn - hagl - sludd og vind. Snakker om berg-og-dalbanevær! Under fotoseansen var det sol, men litt vind, så de små ville ikke riktig samarbeide. Dere får tilgi dem og meg for det.

Lørdag var den store klippedagen. Først skogskjegghekken, deretter alle rosene. Jeg var redd det skulle være lovlig seint for beskjæring, men nei - våren er forholdsvis enda seinere her enn hjemme. Litt flaks skal man ha. Enda mer flaks: Sunnmørsrosene har klart vinteren mye bedre enn det så ut til sist jeg var over. Noe tilbakefrysing var det, men godt med liv i alt sammen. Likevel tok jeg mer enn jeg pleier, det tror jeg de har godt av. I Maximakrattet fremst på bildet var jeg ekstra hardhendt, det var altfor tett og med mange gamle greiner. Nå er bare unge greiner tilbake, og de ble også tatt ned en god del på høyden. Så slipper jeg gjøre stort der på et par år! Etter å ha kjørt fire trillebårlass med rosekvist på sankthansbålet innleda vi grillsesongen i fjæra med maiskolber og kyllingspidd. Antrekk varmedress. Riktig så koselig var det.

I dag fikk jeg ut gjødsel på de nyklipte - tre bokser Animix rakk nesten rundt. Må huske å ta med mer hjemmefra. Og så var det graving, dessverre ikke av typen plantedomino, (det er også høyst påkrevd,) men fortsettelse av høstens dreneringsprosjekt. Familien innehar bare en rygg som duger til denslags, så da er det bare å trå til som grøftegraver, om nå lystene går mer i retning flytte planter og ordne bed. Heldigvis er ikke grøfta så brei og djup, men full av hindringer i form av røtter og stein, og så må vi (jeg) passe på et det blir noenlunde jevnt fall. Denne gangen rakk jeg to tredjedeler av avstanden mellom hus og stabbur. En dags graving til, så er vi (jeg) i mål, håper jeg.

Avslutter med helgas store, lille overraskelse - Dicentra cucullaria, sjømannshjerte. Den ble kjøpt på forumstreff i Asker 08, det var ei potte med navnelapp men uten noe annet synlig - planten går nemlig under jorda ganske raskt etter blomstring. I fjor kom det opp et enkelt, grønt blad ved navnelappen, men se nå! En blomsterstilk bare, men kjempesøt! Å, om den kunne vokse i omfang og antall. Den fortjener i grunnen en bedre plass, men nå vet jeg ikke om jeg tør flytte den.

Edit 10.05: HildeG minte meg på Britt Åses (jada, du hadde rett) opplevelse med planten. Se den kostelige, gamle tråden på hagegal her.

Pusen Tilla

2010-05-06T20:54:00.009+02:00

Overskrifta er litt på snei som vanlig - jeg har ingen katt, allergi i familien. Men har du sett så pusete pulsatillaen min er i kveldslyset? Nettopp inne igjen fra en inspeksjonstur ute, og pusen formelig ropte etter avbilding. (Ikke så aller verst kamera på mobilen faktisk.)
Ikke annet enn kosehaging i dag heller, i stedet har jeg avslutta første pulje vindusmaling. Men hagerunder må jeg altså ha, og frisk luft etter malingsosen! Det kalde været har gjort at krokus og scilla, puschkinia og kubjeller har lang blomstring i år. Vanligvis kommer varmen i april-mai, og så er det over på snaue fjorten dager. Aldri så galt at det ikke er godt for noe!

Rosemøtet tirsdag gikk bra og det var godt oppmøte tross kald og sur vind. Vi slapp heldigvis den nysnøen de fikk lenger sør, så her ble ingen vintergraving tross alt. De som måtte ha interesse finner mer på roseforeningsbloggen.

Mine egne roser ser fortsatt labre ut, bortsett fra de aller mest hardføre. Håhåjaja! Det er morsomt å prøve noe nytt også, så kanskje det også er godt for noe.

Nå gleder jeg meg til sunnmørshagehelger framover i mai, den første begynner i morra kveld.

Lind og gullstjerner

2010-05-03T08:14:00.006+02:00

Kjapp Oslotur, mer sjølangivelse. Nå er musikerens levert.
(Godt for han og meg, ganske uinteressant for dere.)

Men vi gikk altså tur i nærområdet hans også. Bjørka er grønn, i Sofienbergparken blomstrer lindene og det er fullt av gullstjerner i graset. Nesten avblomstra nå, da. (Jeg har lånt bilde fra den virtuella floran.) Kastanjene springer ut og har store blomsterknopper, og forsythiaen lyser gul ved loppemarkedbodene i Birkelunden.
VÅR, folkens, om enn av det trege og kalde slaget.

Her er det meldt sludd og snø til natta. Og vi som skal ha vårmøte med roseplanting og -beskjæring i morra, det passer jo utmerket. Men vår er det lell!

Puh!

2010-04-29T22:50:00.003+02:00

Har brukt det varme, deilige været i ettermiddag og kveld til å sitte inne med sjølangivelser: svigermors, min og Adams. Hennes var bare kontroll, våre var plundrete greier med mye tillegg og skjemavelde. Men det var godt anvendt tid, en skal søren ikke stole på det ferdigutfylte. Oppdaga bl.a. ligningsverdier på mer enn det tredobbelte av det de skulle være. (Doble og mangedoble blomster blomster kan jeg like, men ikke ligningsverdier.) Men nu er papirene i boks, mangler bare husbondens kråketær på hans bunke. I morra kan jeg vie meg til hage og vindusmaling igjen.

Og så blir det heldigvis ikke restskatt denne gangen. Puh!

Hipt

2010-04-27T21:33:00.009+02:00

Fortsatt rår hippene i vinduskarmene i heimen. For tida er det Double Six og Donau samt den aller siste stilken på de hvite julehippene fra Mega - det må være den fjerde i den potta. Det kaller jeg uttelling!

De avblomstra og de som ikke vil blomstre denne sesongen forvises til kontorvinduene for rekonvalesens og fetekur. Men innimellom dukker det opp noe uventa. På bildet (dårlig mobilbilde) er en løk som bare kom med blader og som til overmål hadde mista navnelappen i løpet av sommeren. Men se her hvem som har lurt fram en knopp likevel og står og lyser blant sine grønne venner! Orange Souvereign, helt opplagt. Jeg har ingen andre med den fargen. :D

I hagen er intet gjort i dag. Derimot har jeg starta på årets vindusmalingsprosjekt. Vinduene står og skriker etter oppmerksomhet, stakkars, like forsømte som det norske jernbanesvesenet. Men heldigvis er de gamle, fra den tida da materialer til vinduer ble håndplukka, så under flasset er treverket helt i orden. Nå er to sett á 4 dobbeltvinduer tatt ut, skrapt og salmiakkvaska, og står og tørker før grunning. Så er man da i gang.

Rosemassakre del 1

2010-04-25T22:13:00.016+02:00

Støl og mørbanka, med rifter og rosetorner i fingrene - det er vår, folkens! Hjemmehelg, værgudene i godlag og vi har faktisk fått utretta en del. (Jada, Adam var med igjen!) Og det sjøl om vi faktisk avbrøt ganske tidlig ettermiddag både i går og i dag med et glass vin i solveggen. Velfortjent, mener vi. (Mannen er inne i en italiensk vinperiode, og her ble prøvesmakt en 100 % Negro Amaro. Herlig, den prøver vi nok oftere!)

I går tok vi kontorhagen, tråkket forsiktig rundt mellom grupper av spirende blomsterløk, kanskje ser det slik ut der om en måned eller to - bildet er fra juni i fjor.

* Jukseraking av grasbakken
* Klipt hurdalsrosa - kraftig fornyelsesskjæring.
* Rusking i bed samme sted. Det store rose/staudebedet så så lurvete ut at de stakkars krokusene ikke syntes for kvas. For lettere å komme til, klipte jeg vekk det jeg så var dødt på rosene. Kvistene ruvde godt i tilhengeren etter hvert som jeg beveget meg rundt i bedet. Og det er overraskende hvilke sorter det har gått ut over: Flere kanadiere måtte skjæres langt ned, f. eks. Morden Centennial og M. Blush, mens M. Snowbeauty er uskadd til topps. Det er også Louise Bugnet og Martin Frobisher, mens Winnipeg Parks og Cuthbert Grant ser pjuske ut. Robusta og Hansaland måtte tas langt ned, Bonica også, mens Rose de Rescht har klart seg ganske bra. Og gårsdagens glede: Det er atskillig mer futt i helenae Hybrida enn først antatt, nå skyter det fram fine knopper på det som så helt svart ut. Jada, jeg vet det er for tidlig, men jeg har ikke finklipt, bare fjerna det jeg var sikker på var hinsides redning. Bedet ser mindre lurvete ut, og krokusen synes bra.

I dag har vi holdt oss rundt heimen. Har tatt syrinbedet (klipt ned en million små rotskudd), og rydda beda langs innkjørselen for døde stauderester og kvas. Og så begynte jeg rosemassakren her også: Gamle Grootendorster ble tatt ned til ca 30 cm, tvers over og uten hensyn til knopper. Kanskje forynger de seg, kanskje kreperer de, jeg er i grunnen likeglad med dem! Pimpinellene skyter fint alt og fikk en liten stuss, mens alt i austin- og klaseroser ble skåret ned til under halv høyde, så vil det vise seg om det er liv i stumpene. Dårligst ser det ut for Astrid Lindgren, Sharifa Asma, Wenlock og Sissel Renaissance samt Katarina Zeimet. Og merkelig nok Lichterloh, det pleier ellers være en overlever. Men den kommer gjerne igjen, og kanskje de andre også. Det er lov å håpe!

Hvor lenge var Eva i Paradis?

2010-04-19T22:13:00.008+02:00

Denne Eva var der til det ble mørkt, og har da fått unna seg en hel del. Mens Adam lot hage være hage og viet seg til bilrenhold. Så er da normaltilstanden gjenopprettet i så måte! (I rettferdighetens navn: Han holdt på aleine lørdag mens jeg var på visitt hos mor mi. Faktisk.)
Unnagjort i dag:
* Siste halvdel av bringebærhekken med omliggende villniss.
* Deretter gikk jeg løs på stubbene etter ripsbuskene med pigghakke og dødsforakt. Denne gamla lå alene og dro, men jeg har sloss med røtter før, og jamen gikk det. Pigghakke er et av de hageredskapene jeg kunne synge en lovsang til, om jeg var av det poetiske slaget. Med pigghakke og tyngdekraft kan det utrettes mye - og jeg har begge deler, hehe! Det kunne sikkert vært jevnere og penere, men det som er bra nok for grasklipperen er bra nok for meg.

Edit: Dette er ei pigghakke!

Våronn

2010-04-19T10:11:00.009+02:00

Så er vi i gang rundt heimen også. Hjemmehelg, brukbart arbeidsvær, og til en forandring viste mannen seg interessert i prosjekt vårrydding. Meget velkomment! Fant underveis ut at vi faktisk har blomster nå - scilla, puschkinia og noen ganske få krokus. Men ingen bilder tatt, så jeg har lånt et bilde av hagens mest tallrike vårblomst, vårpengeurten. Det popper opp små sukkertopper over det hele.

Men altså:
* klipt syriner og skjærsmin og andre prydbusker.
* fjerna seks ripsbusker og klipt de to gjenværende
* klipt solbærbuskene
* klipt halve bringebærhekken
* jukserakt grasbakken med klipper og oppsamler
* kjørt vekk ørten lass til kompostplassen.

Gjenstår å få vekk stubber etter ripsen og andre nedskårne til et nivå som grasklipperen kan akseptere, samt å klippe halve bringebærhekken. Der har også stativet tatt kvelden i vinter, må fikse noe der så snart som råd. Og så har vi ikke begynt i kontorhagen, der skal også rakes/jukserakes og klippes busker.

Og innen vi er ferdige med det, går det muligvis an å rote i beda. Vi har erfaringsmessig mange kalde netter foran oss enda, så det er tryggest å vente litt. Og så skal rosene skjæres. Det ser forresten ut til å kunne bli litt av en massakre! Jeg skjærer vanligvis ganske forsiktig, så det er antakelig bare en fordel å få tatt det grundig for en gangs skyld, for de som er i live vel å merke. Det er betenkelig svart bl.a. i austinbedet. Me fær sjå. Pleier ikke gi opp tilsynelatende døde roser før langt ut i juni.

Wax on, wax off

2010-04-12T23:10:00.011+02:00

Hei, hvor det går! Etter tre netter hjemme bar det vestover igjen, denne gangen for ei oval helg med båtpuss. Vi ble heist på land fredag morgen, så fulgte tre dagers beinhard jobbing før vi ble heist på sjøen igjen i formiddag. (For de uinnvidde: høytrykksspyling, såpevask, skyll, tørk. Fjerne skjell, rur og groe (heldigvis lite), pusse propell og ror, skifte sink, rulle/pensle på bunnstoff, polere skroget, gni av polish, påføre voks, gni av voks. Puh! Vi kom i mål. Rygger og armer verker, men så er også skibet så blankt at vi kan speile oss i det. Det er noe djupt tilfredsstillende ved vissheten om å ha gjort en god jobb! Motorservice er i all hovedsak unnagjort før. Nå gjenstår bare polish og voks på overbygget, men det kan vi enkelt ta mens vi ligger ved brygga. Klare for vårens og sommerens båtgleder!

Været var ganske så fint og stille, sjøl om vi hadde liten glede av det inne i hallen. Vi var ikke engang i fjøra. Men vi har da gått raske hagerunder og sett vårens frammarsj: De danske lerkesporene (solida) så vi ikke noe til i påska, men nå blomstrer de i kirsebærlunden. Påskeliljene er helt på nippet til å åpne seg, og ruteliljene sender opp sine forvridde skudd overalt. Dessuten har gullstjernene dukka opp i plenen, men de blomstrer ikke enda. Det gjør derimot de hvite julerosene! O fryd og glede - men bilder fikk jeg ikke. Vi var så tidlig på båten og så seint hjemme at der var intet fotolys til denslags. Før i dag, men da regna og blåste det. Jaja. De sitter på netthinna, yndlingene. (Hvorfor heter hvit julerose Helleborus niger, forresten, det virker noe pussig?) Så jeg lar krokus- og snøklokkebakken min stå for hagefryden denne gangen, bildet er fra påska.

Eggende saker

2010-04-05T21:28:00.009+02:00

Til barndommens påskefrokost hørte dekorerte egg. Mor og tre jenter gikk i løs på de nykokte med iver, kreativitet og fargestifter som smelta på de varme egga. Det skulle gjøres skikkelig, så fikk det heller være at de ikke var spesielt varme lenger når de kom på bordet og at noe av fargen smitta over på innmaten og ble fortært. Far min ymta nok av og til noe om det kunne være nødvendig å tegne på maten, men han ble glatt nedstemt av sine kunstglade damer.

Men så fine som inspirasjonskilden ble de aldri! Vi hadde en ungarsk pleiebror, og hvert år kom det fine kort til påske fra hans familie med kunstferdig dekorerte egg på. Å, de var så utrolig nydelige! Og en viktig del av ungarsk folkekunst, vet jeg nå. Det males på rå egg, innmaten tørker inn med tida. (Jeg har lånt bildet fra et ungarsk museum i Cleveland, Ohio.)

Da mine unger var små, hadde vi i all hovedsak forlatt ideen om dekorerte frokostegg. Derimot dekorerte vi utblåste egg til å henge opp. Det ble mye kaker og eggerøre i den sesongen! Fargestifter, vannfarger, voks og batikkfarger, fargeblyanter, tusj, vi har prøvd det meste. Mange av kunstverkene har gått i knas oppigjennom åra, men de gjenlevende henges opp hver påske. Det er hyggelig å se dem igjen: Der er det egget musikeren laga i barnehagen, der er det hans søster malte teatermasker på i svart, hvitt og sjokkrosa lakkfarger, der er svigerfars med søte, detaljerte påskeharer. Jeg telte dem da jeg hengte dem opp i påsketreet i kjellerstua på Sunnmøre, 44 stk. Nå er de velberga nede i eskene igjen og stua bort til neste gang.

Slipp klokkene fri, det er vår

2010-03-28T23:05:00.008+02:00

Det er vår i havgapet! I går hadde vi 10 plussgrader og delvis sol, men først litt utpå dagen ble det såvidt stille at de tynnstilkede vårblomstene lot seg fange med kamera. Alt som blomstrer må dokumenteres; Snøklokker, klosterklokker, kusymre, antydning til chionodoxa, ørsmå nyfødte eranthis, juleroseknopper, de få krokusvariantene som er i gang. O lykke!

Mannfolket lurer på om jeg ikke tok bilder av de samme blomstene i fjor. Og i forfjor. Og året før.....
Jovisst! Men underet er like stort hvert år, og jeg fryder meg like mye. Så vær så god, folkens, her er marsklosterklokker, årets utgave. Så farer vi fort over det faktum at dagen i dag starta og endte med snøvær. Det er nok vår i morgen også, og jeg kan fortsette å ruske i bed og plukke vekk pinner og kvas. God påske!

Frødykk

2010-03-24T01:13:00.011+01:00

Hagegals omreisende frøboks har landa i Gudbrandsdalen.Uheldigvis på en dag jeg var nødt til å gå på et ikke hagerelatert møte, men etterpå har jeg kost meg verre! Frøboksen, macen for googling av alt det ukjente, og tekoppen i god avstand fra begge deler. Virkelig et artig frødykk, her var mye spennende for enhver smak. Noen godbiter er lagt til side, resten er tilbake i boksen. Så må jeg bruke litt tid til å plukke fram og merke det som skal være med på ferden videre. Jeg regner med å sende den i ettermiddag/kveld en gang. (Tidsangivelsene blir litt snåle ut i de små timer)

Ute begynner det sannelig å våres aldri så lite. Her er årets første barflekk med noe hagerelatert på: Under den oppstamma trådsypressen skimtes dryppslanger, bladverk av porselensveronika, en liten bit grasbakke samt en fortsatt nedsnødd pimpinell, Suzanne. Bedre enn bare singelstripa langs uthusveggen!

Jula varer helt til påske

2010-03-17T20:13:00.014+01:00

I vinduskarmene er det fortsatt "juleblomstene" som rår: Her siste stilk på en ukjent, hvit julehipp og første på Donau. Donau er vakker og et spesielt kjærkomment syn, det har vært mye forfall og frafall i hippekassene. Jeg har nok vært litt sløv og fulgt dårlig med. Jeg er ikke sikker på hva som har tatt knekken på dem, om det er sommeroppholdet i grønnsakhagen, den overraskende frostnatta (au, au!) eller at noen av pottene var for våte da de ble satt i vinteropplag. Åkkesom er er det dårlig stell med dem i år. Noen har knopper de ikke klarer utvikle, noen kommer med bare blad, noen er simpelthen råtne. Råtningsdøden har dessverre rammet et par av yndlingene fra i fjor: Sweet Lilian og Lovely garden. Sistnevnte fikk jeg riktignok redda et par småløk fra som ser ut til å vokse, så om noen år, så kanskje, kanskje. Motivasjonen for en liten bestiling til høsten øker, spesielt fordi det var så lite spennende å skaffe på rot her siste sesong.

Avslutningsvis mi tradisjonelle julegruppe på speilhylla i (den kalde) gangen, avkledd rød sløyfe. Sviblene holder nok til påske i år også.

Effekten av kuling og varmegrader

2010-03-07T19:31:00.004+01:00

Undrenes tid er fortsatt ikke over! Dette bildet er tatt i dag tidlig, under et døgn etter bildet i forrige innlegg. Kuling og 5-7 varmegrader har tatt utrolig mye av snøen på de få timene. Nå kjenner jeg igjen sunnmørsklimaet!

Snøklokkene er fortsatt dekket av snø (de var i alle fall det da vi reiste i formiddag), men ved trappa på nordveggen så jeg svulmende knopper på klosterklokkene. Krokustupper og narsisser tyter fram her og der, juleroseblader og skyggesildrerosetter er avdekket i et av rosebeda. Nesten fælt å reise hjem til kuldegradene, men heldigvis er det bare noen få av dem i kveld.

Krokusbakken min

2010-03-06T16:57:00.015+01:00

Vi dro til Sunnmøre for å møte våren i helga. Jomen sa jeg - natt til fredag kom det 25 cm nysnø, så her er krokusbakken min i dag. Må bare ha trua på at krokus og snøklokker er under der et sted, og at våren kommer en gang. Nå er det i det minste plussgrader og ganske mye vind, så det er lov å håpe. Naboen sier at det var nesten bart på markene før dette siste snøfallet, og hun er et sannferdig menneske.

Det andre målet for turen var å lufte båten litt. Som båtfruer vet: Det er alltid noe med båten. Nå har det vært maskinmennesker ombord for ørtende gang for å fikse turtallfall og jeg vet ikke, og denne gangen ser det ut til at feilen er fiksa. Tilsynelatende. Vi hadde en fin tur til Ålesund fredag (etter å ha måkt vekk nevnte 25 cm snø og løsna stivfrosne fortøyinger), og motoren oppførte seg ytterst eksemplarisk. Vi fikk fylt diesel også, det trengtes etter at varmekjelen har sugd diesel i vinter. All slags vær underveis: Snøkav og tåke, slaps, overskya, strålende solskinn og snøbue (som regnbue, bare mer utviska) med solbelyst lysende ferje i. Vakkert, men ingen telelinse på min mobil. Men litt av utsikten kan dere få se, gjennom ruter med takdryppdråper på. Det går noen skikkelige snøbyger over fjella!

Og så ser jeg at mitt nyervervede mobile bredband fungerer her også. Sakte, men det går da. Telenor type kveld og helg, det holder greit for meg. Farvel til nettabstinens i feriene!

Vårtegn

2010-03-01T08:48:00.007+01:00

Noen vårtegn lar seg ikke stoppe av snø og standhaftige kuldegrader: I dag titter sola over åskanten og inn i øynene mine her jeg sitter ved kontorpulten. Den varmer ansiktet og sjela, og avslører i samme slengen at både briller og vindu trenger sårt til en puss. (Det første er fort gjort, det andre er heldigvis ikke min jobb.)

Jeg må dra ned markisene om et øyeblikk, sitter bare her bittelitt og nyter solstrålene mot ansiktet først. Det blir vår, så småningom!

Edit: Ninni ber oss gjette hvor mange rosesorter hun har i hagen sin og frister med bokpremie. Måtte jo forsøke meg!

Frøken vårfornemmelse

2010-02-08T15:02:00.010+01:00

Anne på Moseplassen arrangerer konkurranse igjen - Frøken Solslikk denne gangen. Det ble for fristende å bla gjennom hagebildene. Vanskelig å velge, da. Blant alle roser og prangende sommerblomstrende fant jeg dette, som symboliserer våren mer enn noen av de andre. Og akkurat nå er sommeren så fjern, men våren skal da være like rundt hjørnet?

Kusymra kommer gjerne med en og annen blomst fra januar (i normale vintre!) i sunnmørshagen min, i april står den slik som dette, og så holder den det gående ut mai. Stort mer går det vel ikke an å forlange av ei beskjeden, lita frøken?

Frøken vårfornemmelse
Her er kusymra mi i uthusveggen, vanlig villfanget norsk Primula vulgaris, opphøyd til hagens dronning på tidligvåren. Dette er den første tua som begynner å blomstre hvert år, og jeg må alltid ned på kne og stikke nesa nedi for å kjenne den søte duften. Knærne blir våte og jordete, men det er det verdt!

Rafiki

2010-02-02T11:12:00.013+01:00

Hutre! Jeg er fortsatt ikke i gang med såing eller frøbestilling. 26 minusgrader igjen i går, jeg blir ikke særlig inspirert til hagerelaterte sysler. Hippene i vinduet har det også kaldt og blomstrer lenge, så køen i kjellerens hippedvalekasse er fortsatt lang.

Men det da noe som varmer i kulda: Filmen Bestevenner, som musikeren min har laga musikk til og som jeg har skrytt uhemma av i tidligere innlegg, skal til filmfestivalen i Berlin og konkurrere om krystallbjørnen! Stor stas og en fin døråpner for de dyktige, unge filmskaperne. Filmen vil bli lansert internasjonalt under navnet Rafiki. (Ordet skal bety vennskap eller noe sånt på swahili, og er vennskapseden til de tre jentene i filmen.)

Og i går kom nyheten om at den har fått kinosjefenes pris Sølvklumpen for beste norske barnefilm 2009, i konkurranse med blant annet Blåfjellfilmen og Knerten. Hah! Blodfansen fryder seg! Nå har den snart gått fra seg på kino, tror jeg, men kommer på DVD nå i februar en gang. Oppmerksomheten nå kan forhåpentligvis bety litt for DVD-salget også.

Mysterier

2010-01-21T12:08:00.004+01:00

Den savnede fjernkontrollen (jfr. forrige innlegg) lå plutselig på stuebordet. Jeg mistenker husbonden for å ha funnet den og lagt den der ganske så stille, men han bedyrer uvitenhet og uskyld. I denne saken, i det minste. Han mistenker meg. Sier han, da. Så der står saken. Kanskje det var salig folkehøgskulelæraren som bodde her i forgangen tid som spilte oss et puss og fniser i krokene av forvirringa han har skapt? Åkkesom er har vi fått rydda en smule under leteprossessen, det var da godt for noe.

Ikke så mystisk, bare søkk irriterende: Min skrantende mobil er i koma. Det vil si skjermen har plutselig blitt ujevnt lysegrå uten å vise noen tegn og symboler. Alle kjente gjenopplivingstriks forgjeves. Og det skjedde naturligvis i går da jeg for en gangs skyld var langt hjemmefra på tur til et sted jeg ikke hadde vært før, alene og incommunicado ettersom jobbmobilen lå igjen i den vanlige veska. En kan stole på Murphy! Må få ut fingeren og bestille ny fluksens! Så kanskje det også er godt for noe.

Januarblues

2010-01-18T21:23:00.005+01:00

Mens husbonden er en snartur i dette vinterlige sunnmørslandskapet (et til av musikerens mobilbilder) og i skrivende stund antakelig koser seg med badstu og snøbad, sitter jeg hjemme og sturer. Gruer meg til å gå ut og måke helgas snøfall, småsørger over at vesleprinsessa er på flyttefot hinsides hyggelige impulsbesøk på ettermidagen. Irriterer meg lysegrønn over at fjernkontrollen til tv-en forsvant på uforklarlig vis her om dagen da julepynten åkte på loftet.

Det er ikke synd på meg. Husbonden kommer igjen i morra, og uansett er jeg lite glad i snøbad. Veslejenta får det fint dit hun kommer, kommuniserer fint på telefon, og dessuten er vi er da mobile, for søren! Snøen er lett å ta med skyveren, og fjernkontrollen dukker nok opp bare jeg slutter å lete. (For sikkerhets skyld har jeg ransaket alle utbårne julepyntesker og søpleposer, de er frikjent.) I mellomtida har jeg bøker, frølister og radio. Så det er slett ikke synd på meg, men småsturer gjør jeg lell. Håhåjaja!

Kaste ut jula?

2010-01-08T12:59:00.003+01:00

Jeg kvir meg. Riktignok varmer juletreet godt når det fyres opp, men ovnen blir så søkkende full av aske etterpå at vi må la varmen dø helt ut og tømme aske. Ikke så morsomt når termometeret viser -30! Trafikk ut og inn av iskalde kott med esker og stash er heller ikke fristende under sånne forhold. Dessuten varmer det liksom litt med røde julesaker i huset, i sjela i alle fall. Ikke drysser treeet nevneverdig heller, det er av typen kortreist og seinthogd norsk gran. Så her blir nok jul til tjuendedag i år også.

Vesleprinsessa er av en annen oppfatning. Hun betrakta det litt slitne juletreet i stua der hjemme: - Hvis vi ikke kaster ut det stygge juletreet snart, må vi pynte det på nytt igjen!

God helg, folkens!

Vi tenner våre lykter

2010-01-04T07:24:00.010+01:00

Nettopp tilbake etter romjul og nyttår på Sunnmøre. Det har vært noen late, gode dager, riktig til å samle overskudd og innsatsvilje av. Uvant kaldt til der å være, og snøen lavet ned, slik at det nå er mye mer av den der enn hjemme. Ingen hagevandring for å speide etter nyttårsblomster, altså. Men gledelig nok ingen rådyr- eller hjortespor i hagen heller!

Sjølve nyttårsfeiringa ble en særdeles fredelig affære. Mannfolket mitt var småforkjøla og tung i hodet, så vi meldte avbud til vennelaget og holdt oss hjemme. Det ble riktig koselig med god musikk, reker, hvitvin og masse levende lys. I det fjerne så vi fyrverkeri fra Synnalandsneset og fra øyene samt lengelysende, utdaterte nødbluss over havet. Se i nåde til den stakkaren som sender opp nødbluss på alvor en nyttårsaften! Sjøl hadde vi ingen futt og smell, bare snølykter på trappa, de lyste så mjukt og stemningsfullt.

Takk for alle hyggelige stunder i 2009, mine hage- og bloggvenner, og godt nyttår!

Jeg hadde idiotisk nok lagt igjen kameraet hjemme. Musikeren min tok mobilbilder av snølyktene før han dro på nyttårsfest.

Julepatruljen

2009-12-21T10:51:00.010+01:00

Tradisjonen tro har jeg siste helga før helga vært hos mor mi. Jeg reiser ned lasta med julegaver og kakebokser, bruker dagen til å lage jul hos henne og evt. gjøre de siste matinnkjøpa. Alltid et koselig avbrekk, og ekstra koselig i år, ettersom julepatruljen ble fire personer sterk. Musikeren kom med tog fra Oslo, og mellomsøstra mi og hennes yngste kom også. Vi bar fram julepynt, den yngre garde pynta juletreet (innkjøpt og medbragt av søster), hun som er kunstnerisk av seg pynta pepperkakehjertene (som jeg hadde bakt) til treet mens jeg skurte steikovnen. Og mor mi pekte og forklarte hva som skulle hvor. Skikkelig teamarbeid!

Utpå kvelden var stemningen på plass, julebaksten prøvesmakt og godkjent, og jeg vendte nesa nordover lasta med musikeren, returpresanger, juleblomster og de siste gavene innkjøpt underveis. Stor trafikk og glatt føre gjorde hjemturen lang, køen holdt mellom 20(!) og 50 til vi var godt forbi Lillehammer.

Det begynner å bli orden på sakene hjemme også. Har grovrydda huset og gjort meg ferdig med baksten, nå gjenstår vask og pynting. Egentlig er jeg helt i rute - akkurat like forsinka som jeg pleier være. Flere har skrevet om hva som trigger julestemningen hos dem, jeg kan føye på noen punkter for egen del. Det handler mye om lukter, ser jeg:

- Pepperkakelukt i huset. Pepperkakehuset sørger for at den holder seg hele jula.
- Når adventkalendervinduet fylles med røde filthjerter
- Svibellukt. Alltid hvite.
- Å sitte å pusle med ymse forberedelser aleine om kveldene til akkompagnement av herreavdelingens juleverksted
- Seine nattetimer med julebrevskriving (for hånd!) og tekanne
- Julepatruljen hos mor mi
- Grønnsåpelukt fra nyskurte bord og dører
- Min julemusikk. The Source of Cristmas og Bugge Wesseltoft, John Lennon og Pogues samt alskens julesanger på ymse språk og Julekveld i skogen.

Ha en fin innspurt, folkens, men spurt med måte! Ingen mening i å ligge langflat over målstreken som en langrennsløper!

Hei hå, nå er det like før

2009-12-17T13:38:00.004+01:00

Sitter og pepper meg opp til førjulstidas mest frykta seanse: Det står julegaveraid på agendaen. Jeg liker å shoppe jeg, til en viss grad. En hverdagsformiddag og i bokhandler eller hagesentre. Men trengselshandling pga gaveproblemer, særlig når jeg ikke riktig vet hva jeg skal ha? Dobbelt ille fordi mannen i mitt liv insisterer på å delta, han som får frysninger bare han går inn døra til kjøpesenteret. Håhåjaja, jeg overlever nok i år også. Og heldigvis er lista over mottakere kort pga den velsigna fulle vottekorga. Anita anfører at selbuvotter er det heiteste av julegaver nå, så da har jeg kanskje truffet trenden for en gangs skyld. Miraklenes tid er ikke over!

Ikke julebakstens heller. Og hva blir man ikke frista til å forsøke på forum og blogger! I går ble det kanelstjerner (bortimot perfekte), skjærereir etter ToneMs metode og det søte livs oppskrift (ditto, og gode!) og honningkake type smgj (for mye stekt, men deilig smak) . Nå gjenstår goro og pepperkaker, og muligens krumkaker. Me fær sjå.
Og så må sylta i lake. Men takket være den har jeg i alle fall ferdig middag: Ertesuppe på syltekrafta med byggryn, løk, kålrot, gulrot og timian. Deilig!

På oppfordring: Nøttekaker

2009-12-16T07:34:00.006+01:00

Da mannen i mitt liv for noen år tilbake satte seg sjøl på streng kolesteroldiett for å unngå medisinering, og således ikke ville spise noe som inneholdt smør og fløte, gikk jeg på jakt etter småkaker uten. En hel serie ble testa, disse nøttekakene med sitron har blitt blant de faste. Spesielt populære hos husets menn. Kjappe å lage, ingen trilling eller kjevling! Porsjonen blir omtrent to plater. De hever ikke noe særlig ved steiking. Skal være bra til frysing, vi har ikke prøvd.

75 g hasselnøtter
75 g valnøtter
75 g mandler
150 g sukker
55 g hvetemel
skall og saft av 1 sitron
1 stort egg

Hakk nøttene i matmølle, bland i sukker og mjøl. Slå sammen egg, revet sitronskall og sitronsaft med en gaffel og bland det i det tørre. Sett deigen på bakepapirkledd plate med teskjeer, steik i ca 10 minutter ved 180 grader, midt i ovnen.

Skal oppdatere med bilde når jeg rekker, bare advarer om at disse kakene baker du for smakens skyld og ikke for utseendet.

Tapt og funnet

2009-12-14T12:13:00.009+01:00

Tapt: Kampen mot egen julenedtellingsarbeidsplan. Ny og mer realistisk må utformes.

Funnet: Kakeoppskriftene mine! I en boks nederst i kommoden sammen med julemerkelapper og bånd. Det lønner seg å pakke inn presanger av og til. Puh!

Bakt: Baselerkaker, peppernøtter etter brumunddalsnaboens oppskrift, nøttekakene med sitron, svigermors vaniljenøtter, og dessuten Sifoladens små juletertærter med hasselnøddemazarin (takk, Britt Åse!). Deiger står klar til pepperkakehus og figurer, goro og kanelstjerner. (Og så vurderer jeg skjæreredene, vi får se.) Ingen bilder tatt så langt, jeg kan muligvis dandere et kakefat når ferdig med alle sju - nei 10-11.

Ellers? Lørdag gikk med til julemarked på Rudi gard. Kjempekoselig, anbefales! Vi i rosegruppa fikk solgt gele og marmelade for omtrent 5000 kr på 2 x 4 timer, det var slett ikke verst. Det er mye igjen også, så vi får teste andre evenementer på nyåret. Ikke minst fikk vi flere interesserte rosemennesker i tale, og flere på mailinglista vår.

Søndag kom veslejenta og mor hennes på besøk. Vi trilla marsipan og sang luciasang, ellers fikk jul være jul til de vendte nesene hjemover. Liten innspurt med noe bakst på kvelden. Men resten av kakene må vente. I kveld må jeg lage sylte, det er så vidt den den rekker å bli ferdig til lille julaften da den etter vår tradisjon skal prøvesmakes både lenge og vel.

Ettersom det er lite hipt å finne i nærbutikkene i år, har jeg tatt opp de første fra kjelleren til driving. De to første viser knopp. De rekker nok ikke ut til jul, men jeg juksa med tre hvite navnløse fra Rimi. Og så har jeg fine, hvite svibler i gullpotter. På kontoret blomstrer Plantasjenhippene. Miracle er dobbel og lyst orangerød, så der tror jeg miraklet har skjedd alt, den ser slett ikke ut som på bildet fra Hadeco. Merry Christmas er riktig så fin og julerød, Intokazi er som den skal være. Rent bortsett fra at ingen av dem har røtter å skryte av, løkene rugger fram og tilbake i pottene så jeg må lene blomstene mot vindusruta. Jaja.

Nestenkatastrofe på kakefronten.

2009-12-11T08:39:00.006+01:00

Julebaksten har kommet skeivt ut hos meg i år: Oppskriftene er vekk! De befant seg på sjøllaga matkort i en boks blant andre oppskrifter, men da jeg hadde stabla fram ingredienser her om kvelden for å begynne å lage deiger, var de plutselig ikke der. Sist sett jula 08. Krise i heimen, vi (jeg) må jo ha akkurat den varianten av akkurat de kakene til jul, tradisjonsmennesker som vi (jeg) er. Husbonden tar det med ro, han er ikke så opptatt av jul i det hele og slett ikke av småkaker, men jeg finner altså glede i slike tradisjoner. Etter forgjeves leteaksjon hele kvelden ble det klart at det måtte gjenoppretting til, nesten like tidkrevende som adresseboka hans.

Noen slag var greie å finne igjen. Takk og pris for at jeg samler oppskriftshefter i tide og utide! Berlinerkranser og bordstabler fant jeg i brosjyrer fra meierienes prøvekjøkken - de ble bakt i går, prøvesmaking viser at de smaker som de skal. Bordstabeldeigen var faktisk enklere å kjevle enn den gamle, det er helt OK for meg.

Evig eies kun det delte, sier de i genressurskretser. Det gjelder kaker også, jeg fant igjen baselerkaker på hageforumet og kanelstjerner på bloggen. Og noen oppskrifter finnes i trygg, håndskrevet utgave hos mor og svigermor, de kan jeg bare hente på nytt.

Derimot hadde jeg noen gode nøttekaker med tre slags nøtter, egg og sitronsaft. Jeg vet jeg fant dem på nett, jeg har lett, men ikke funnet. Derimot fant jeg mye annet, og med fantasifulle navn. Hva sier dere om skjærereir, måkelorter, møkkatrøfler, rosenmunnkaker eller revelorter? Sjekk variantene på det søte liv!

I dag skal husbonden på gutteklubbjulebord, jeg har tenkt å benytte ensomheten til bakst akkompagnert av julemusikk fra Bugge Wesseltoft og The Source. Og et lite glass vin eller tre, han kan jamen kjøpe seg brodder og stolpre seg ned bakkene på egne bein.

Bildet er lånt fra snakk.klikk.no

Utfordring fra Elsa

2009-12-03T11:07:00.007+01:00

Jeg har fått følgende utfordring fra Elsa :

1. Finn fram den 4. eller 7. bildemappa.
2. Finn fram det 4. eller 7. bildet.
3. Skriv litt om bildet.
4. Send utfordringa videre til 5 nye.

Jeg har vært borti noe tilvarende før, her.
Men det er da en god ide i blomsterfattige tider, så her er det 4. bildet i 4. mappe hos meg.

Sannsynligheten for å trefffe på et rosebilde i mine bildemapper er relativt høy, og jamen slo det til. Dette er buskrosa Nevada. Slett ikke av de rosene jeg helst viser fram, men det er ikke Nevadas skyld. Hun liker seg bare ikke noe særlig hos meg, og har foreløpig langt igjen på å bli den store, flotte busken jeg håpa på da jeg planta henne i 07. En av årsakene ses muligvis rundt blomsten, hun står i et meget veletablert felt med lavendel. Tenkte det skulle bli fint, jeg, men enn så lenge når hun knapt over lavendelblomstene, en puslete liten halvmeter. Bladene har gulna og falt av utpå sommeren hvert år hittil, men svartflekk er det ikke. Dårlig sted? Mandagseksemplar? Ikke vet jeg, men sorten fortjener nok bedre stell og en bedre plass. Jeg har sett stormvakre søstre av mi lille pusle i andres hager.

Utfordrer Anita K, Miamaria, Vigdis, Potentilla og Marit.

Er du min type?

2009-12-01T16:15:00.001+01:00

Jeg har blitt utfordra av Alt Godt til å blogge om blodgiving.

Vi snakka om det her om kvelden, mannen i mitt liv (forfremma fra sur gubbe) og jeg, etter et nyhetsinnslag om saken. Ingen av oss er blodgivere. Og hvorfor ikke, egentlig? Behovet er skrikende, ellers friske folk har ikke vondt av det, og ikke lider vi av angst for nåler og stikking. Men ikke visste vi hvor og når det var mulig i vårt distrikt.

Nå vet jeg. Jeg fant greit fram til kontaktinfo for Blodbanken Lillehammer. Det viser seg at de har åpent en kveld i uka i tillegg til formiddagene, det gjør det enklere. Så da har jeg meldt meg som blodgiver, om de kan bruke meg. Såpass kan jeg vel gjøre for mine medmennesker.

Jeg vil gjerne sende stafetten om å blogge om temaet videre til Villrose, Mariann S, Mari Anne og Tone M.

Roseduft i november

2009-11-30T08:34:00.002+01:00

Jeg koker rosegele om dagen. Jeg pleier utsette det til mørke seinhøstkvelder. Først og fremst fordi sommeren er altfor kostelig til å stå innadørs og svette over grytene. Da lager jeg bare safta - og det er fort gjort.

I juli bugner sunnmørshagen min av historiske roser. Her er albaroser og gallicaer, moseroser, centifoliaer, borbonicaer og portlandroser. Alle dufter, alle er garantert usprøyta og alle egner seg til rosegele. Jeg pleier uansett å gå en runde og knipe visne roser og pusle om buskene. Når jeg høster kronblader til rosegele tar jeg dem bare en dag eller så tidligere, akkurat når de skal til å drysse og kronbladene løsner lett i handa. Jeg blander alt i bøtta. Vinrøde, rosa og nesten hvite, helhvite også om jeg har mange mørke. En koselig og velduftende seanse! Når bøtta er stappfull, går turen inn på kjøkkenet, rosebladene tømmes i stor rustfri kjele og overhelles kokende vann. Så trekker de et kvarters tid før de siles av og tilsettes litt sitronsyre. Ferdig avkjølt rosesaft går i frysen til det blir tid for å bearbeide videre.

Men nå, når snøen daler og blomsterabstinensene setter inn, er det tid for å legge sommeren på glass. Flasker og kartonger med dyrebar rosesaft hales fram og tines, allerede når jeg slår det over i syltekjelen strømmer duften ut i kjøkkenet og fryder min rosehungrige sjel. Raskt oppkok, pektinpulver og sukker i passelige mengder, skumme av, og så rett over i varme små glass. Og så må det bare stå og kjølne og stivne. Og dufte! Jeg har slett ikke råd til å sette på avtrekksvifta og trekke den deilige sommerduften ut i kulda. Den må nytes, så får det heller dogge på vinduene. Det er så allikevel meg som må ordne dem om malinga sprekker opp. På kjøkkenbenken står en rubinrød arme av små sekskanta glass med sommersmak og duft, til eget bruk og til gaver.

Vi pleier stille på julemesse med rose- og epleprodukter for å skaffe inntekter til rosegruppa vår, og jeg koker så gjerne litt ekstra. Hele prossessen er en sanselig opplevelse!

Edit:
Hvis noen vil prøve sjøl er mengdeforholda jeg bruker slik:
Til 1 l sammenpressa roseblad - 1 liter kokende vann og 1 ts sitronsyre.
Geleen:
1,25 l rosesaft kokes opp, tilsett 1 pose pektinpulver (grønn Certo), la koke 1 minutt.
Tilsett 1,25 kg sukker og la koke opp igjen, skum av og fyll på glass.

Den tida av året

2009-11-27T12:48:00.004+01:00

Julekalendertid.!
Satt noen timer i går og pakka inn 96 små pakker, kalendere til mødrene våre og barna våre. Joda, barna er voksne og mødrene godt voksne, men jeg har vanskelig for å kutte ut tradisjoner. Det er litt koselig å pusle med, forhåpentligvis for mottakerne også.
Innholdet er av det enkle slaget - smågodt i 24 varianter. Dertil en liten lapp som til og med i fjor inneholdt et limerick, men nå har jeg kommet til veis ende i samlinga og måtte finne på noe nytt. Det ble hagevitsetegninger funnet på nett, ganske fornøyelige, fra Mark Parisi (Off the Mark).
Når jeg får sendt småpakkene ut i verden må jeg pønske videre på kalenderoppgaver til forumet, der har jeg en smule dårlig samvittighet.

Så har jeg fått en award av Mariann. Tusen takk, så hyggelig!
Den skal egentlig sendes videre til 15 nyoppdaga blogger - men jeg har knapt rukket lese noen nye blogger siste halvåret, så det får være. Jeg kan kanskje komme tilbake til det når jeg finner noen nye til lista mi.

Forundringspakke

2009-11-26T07:51:00.005+01:00

Rapport fra heimen: Gubben har kommet langt i gjenoppretting og er mindre sur.
Hvilket er heldig, for så trengte jeg ikke anstrenge meg for å skjule henrykkelsen da jeg pakka opp pakke fra snille Orchis i går - som om det hadde latt seg gjøre.

Det begynte med et storsinnet tilbud om en småløk av Hippeastrum x Johnsonii. Så kom det fram at han hadde to varianter av denne, at jeg fikk begge, og at det dessuten var lagt i litt ekstra. Jeg var derfor rimelig spent da jeg pakka ut:

Hippeastrum x Johnsonii, 2 stk. (Småløk?? Nærmer seg konfirmasjonsalder de babyene der)
Crinum powellii, 2 stk. (Søking på forumet tilsier at de kan behandles omtrent som hippene)
Cyrthanthus elata, flere (Skal ha hvileperiode om vinteren, men jeg kan vel jukse litt og la dem vokse først)
Lilium longiflorum, mange små (Disse skal til Møre, jeg tviler på om de klarer hjemmevintre)
Hibiscus coccineus, en mengde frø (Orchis antyder at de kan være hardføre nok i sunnmørshagen, jeg får teste både der og hjemme inne. Men som sagt en mengde frø, så om det er flere som vil prøve må dere hyle ut!)

Jeg er overvelda, takknemlig og spent på om jeg klarer ta skikkelig vare på skattene!

Sur gubbe

2009-11-24T14:53:00.005+01:00

Kjær mann har mange navn - mannfolket, kjæresten, skipperen, husbonden, samboeren osv osv osv, i tillegg til ei lita remse som ikke egner seg for offentliggjøring. Alt etter humør og sinnsstemning hos både han og meg. Men i dag er han gubbe. Sur gubbe.

1) Han har tilbrakt ei uke med båtfiksing og hummerfiske. Resultatet er null hummer, vond rygg og båt som fortsatt ikke er friskmeldt for motorproblemer. (Det er en garantisak, men koster tid og ergrelser.)

2) Han skulle i dag sykronisere adressebøkene på macen og sitt nye leketøy iphonen, og klarte i prosessen å få dem til å slette hverandre. (Adressebøkene, altså, duppedingsene er like hele.) Bare for etterpå å oppdage at den backupen han hadde av adresseboka bare inneholdt sjølve boka, ikke adressene. Himmel og hav! Jeg må innrømme at den hadde fått meg til å surne også.

Jeg tror det er betimelig å finne på noe utafor husets fire vegger i dag.

Hipp, hipp

2009-11-17T11:43:00.008+01:00

Jeg klarte ikke dy meg lenger. Nå er hippesesongen i heimen og på kontoret offisielt åpna!

Planen - i den grad jeg har noen - er å plukke opp nye og interessante hipper fra butikkutvalget utover høsten og nyte dem først, og la de gamle få litt lenger tid i kjelleren før driving. For å være noenlunde sikker på knoppsetting, og for at ikke alt skal komme samtidig.

Men hittil har butikkutvalget vært elendig.

Blomsterbutikken har dyre Intokazi, punktum. Kiwi har en navnløs hvit, Mega har ingen så langt. Dermed ble det Plantasjen likevel, der var et bord med Miracle og Merry Christmas til 29,90. Det ble med hjem en av hver (til tross for navnet på sistnevnte). Så var det et bord med noen litt dyrere, men bare sorter jeg har. Tok likevel med en Intokazi, noe hvitt bør man ha. Mester Grønn hadde tre forskjellige navnløse, men så nøden var jeg ikke med de tre innkjøpte i bagasjen.

Jeg håper bare ikke utvalget er symptomatisk for sesongen, dette var særs lite spennende. Så lite spennende at jeg spedde på med et lite knippe Schlumbergera - hvit, rosa og gyllen. Det er mine første noensinne. De er også navnløse, men hvem sier jeg må være konsekvent?

Bildet er lånt fra Hadeco og viser Miracle.

Høysesong

2009-11-09T19:37:00.008+01:00

For denne karen, nemlig, fotografert av fiskermannen på kjøkkentrappa vår i går. Er han ikke flott? (Og da mener jeg hummeren, ettersom det er han jeg viser fram, hehe!)

Vi hadde med oss et vennepar vestover for fiske og hyggelig lag i helga, og ble velsigna med mildt og vakkert vær. Vi jentene gikk noen deilige turer, men ikke så lange at det oppveide for all den deilige maten mannfolket varta opp med. (Bacalao fredag kveld og en lekker, luksuriøs gratinert fiskerett med krabbe og reker i gratengsausen lørdag.)

Hummeren befinner seg derimot i fryserens buk og venter på artsfrender. Fiskeren fikk to stykker trygt over minstemålet i løpet av to netter og var rimelig fornøyd. Men to hummere giver ingen hummerfest, han har bestemte planer om snarlig friuke til båtstell og teinefiske. Kan jeg da gjerne gå med på, så lenge jeg får være med på festen!

Hekser og engler

2009-11-02T07:46:00.006+01:00

Det mest hagemessige som skjedde i helga var at jeg bar inn krukkeroser for mor mi, strippa dem for blad med svartflekk og fikk dem ned i kjelleren. På hjemveien etter besøket var jeg som snarest innom plantasjen, jeg styrte forbi alle de alt for tidlige julesakene på jakt etter hippeastrumtrøst i kulda. Joda, der var et bord med små røde og noen få større hvite. De hvite var Intokazi - som jeg har - for bortunder hundrelappen. Uaktuelt. Men hadde de røde hatt et annet navn enn Merry Christmas hadde jeg formodentlig tatt med en, sjøl om de også var dyrere enn størrelsen skulle tilsi. Angrer faktisk litt. Men pytt, snart er de i dagligvaren også.

Hjemme har visst telen satt seg for godt denne høsten, så luking er umulig. Kompostsekkene i uthuset er også gjennomfrosne, dermed blir det vel til at jeg følger vel Dags råd og lar være å gi rosene nistepakke i år. Mannfolket hadde ei økt lørdag med sag og greinsaks, han reduserte einerkrattet i kontorhagen slik at det ikke skulle velte seg over en gangsti når snøen kommer. Samtidig fikk jeg tatt vinduene samme sted på utsida. En kald fornøyelse i tre grader minus (det var nok rødsprit i vaskevannet til å fryde en uteligger) men tilfredsstillende å få det gjort.

Ellers har vi hatt helgebesøk av vesleprinsessa, for anledningen utkledd som søt, lita heksejente med fargerik kjole, spiss hatt, gresskarbøtte og plastflaggermus i strikk. Jeg, som egentlig er motstander av hele den importerte feiringa, for bygda rundt på jakt etter gresskar å lage lykt av, men var nok flere dager for seint ute. Halloweenfest fikk hun likevel hos ei jevnaldrende venninne, og de hadde hatt flere trick-or-treat-besøk på døra. Stor stas! Hos oss har det ikke vært noen siden den gangen jeg prøvde å tilby epler og nøtter, det var småheksene ikke interessert i.
På en eller annen måte begynte hun (helt passende for anledningen) å snakke om døden.
- Alle dør en gang, både dyr og mennesker, forklarer hun.
- Og da blir vi til engler! sier hun gledesstrålende, før hun tilføyer:
- Eller bakterier.

MeMe blog Award og utfordring

2009-10-29T10:30:00.004+01:00

Jeg har fått denne fra Sigrid.

Utfordring :
Utfordrer 5 personer och berätta det för dem samt personen som utmanat dig. Varje svar måste börja med första bokstaven i ditt namn. Alla svar måste vara riktiga, hitta inte på ord. Om personen som utmanade dig har ett namn som börjar med samma bokstav som ditt, får du inte ge samma svar som han/hon gjort. Du fårheller inte skriva samma svar 2 ggr.eller skriva ditt namn som svar(förutom fråga 1).

Denne mener jeg at jeg var bortom i en norsk utgave av tidligere? Åkkesom, jeg lar det stå til:
1. Vad heter du: Berit
2. Ett ord på 4 bokstäver: Brum (sier magen min nå)
3. Flicknamn: Bergit (det het min mormor)
4. Pojknamn: Bjørnar
5. Yrke: Bøkker (det finnes kanskje såvidt noen tønnemakere fremdeles?)
6. Färg: Bleikrosa (som mine vakreste roser)
7. Klädesplagg: Bukser
8. Mat: Blåbærpai
9. Sak i badrummet: Bomullspinner
10. Plats/Stad: Brumunddal (der vokste jeg opp)
11. En orsak att vara sen: Biltrøbbel
12. Något man skriker: Blæh!
13. Film: Bestevenner (Den passa vel fint)
14. Något man dricker: Beaujolais (Mmmm!)
15. Band: Beatles
16. Djur: Brølape
17. Gatunamn: Biskop Darres gate
18. Bil: Bugatti
19. Sång: Bendik og Årolilja

Jeg sender utfordringa videre til smgj, ToneM, Vigdis, Anita og HildeG

Sigrid har også sendt meg denne:

MeMe blog award
Med denne Awarden følger ei utfordring.
Jeg skal skrive sju ting om meg sjøl og sende Awarden videre til sju andre bloggere.

1. Jeg har svart belte i utsettelser
2. Jeg er henfallen til Sudoku
3. Jeg er et typisk skippertaksmenneske
4. Jeg er en natterangler
5. Jeg eier ikke disiplin ved plantekjøp, stakkarene blir ofte stående uplanta i månedsvis
6. Jeg har sørgerender under neglene hele sommersesongen
7. Jeg lider av sterk vegring mot klesbutikker

Denne har visst også sirkulert ei stund, jeg sender den forsøksvis videre til
smgj, ToneM, Elisa, Anita, Vigdis, Herdis og HildeG
Som dere ser er jeg lat og kjører doble utfordringer her. Det står dere fritt til å ta opp hansken eller la den ligge!

Rød løper

2009-10-28T07:48:00.009+01:00

Det var førpremiere på Bestevenner på Lillehammer i går. Stor festivitas, pent antrekk og rød løper, og brus i høye glass. Taler og blomster til de impliserte før filmen. (Bildet er lånt fra dagens GD)
Og det var grunn til å markere litt ekstra: Første spillefilm fra innlandet, fra filmselskapet, fra regissør Christian Lo og produsent Trine Aadalen Lo, filmdebut for de unge skuespillerne - og altså spillefilmdebut for komponist og musikkprodusent Eirik Myhr. Vår sønn! Svulmende hjerte og klump i halsen.

Filmen er virkelig bra. En gripende historie, inspirert av en hendelse i distriktet. Godt fortalt, vakkert fotografert og med dyktige skuespillere i alle ledd, ikke minst imponerer ungene. Her er humor og drama, intens spenning og vemod - og små spark til systemet og firkanta politikere. Jeg er naturligvis lettrørt, men det var ikke bare mine tårer som silte underveis! (Og nei, jeg røper ikke hvordan det gikk til slutt.) Musikken er nydelig, støtter opp under handling og stemning og bidro garantert til både befriende latter og mange våte øyekroker i salen. Så har de fått med seg en hit fra Blacksheeps kommende CD til en scene samt rulletekst. (Ironisk nok er det vel den låten folk vil huske, men musikeren tar den sida av saken med knusende ro.)

Det er modig av filmskaperne å velge en slik historie. For hva skal den ikke kjempe mot der ute? Inneklemt mellom Knerten og Blåfjell som alle - ikke minst foreldregenerasjonen - har et forhold til. Og i dag kommer Michael Jackson-filmen. Det ville være synd og skam om en så vesentlig, nyskapende film skulle drukne i det mer velkjente og kommersielle.

Jeg skal se filmen igjen. Se den du også! Ta med deg unger i passende alder (7-års grense) om du synes du trenger alibi.
Edit: Her er filmanmeldelse fra GD.

Mildt, stille oppholdsvær

2009-10-26T07:29:00.007+01:00

i sunnmørshagen i helga. Herlig! Roseblomstringa har tatt seg opp igjen, fine blomster (om ikke så mange) på Mme Boll, Honorine de Brabant, Stanwell Perpetual, Portlandica, Rose de Rescht og Altaica. Men sola er vekk for i år, så det dabber nok av snart.

Stille vær = sjøvær, så skipper'n og jeg benytta sjansen og dro på koseluftetur med skibet lørdag. Turen gikk rundt Midøya, en stille tusletur på en 3-4 timer. Lenge sia sist nå. Turens høydepunkt var ei havørn som strøk rett over båten og videre tett over havflata mot øya. Majestetisk! Vi ser ofte ørn, men sjelden så nær.

Mildt her hjemme også, men alt ute er knekt av kulda for i år. I dag tidlig var verden pakka inn i bomullstett tåke, men den letter nå, ser jeg. Håhåjaja, når jeg kommer hjem fra jobb er det mørkt uansett. Skal jeg få utretta noe utadørs her må jeg skulke jobben eller holde meg hjemme i helgene.

Det var en deilig, deilig dag

2009-10-22T16:06:00.007+02:00

Mormor og morfar har fått æren av å putte treåringen til sengs. Hun er skikkelig trøtt, men skal ha mange godnattklemmer, og så skal mormor synge godnattsang. Jeg har attest på "brukbar sangstemme" (direkte sitat) fra korlærer på folkehøgskulen, og jentebarnet klager ikke.

Det var en deilig, deilig dag, men tenk nå er den over
og alle som er riktig snill de ligger nå og sover
Og himlen som var blid og blå med mange tusen smil i
begynner først å le igjen en gang i morgen tidlig

Og ingen knopper gresser mer på markens solblå enge
nå er de trette, stakkars små, nå skal de sove lenge....
Veslejenta er i halvsøvne, men avbryter:
- Jeg synes det er så morsomt å holde marken oppi handa mi!

Det er litt problematisk å kvele latteren og synge videre, men det går.
Forklaring av ord med dobbelt betydning inngår ikke i god-natt-prosedyren!
Fra et hagegalt synspunkt viser hun lovende interesser, ikke sant?

Høst i sunnmørshagen

2009-10-16T07:41:00.013+02:00

Jeg er på etterskudd med det meste for tida, også i blogging og bildeoppdatering. Her kommer en rapport fra forrige helg, som ble tilbrakt på Møre.

Flere bloggvenner har vist fram hostaer i høstskrud - her er noen av mine. Det er hyggelig med plantinger som er dekorative hele sesongen, her synes jeg at jeg har fått det til. Hosta er jo seine om våren, men jeg har putta marsklosterklokker innimellom dem, så da har jeg tidlig vårblomstring også.

Tidløsene står fremdeles flott. Et aldri så lite under, når jeg tenker på all den storm, blæst og nedbør de har vært utsatt for. Men så er det plasseringa, da. Disse hvite ble i si tid planta i forkant av et rosebed. Nå står de nesten bakerst og midt mellom buskene, etter at bedet har blitt utvida i to etapper. Og det er jo synd, de fortjener virkelig en framtredende plass, nydelige som de er. Tro når det er gunstigst å flytte dem?

Sjøl om hele hagen har høstpreg, er det fortsatt noen roser som holder ut. Her er først Mme Boll. Hun er den eneste av rosene mine som har fått et bed helt alene, jeg planta tre stk tett sammen som midtpunkt i sentralbedet i rosehagen. Hun forsvarer plassen sin bra, velforma, duftende, frisk og fin, og nesten aldri uten blomster. (Ser dere at det er rim i graset bak henne?)
Quatre Saisons tar derimot reale pauser mellom florene. Dette blir det siste for i år, og det er ikke sikkert at veldig mange flere knopper rekker springe ut. Vel er det mildt klima, men sola er øyeblikkelig vekk for i år, vi hadde vel et kvarters tid med sol i tunet lørdag.

For undrenes tid er ikke over, det ble opphold og relativt lite vind i helga. Kaldt natt til lørdag, riktignok, vi måtte jamen skrape is av bilrutene her også. Men dagen ble fin!

Vi styra mest med noe vedkapping. Mannfolket rensa noen dreneringsgrøfter, så prøvde han fiskelykka uten særlig hell. Jeg rydda unna masse nedblåste greiner og bestemte at grasbakken fikk klare seg for vinteren som den var, før jeg tok for meg gras og mose i grusgangene i krydderhagen. Kom nesten i mål, bortsett fra på et par små kvadratmeter er det nå fritt for synlig gras og ugras. Frøplanter av bergfrue, timian og salvie ble transplantert til mindre utsatte voksesteder etter hvert som jeg kom over dem.

Problemet er mosen. Jeg har nok fjerna det grøvste, men det blir mosegrønt igjen før jeg vet ordet av det. Jeg tror jeg må kapitulere og ty til kjemi til våren. Mener det skal være et svovelholdig middel som kan brukes. Eller mosekverk for plen. Jeg trenger ikke være så påpasselig med doseringa heller, det spiller ingen rolle om ugraset ryker med i samme slengen.

På hjemmeplan har jeg nå spadd ned alle venteplanter i kjøkkenhagen, det er et årvisst høstpanikktegn hjemme hos meg! Mye burde vært lukt, rydda og ordna, men ettersom vi knapt er hjemme en hel helgedag har jeg ikke store forhåpninger. Det jeg får gjort nå før vinteren kan regnes som rein bonus.

Opptaksprøve

2009-10-07T07:31:00.006+02:00

Det svenske Rosforum har en uoffisiell klubb, Vintergraverklubben, der opptakskriteriene er at man har gravd rosegrop og plantet roser mens det ligger snø på marka. Det hele skal dokumenteres med bilder og publiseres på forumet sammen med søknad om opptak. Jeg har nå avlagt opptaksprøve. Eller snarere har jeg gjennomført tentamen, jeg mangler dessverre bildene. (Burde naturligvis kommandert ut fotografen, men jeg var snill for en gangs skyld.)

Jeg gjennomførte nemlig planen om å bruke dagslyset på ettermiddagen i hagen. Og siden det var plent umulig å se forskjell på ugras og småstauder under to centimeter snøslaps, tok jeg spade og kukompost fatt i stedet. Jeg fikk planta Glory of Edzell samt de tre frankofurtanaene Frankfurt, Agatha og Empress Josephine. (De tre siste har bodd i sunnmørshagen, men plassen deres er overtatt av mer interessante damer.) Rosene ble til overmål planta på tidligere utsett sted og behøver ikke plantes om til våren, ikke verst til meg å være! Det var ingen teleskorpe under snøen, så gravinga gikk omtrent som vanlig. Litt kaldt å ligge på kne, bare. Nå består Gildehagen av tre roser samt småstauder på barnehagestadiet. Det er overveiende sannsynlig at de fleste av dem må overvintre i kjøkkenhagen, om da ikke været folker seg og gjør det litt mer fristende å gjennomføre nye hageraptuser.

Det snør!

2009-10-06T14:36:00.003+02:00

Urk, det snør igjen!
Første snøen kom lørdag 3. okt, men den gikk i sola dagen etter.
Andre forsøk ser verre ut, det snør tett og legger seg på bakken samt på kalde tak og gule bjørker utafor kontorvinduet mitt. Og jeg som må liste meg hjem på sommerdekk, de skal ikke skiftes før i morra. Kjører mannfolkets Landcruiser i dag, og vi har satt bort dekkskift på den, det er er ingen jobb for kvinnfolk uten hjelpemidler eller mannf0lk med dårlig rygg.

Jeg hadde forsetter om fortsatt luking og graving i ettermiddag.
Søker om opptak i vintergraverklubben!

Bestevennertrailer

2009-09-30T17:30:00.005+02:00

Det har kommet trailer til Bestevennerfilmen som jeg skrev om i et tidligere innlegg. Min musikersønn står altså for all musikken, bare for å ha nevnt det enda en gang. Jeg tester om jeg får til å kopiere den inn her:

(Det gikk, gitt! Halvgamle kvinnfolk får det til om de bare plundrer litt. )

Jeg klipper Filmbins forhåndsomtale:

Julie, Mette og Naisha er bestevenner. Plutselig en dag forsvinner Naisha og ingen vet hvor hun og moren er. Uten annet spor enn en adresse skrevet med usynlig blekk, sniker Julie og Mette seg på nattoget til storbyen. Vil de noen gang få bestevennen sin tilbake?

Bestevenner er en historie om to modige jenter som tar saken i egne hender for å redde sin bestevenn. Noe som skal bli en nervepirrende reise som vil forandre livene deres for alltid.

Premiere 30. oktober

Stormvarsel til tross

2009-09-28T17:30:00.005+02:00

Vi reiste vestover i helga tross entydige varsler om storm og store nedbørsmengder. Denne gangen slo varslene til! Men temperaturen var god, og mellom de aller verste bygene gikk det godt an å være i hagen iført orange oljeuhyre type fisker. Så det var vi. Rart med det når en bare har et par-tre dager å gjøre ting på, da spiller været mindre rolle enn det gjør hjemme.

Fredag gikk med til å grave grøft for drenering av et meget vått område bak uthuset - det rant lystig i slangen da vi var ferdige for dagen, så vi vet at det virker. Greit med det! Med tida skal grøfta forlenges forbi stabburet og ut av tomta vår, men en dag om gangen som grøftegraver holder for min del.

Lørdag og søndag fikk jeg plassert ut diverse knoller og løk som ble tatt opp tidligere i sesongen, blant annet kom fjorårets eurobulbkrokus opp i det nye hostabedet. Ren luksus å ha et nytt bed å putte dem i, helt uten fare for å møte eksisterende løkgrupper! Jeg har fått en julerosebit i bytte fra Akoen, den ble plassert sammen med sine slektsfrender i forkant av parkeringsplassbedet. (Der har forøvrig frøplantene fra Inger Karin i vår vokst seg store og fine, det blir spennende å se fjeset på dem etter hvert.) Jeg fikk også lukt gjennom de fleste beda. Det kan faktisk være smart å luke i regnvær, røttene slapp uventa lett. For anledningen testa jeg hansker type vinyl engangs, det funka forbausende bra, fingertuppfølelsen noenlunde intakt, og det tok timer før første fingertuppen røk. Hadde jeg aldri forestilt meg! Grasklipp var ikke til å tenke på, ganske så greit det også, ettersom det er den hageaktiviteten jeg er minst begeistra for.

Hagen bærer preg av kontinuerlig regn og blåst siden midt i august, men noen lyspunkt er det da. Colchicumene ligger riktignok langflate i vinden, men både album og vanlig autumnale blomstrer! (Jeg har lånt et bilde av C. album fra eurobulb formedelst umulig fotovær).
Ei lita gruppe Tiarella wherryi trosser ufortrødent værgudene, det samme gjør noen seine storkenebb. Og faktisk noen roser: Mme Boll og Rose de Rescht lar seg ikke affisere, Honorine de Brabant presterer en enkelt værsliten blomst og Stanwell Perpetual noen ganske få. Alfred de Dalmas byr på drøssevis av knopper. Gjenstår å se om de springer ut, det er like før sola går bak fjellet for i år.

Hagetyttebær

2009-09-22T07:27:00.007+02:00

Jeg hadde store ambisjoner om skikkelige krafttak i hagen før høstkulda tar oss på alvor. Og det trengs virkelig! Fine værmeldinger og alt var lovende. Men fredag ringte barnebarnet og hennes mor og lurte på om vi hadde lyst på besøk, og sånne anledninger kan man bare ikke la gå fra seg.

Alle ambisiøse planer ble dermed lagt til side og aktivitetene innstilt på et barnebarnvennlig nivå. Vi fikk riktignok slått grasbakken, ellers ble det bare kos. Vi plukka epler og bakte eplekaker, smakte på de aller siste bringebæra og solbæra, og så var vi på tyttebærtur.

Vi har nemlig en liten flekk nærmest gjerdet mot skogen der det er skogbunn med blåbær- og tyttebærlyng. Nå var her helt rødt av tyttebær, så søndag tok vi med småspann og og gikk på bærtur i egen hage. Finfin aktivitet for hele familien! Stor var overraskelsen da resultatet ble nærmere sju liter, vi hadde ingen anelse om at det var så mye. Meget varierende størrelse på bæra, men den var fin, god og moden. Det spørs vel om den hadde blitt plukka i det hele tatt om vi ikke hadde fått så fint besøk.

Helgas gullkorn fra vesla:
Hun plukker et haugmanneple fra treet og smaker. Det er litt surt, og hun informerer morfar om at hun ikke vil ha det likevel. -Legg det der på bakken, du, sier han. Hun så gjør, ser alvorlig på morfar og sier: - Nå har den fått et trygt og godt hjem.

Bestevenner

2009-09-15T09:52:00.010+02:00

Jeg må få lov å skryte litt:

Musikeren min avslutter i disse dager arbeidet med musikken til barne- og familiefilmen Bestevenner. Det er et ganske stort sprang fra oppdraget som Vræl-Eirik i Jubalong på Barne-TV (der han fikk utlevert en ny unge å lage sang sammen med hver uke) til komponist, arrangør og produsent for musikken til en helaftens spillefilm! Det er riktignok noen trinn mellom, som musikk til noen TV-produksjoner og kortfilmen Lille Frø, men likevel. Mor er råstolt!

Filmen har premiere 30. oktober. Gjett hvem som skal på kino da!

Det ligger ute en Teaser for filmen på YouTube nå om noen har lyst til å se og høre. Den er laga for ei tid sia, så ta høyde for at mye er upolert enda. Det skal komme en trailer om en fjorten dagers tid som er bedre lydmessig og mer representativ for filmen også.

(Og hvordan i huleste lager jeg sånt fint YouTube-bilde til å spille av direkte i bloggen?)

Hufsebesøk

2009-09-14T09:51:00.005+02:00

Is på bilvinduet i dag tidlig!
Frykter for alle mine hippeastrum som fortsatt står ute uten noe slags beskyttelse. Urgh!
Jeg tenkte nok på det da jeg kom hjem fra helgetur i går kveld til fullstendig stjerneklar himmel. Men jeg trodde sju grader var tilstrekkelig margin, så jeg lot hodelykta henge på knaggen og hippene stå. Det straffer seg å være lat! Får ta dem inn i ettermiddag og håpe det beste.

I det minste bør myggplagen være over for i år.

Høstdugnad

2009-09-11T08:19:00.017+02:00

Onsdag var det dugnad i prestegarden igjen, årets siste, og det var mye som sto på programmet. Deilig da at vi var hele 19 frammøtte, så vi fikk gjennomført så å si hele lista med arbeidsoppgaver. Den skarpsynte skal kunne finne tre velkjente roseentusiaster på øverste bilde: Vår kjære Dag som kom den lange veien ens ærend for å hjelpe til, her i samtale med Rosebladets redaktør, og i spissen for troppene lenger bak en kjent rosegartner fra Kvam.

Aller viktigst for oss i hagegruppa var å få fullført roseplantingen i et stort felt nedafor våningshuset. Vi begynte i vår, men tok til vettet og ga oss - jorda var mer velegna til ørkenplanter enn til roser. Utskifting måtte til, og det måtte vente til etter utstillingssesongen var over. Under kyndig ledelse ble masse spadd opp og trillet ut, jord og kukompost inn, og rosene ble planta. Barokkinspirert masseplanting: Ei rekke Stanwell Perpetual nærmest øverste mur, to rekker Rose de Rescht nederst. Og Celestial som markører og tyngdepunkt på hver side av trappa. Vi tror det skal bli bra!

Men her var flere arbeidslag i gang.
Fløyelsblomstene i teppebedet på flaggstangplassen har gjort sitt. De ble tatt opp og erstattet med påskeliljer, slik vi pleier om høsten.
Veronikaen i de mellomliggende kakestykkene står der permanent.

Alle grusganger ble også kantskåret og strammet opp, og alt grønt i grusen ble fjernet, både på denne plassen og på alle de andre grusgangene. Det var utrolig så mye som hadde grodd opp i løpet av den våte sommeren!

Blir det ikke fint, kanskje?

En av kara var usedvanlig dyktig med ljåen, han fikk slått både langt gras, nesler og ugras på områder vi skal sprøyte og gjøre noe med neste sesong.

Og så var det kaffe og godord fra Stiftelsen innadørs etterpå.

Vel blåst og takk for innsatsen, både staute karer og grepa kvinnfolk!

Arbeidslivet er oppskrytt

2009-09-07T17:30:00.002+02:00

Jeg kunne godt venne meg til uker som den forrige, med to arbeidsdager og fem fridager.

Værmelderne lovte bare regn, men det ble det slett ikke. Når det gjelder Sunnmøre melder de ikke været, de spår. Som en av gjestene sa: I valget mellom Yr og virkeligheten velger jeg virkeligheten.

Torsdag var nydelig, mannfolket måtte kaste T-skjorta under utsetting av krabbeteiner, så varmt var det. En helt usedvanlig fantastisk solnedgang møtte gjestene våre da de ankom. (Jeg har ingen bilder, dere ville bare tro de glødende rosafargene var manipulert likevel.) Nyrøkt makrell og kålrotstappe på menyen.
Fredag var en smule våt, men vi fikk da til en liten båttur og rusletur før husets bacalao av sjølprodusert klippfisk. Lørdag var den store krabbedagen, og igjen var været på vår side. Folk koste seg i fjæra eller prøvde makrellen fra berget. Lunkne krabber nytt i friluft med hvitvin, loff, appelsinbåter og rømme med hvitløk, persille og bjørnerot til, det er slett ikke dumt. Varmen holdt såvidt utover kvelden at vi kunne sitte ute på benken mellom rundene i badstua. Deilig!

Hagemessig? Jeg slo grasbakken, planta mine tre byttehostaer ('Stiletto' fra Gullet70, 'Whirlwind' og 'Kiwi Full Monty' fra Sigrid) og gikk lukerunden før gjestene kom.
Heldigvis er en av gjestene av det slaget at han skjønner hva jeg sier når jeg snakker om moseroser, borbonicaer og remontering. Vi to fikk oss en lang og hyggelig hagerunde i godværet en formiddag, inkludert høsting av lommefrø og -bulbiller. (Resten av de sistnevnte tok jeg med hjem for utsending, nå er alle lovt bort for i år.) Det var riktignok ikke så mye å se, av rosene var det bare Mme Boll, Honorine de Brabant, Altaica, Portlandica, Stanwell Perpetual og Quatre Saisons som presterte noen blomster. Finest av staudene var noen seine storkenebb: endressi fra Solveig, himalayense, nutans og en rødlilla mørk jeg ikke husker navnet på i farten. Fint sto også Akoens hvite høstfloks og de hvite lychnisene fra smgj. Isnende kjærlighet, sa besøket mitt (lol). Ja, og så blomstrer aurikkelkanten så smått og en Tiarella wherryi. Hostabedene fikk også skryt, det er jo koselig.

Nå er jeg tilbake i hverdagen igjen etter ei veldig koselig helg. Ikke akkurat uthvilt, det blir gjerne seine kvelder i hyggelig lag, men det gir krefter likevel. Denne uka skal jeg antakelig jobbe minst fire dager...

(Leser korrektur her nå og merker for jeg vet ikke hvilken gang at hagen er full av innslag fra dere, mine kjære hagevenner. Takk for at dere lyser opp tilværelsen for meg!)

Dyreliv i garderoben

2009-09-01T12:02:00.006+02:00

Mannfolket fikk seg en forskrekkelse da han kom på jobb i går og skulle henge opp jakka si. Kleshengeren var opptatt! Der hang nemlig denne krabaten - meget levende og meget søvnig og bitteliten.

Hva slags flaggermus det er vites ikke. Dvergflaggermus, kanskje? Spørsmålet er hvordan den har kommet dit. Kontorbygget er potte tett, ikke engang noen ventil uten vifte og spjell. Det er en svak mulighet for at det er jeg som har sluppet den inn, jeg var nemlig på kontoret hans og gjorde unna noe regnskap kvelden før, og det var stappmørkt da jeg låste meg ut. Hvordan det nå er: etter fotoseansen ble krypet forsiktig hekta ned og flytta til utelampa. I dag tidlig var den vekk, så den har nok benytta natta til å finne et mer velgna sovested.

Jeg går ei langhelg i møte med krabbefest og huset fullt på Møre. Bilen er lasta opp, vi reiser allerede i ettermiddag for å forberede. Bare tre planter i lasta, byttehostaer. (Det er første forsiktige forsøket på å frakte ting med jord på i nybilen, mannen brumma bare bittelitt og bilen sa ingenting, hehe!) Jeg gleder meg, men det er fortærende at denne helga som har vært planlagt et helt år skal kollidere med så mange hagerelaterte ting: rosemøte i morra, Michael Marriot lørdag og dessuten seminar om restaurering av gamle hager m. marked der blant annet Helen skal delta. Sukk! Det hender jeg ønsker meg en splitta personlighet.

Til dere som venter på ruteliljefrø: Nå er frøa omsider gjenfunnet, fordelt på de interesserte og underveis i posten.

Fluesoppnytt

2009-08-27T07:19:00.005+02:00

Nei, jeg har ikke plukka og/eller spist fluesopp i år, verken den rødmende, den ringløse eller de mer helsemessig tvilsomme sortene. Men jeg har altså strikka et sett i fluesoppmønster i sommer, og synes det var betimelig å ta bilde av plagga før overlevering. Veslejenta feira treårsdag søndag, og dette var presang fra mormor. Spesielt lua ble erklært "søt". Den ble straks testa både på eget hode og andres, og dernest som veske og sovepose for ymse kosedyr.

Tema for festen var en miks av Lynet McQueen (borddekking) og Hello Kitty (meget rosa kake med skumfigurer), småjentene yndige i fine kjoler. De var ikke fullt så fine etter selskapet, det skal synes at de har hatt det moro.

Veslejenta har begynt å dikte og fortelle eventyr, særlig på lange bilturer er fantasien i sving. Veldig praktisk og underholdende for både henne og sjåføren. Her en dag kom hun med en lengre historie om noen slemme bestemødre - en hel gjeng av dem, faktisk. (Nei, jeg føler meg ikke truffet. Jeg er mormor, ikke bestemor, og dessuten er jeg snill.) De kjørte rundt og gjorde all verdens fæle ting, og til slutt brøt seg inn hjemme hos henne og stjal all cornflakesen deres. Huttetu!

Hagemessig: Jeg skulle følge Junis ide om å plukke inn og sette i hver sitt glass ei rose av hver av de som blomstrer. Det er da noen hos meg også! Men så så jeg meg rundt, og fant ut at de fortjente et ryddig hus rundt seg. Jeg utsetter til etter fredagstornadoen, da kan jeg nyte rosene innadørs samme hva slags vær.

Farvel til blomsterbilen

2009-08-21T07:40:00.008+02:00

Vår kjære Toyota Yaris Verso har tjent oss trofast i ti år nå. Det har aldri vært noe tull med den, vi har hatt vanlige service og skifta to lyspærer. Men nå begynner den å dra på åra, har fått noen interessante pipe- og skranglelyder, og det kan fort begynne å skje noe med både det ene og det andre. Så i dag er det slutt.

Erstatteren er en flunkende ny Toyota Avensis, og det skal bli deilig med en litt større og mer komfortabel skyss på langkjøring. Mannfolket er i hundre og vel så det og har allerede pløyd instruksjonsbøkene flere ganger. Men jeg er litt vemodig også og kommer til å savne versoen for de fantastisk praktiske egenskapene.

Slå ned baksetene og putt dem innunder forsetene, vips har du varebil. Gjort på tre minutter sjøl for ei kløne som meg. Vi har hatt to sykler baki, stående, måtte bare vri på styret og tjore litt.

For ikke å snakke om at det er den perfekte hagesenterbil og omreisende hagebil. Her har vært fylt opp med mye grønt gjennom ti år! Dessuten er den helt enestående å transportere gamle mødre i, de setter bare rumpa rett inn på setet og stiger ut igjen når turen er slutt.

Og så ser jeg at jeg ikke en gang har et skikkelig bilde av den trofaste sliteren, men den står altså bakerst av de to på dette, beskjedent bak noen av rosene den har frakta.

Fargerikt fellesskap

2009-08-18T07:33:00.014+02:00

Jeg fikk slått gras mellom regnbygene lørdag. Og ettersom miljøradioen, min trofaste trøster i slikt bråkete og ensformig arbeid, henger gjenglemt på Sunnmøre, begynte tankene å spinne rundt grasbakken min.

En på forumet har (hadde?) ei signaturlinje om at plen er millioner av akkurat like planter.
Det stemmer ikke hos meg! Det må sies at det eneste stellet den får hos meg er klipping, og vårraking om jeg rekker. Ingen gjødsel utover det klipperen legger fra seg, ingen vanning bortsett fra det overgartneren sørger for. En velstelt plen er et vakkert syn, men jeg har for stort område og for lita interesse til å bruke dyrebar fritid på denslags.

Resultatet er at grasbakken min varierer fra tjukk, feit eng til tørre, nesten skallete områder. Og artene er mange, her gjelder virkelig survival of the fittest! Gras av ulike slag, rikelige innslag av ymse mosearter. På de fuktigste stedene dominerer krypsoleia, på de tørreste rylliken. For noen år sia kom jeg til at jeg skulle omdefinere fra plen til grasbakke - det hadde omtrent samme effekten på ambisjonsnivået som da jeg omdefinerte kroppen min til skrott, hehe.

Om våren er et område kvitt av vårpengeurtens små sukkertopper, et annet blått av duftende sandfioler. Deretter følger den gule løvetannperioden. Hvis en klarer glemme at det er skamfullt, er det ganske pent det også. Men avblomstra strittende stilker er ikke pent, heldigvis blir det raskt etterfulgt av kvitkløverblomstring. Etter sommerferien har et område blitt blomstereng med blåklokker og prestekrager, og ryllikdelen er kvit og bleikrosa. Innslag av marikåper, kvitmaure, gulmaure, svever osv osv osv. Og nå framover kommer soppen, jeg plukka en liten tallerken lekre smørsopp før siste klipp.
Hvis monokulturer er økologisk betenkelig som mange hevder, er kanskje mangfoldet i grasbakken min et sunnhetstegn?

Jeg hadde også ei signaturlinje om plen en gang:
Should I weed the lawn or say it's a garden?
Enkelt valg!

Hosta for alle penga - og litt til

2009-08-12T16:25:00.011+02:00

Nevnte jeg at mannfolket synes hageprosjektene mine tar litt overhånd? Det har noen helt klare unntak. Hans yndlingstema i så måte er å kle av fjell! Dette området ble befridd for jord, busker og mose for noen år sia, og så anla vi et lite hostabed ved foten av fjellet. Nå har det vokst seg til, og vi er såre fornøyde med resultatet begge to.

I sommer har han rydda i skogen for kratt og lave greiner slik at vi ser dybden innover (her skulle jeg hatt et før-bilde ) og høytrykksspylt fjellet for mose (og da skulle jeg hatt et etter-bilde, jaja.)

Men litt til høyre for fjellskjæringa på bildet var det en liten skråbakke med gras igjen. Det burde vel være fjell under der også?

Det var det, ja. Under masse jord og røtter var det fjell, men med jordlommer innimellom, og ei ganske høy skjæring med bare jord og røtter.
Grave, hakke, banne, trille jord. Her går arbeidet mot slutten, jeg fjerna mer en tjue trillebårlass med flott humusrik og nesten steinfri jord i denne skjæringa! Ikke skal jeg kjøpe sekkejord på ei god stund.

(Feltet til venstre med eføy på ble kledd av i et tidligere prosjekt, forresten.)

Hva skulle vi så bruke det jomfruelige bedet til? For skyggefullt og grunt til roser. Mannfolket foreslo mer Hosta. Og tror dere ikke han kom med en stor lapp dedikert til formålet samt transport og følge til hagesenter. Av egen fri vilje. Undrenes tid er ikke over! Vi dro til Viddal i Brusdalen, der hadde de sannelig flotte planter og fortsatt bra utvalg sjøl midt på sommeren. Halv pris på stauder var det også, så vi kom hjem med ca 30 planter og hadde bare overskredet budsjettet med 10-15 prosent. Røverkjøp! (Og da har vi/han altså i følge de planteøkonomiske lovene spart en god tusenlapp som vi/jeg kan disponere til nye plantekjøp ved en senere anleding. Ikke verst!)

Da gjensto bare å plante, så nå ser det slik ut. Jordskjæringa øverst skal dekkes av fjellmarikåpe etter hvert som jeg finner planter, har såvidt begynt med det. Den er vintergrønn og fin og binder jorda bra, håper jeg.

Det så liksom så mye mer ut i kassene enn når det kom på plass i bedet, så det er fortsatt noen høl her og der. De sjølsådde er putta litt innimellom foreløpig. De er for små, naturligvis, men mellomromma får fungere som ventebed enn så lenge. Jeg må nok også plante om i gamlebedet til våren, der er for tett noen steder.

Avslutningsvis småbilder av de fleste hostaene mine, større utgaver finnes i albumet .
Først fra gamlebedet, der flere av plantene er milde gaver fra hagevenner:

Golden Tiara og fortunei Albopicta

Aureomarginata og August Moon

Undulata (min eldste Hosta), Sieboldiana elegans + en navnløs hvitkantet

Julie Morss og Toy Soldier

Og så var det nyanskaffelsene:

Great Expectations og Francee

Ventricosa og Wide Brim

Gold Standard og Blue Cadet

Og til slutt El Nino, en lekker blådugget sak som det dessverre bare var en igjen av hos Viddal.

(Mangler bilder av Gay Feather, Albopicta og de egensådde i nybedet samt en nylig delt puslete Joyce Trott.)

Ikke misforstå her: Jeg samler ikke på hosta slik som på roser. Da hadde det sikkert ikke vært to like noe sted! Jeg synes bare de er dekorative og spennende, og så er det litt ekstra hyggelig å dele gleden med den skaphostagale husbonden.

På Facebook

2009-08-11T07:24:00.005+02:00

Mannfolket rapporterer at Gildehagen min er på Facebook. Det er musikeren som har lagt ut et bilde av kofferten sin i den den blomstrende bilen, med kommentar omtrent som følger: "Mor mi har med seg hele hagen, mens jeg klarer meg med en liten koffert." Det er av sine egne en skal ha det.

Ellers? Jobbehelg på Møre. Vi har et fuktig punkt i badstua og brukte helga til å til å grave inntil en uthusvegg, drenere, slamme, legge grunnmursplast og kaste igjen grøfta med stein. Mine tidligste kusymrer må bo et annet sted for framtida! Så håper jeg bare at problemet er løst så vi slipper gjenta operasjonen på motsatt vegg. Hagemessig bare grasklipp, noe smånapping og deadheading. Ja, og så den obligatoriske fotorunden, men jeg har ikke lastet opp bildene formedelst tordenvær om kveldene, vil ikke risikere macen. Hagens vakreste var lilja 'Wedding Bells', som står med drøssevis av bulbiller igjen, bare nevner det. ;)

Det går stadig raskere å plukke bringebær i hjemmehagen. Gårsdagens fangst var bare på halvannen liter, men flotte bær. Har håp om deilige desserter i flere uker framover!